Høringskonferanse – «Ta hele Nordland i bruk»

27. januar la det såkalte Nordlandsutvalget frem sin rapport, som blant annet konkluderte med at de tre høgskolene i Nordland burde slås sammen. Dette har skapt mye debatt, og alle tre høgskolestyrene har sagt nei til denne fusjonen. 31. mai ble det avholdt høringskonferanse om denne rapporten på Quality Grand Hotel Narvik.

Dårlig informasjon fra Kunnskapsdepartementet(KD)
I sin høringsuttalelse kritiserte Studentparlamentet i Narvik(SPiN) KD for behandlingen av denne saken. Ingen av de lokale studentdemokratiene ble invitert til å delta i høringsprosessen, noe SPiN mener burde være en selvfølge i en slik sak.
Nok en gang må SPiN komme med sterk kritikk av KD sin behandling. Selv om høringskonferansen finner sted i Narvik har ikke SPiN fått invitasjon til å delta, og i tillegg har det vært meget begrenset informasjon på KD sine nettsider. Gjennom bakveier har SPiN fått tak i programmet til konferansen og fikk på denne måten meldt seg på i tide. Det har også kommet SPiN for øre at heller ikke Studentenes Landsforbund har mottatt invitasjon til høringskonferansen.
SPiN ser seg også enig med Rune Edvardsen (Narvik AP) og Aage Frantzen (NITO) med at høgskolestyrene og flere av de store aktørene i næringslivet i fylket burde vært invitert til denne høringskonferansen.

Fusjon eller ikke fusjon, det var spørsmålet
Debatten i forkant av denne høringskonferansen har i hovedsak dreiet seg om fusjon eller ikke fusjon. Det var helt klart under konferansen at det ikke var stemning for fusjon. At fusjonsplanene mellom HiHarstad, UiTromsø og HiFinnmark har strandet hjelper vel ikke på i denne retning.
Den eneste aktøren som sto frem med klar støtte til fusjon av de tre høgskolene i Nordland var Nordland fylkeskommune.

Samfunnskontrakt
Tidligere i år lanserte Tora Aasland begrepet samfunnskontrakt. En utdypning av dette begrepet ble gitt på konferansen:
Samfunnskontrakten skal
– se prosesser over tid (gjerne 5-10 år)
– se ut over fylkesgrensene
– involvere aktører utover KD og universitets- og høgskoleinstitusjonene
– bidra til å identifisere både hva institusjonene skal gjøre, og hva de ikke skal gjøre
Samfunnskontrakten ble meget godt mottatt i salen, og alle som snakket om den var positive. Statsråden gjentok også at institusjonene i Nord-Norge skal være piloter i utviklingen av samfunnskontrakter.

NHO
Edel Storelvmo, regionsdirektør i NHO Nordland er en av personene som har deltatt i utvalget. Under konferansen snakket hun derimot ikke på vegne av utvalget, men om NHO sitt syn på «Mennesker, kunnskap og kompetanse» i Nordland. Storelvmo trekker frem Nordland som motoren i nordnorsk industri, med begrunnelse at omsetningsvolumet vokser raskere enn i landet forøvrig, ca. 120 mrd i 2010, og at eksporten de siste årene nærmest har eksplodert.
Likevel trekker hun frem en del tall som stiller Nordland i en vanskelig situasjon. Andelen av befolkningen med høyere utdanning går ned sammenliknet med landet forøvrig, og at andel sysselsatte med høyere utdanning spesielt innenfor naturvitenskapelige- og tekniske fag er mye lavere enn i resten av landet.
Storelvmo mener utfordring #1 er å sikre tilgang på relevant arbeidskraft. 
Til slutt avslører hun at NHO jobber med å fullføre et policydokument som vil si at Narvik og HiN må være det naturlige senteret for høyere teknologisk utdanning i Nord-Norge.

Rektorene har ordet
Rektorene fra Narvik, Bodø og Nesna holdt hvert sitt innlegg hvor de dro frem utfordringer og samarbeidspunkt. Disse tre rektorene har møttes jevnlig siden utvalget la frem sin rapport, og institusjonsstyrene har også avholdt et felles styreseminar.
Arne Erik Holdø, Narvik
– HiN utdanner de aller fleste kommuneingeniørene i de to nordligste fylkene, og kan dermed ikke ses på som viktig bare for Nordland fylke
– Randsoneinstitusjoner er viktige. For HiN vil dette si NORUT Narvik og KoRus Nord
– HiN er med på å skape ny industri i regionen blant annet ved samarbeid med Forskningsparken i Narvik og NORUT
– Ønsker seg en MBA (master business and administration) i teknologi i samarbeid med Bodø
– Har nettbaserte tilbud på ingeniørutdanningen, med studiesentra i gang eller planlagt på følgende steder; Hammerfest, Finnsnes, Vesterålen, Lofoten, Bodø og Mo i Rana
Pål Pedersen, Bodø
– Var usikker på om konklusjonene var en god idè
– Utfordringene er reelle, hva kan vi gjøre?
– Har på rektormøtene klart å identifisere noen samarbeidsområder
– Med hjelp fra fylkeskommunen og departementet skal det la seg gjøre å opprette desentraliserte studiesteder
– Støtter en PhD i Teknologi i Narvik
Helge Larsen, Nesna
– Kompetanseheving i Nordland nødvendig
– «Where you stand depends on where you sit» vs «Where you stand depends on how you choose to see it»
– Tilgjengelighet og tilstedeværelse viktig
– Studiested lokalisert på Helgeland viktigere enn institusjonstilhørighet
– Ønsker å styrke RHU (Råd for Høyere Utdanning i Nord-Norge)
– Satser på å avholde felles styreseminar med Bodø og Narvik en gang i halvåret

Universitetet i Tromsø følger godt med på prosessene i Nordland
Jarle Aarbakke, rektor UiTromsø, kunne meddele forsamlingen at fusjonsplanene mellom HiHarstad, HiFinnmark og UiTromsø er lagt til side. Institusjonene vil fortsette det tette samarbeidet, med trykk på arbeidsdeling, noe han mener er det vanskeligste punktet i begrepet SAK (Samarbeid, Arbeidsdeling og faglig Konsentrasjon). Aarbakke berømmet også Nordland fylkeskommune for at de bryr seg om høyere utdanning.
Avslutningen på Aarbakkes innlegg lar jeg stå som et rent sitat: «Det er ikke hver dag statsråd og statssekretær reiser ut av Oslo. Sammen. Det viser at dette er en tung og viktig sak.»

Statsrådens oppsummering
Konferansen ble avsluttet med oppsummering av statsråd Tora Aasland. Her sier hun at KD fortsatt vil være begeistret over samarbeid, og at KD fortsatt vil bry seg. Om prosessen sier hun at den har utløst debatt og kreativitet, noe jeg må si meg enig i, selv om samfunnsdebatten for det meste har gått rundt selve fusjonsspørsmålet. Til HiNarvik sier hun at de bør ta et godt steg sørover før de ser nordover. Med dette vil jeg tro at hun mente at HiNarvik burde utvikle løsninger for ingeniørutdanning også i sørfylket.
Statsråden er klar på at arbeidet med punktene i den såkalte hurtigruteinnstillingen må starte snarest: «Sett igang med arbeidsgrupper, jeg vil ha noen i løpet av året og noen til neste år».

Hurtigruteinnstillingen
4 punkter vedtatt på felles styreseminar på hurtigruten 11. mai
– Felles studietilbud både på program- og emnenivå
– Hvordan organisere og bygge desentraliserte studiesentra
– Å utvikle tverrinstitusjonelt samarbeid når det gjelder infrastruktur og administrative tjenester
– Å utvikle insentivordninger for å fremme ideer i SAK-tiltak fra studentene, institusjonene og det lokale næringsliv.

Reklame

Drømmetall for Høgskolen i Narvik

Onsdag 28. april offentliggjorde Samordna opptak sine første søkertall for høsten 2010. I forhold til fjorårets tall er antall søkere på landsbasis stabilt, med en liten negang på godt under en prosent. Det kan ikke sies om Høgskolen i Narvik sine mildt sagt hyggelige tall. Forrige uke kunne jeg gjengi en pressemelding fra HiN som fortalte om 229 søkere til de seks masterstudiene innen teknologi (tidligere kalt sivilingeniør). Denne ukes tall er minst like bra!

40% økning
HiN, med en samlet studentmasse på 1200-1300 studenter, har hele 1076 førsteprioritetssøkere til høstens opptak. Dette inkluderer også lokalt opptak og internasjonale studenter. Det er en økning på utrolige 40% fra ifjor på samme dato. Rektor Arne Erik Holdø uttaler følgende i en pressemelding fra HiN:
– Vi er svært fornøyde med årets utvikling. Dette er ikke bare positivt for Høgskolen i Narvik, men også for rekrutteringen til byen. Tallene viser også at vi gjør mye riktig og det gir oss motivasjon til å forsterke og utvikle det arbeidet vi gjør og står overfor. Vi er i ferd med å befeste vår posisjon som den teknologiske høgskolen i Nord-Norge, og det vil nødvendigvis gi resultater.

Satser på rekruttering
I år har HiN endret på markedsførings- og rekrutteringsstrategien, og økt satsingen på dette feltet. Blant annet har det vist seg ved stor interesse på de store utdanningsmessene hvor høgskolen har fornyet seg og på den måten bedre rettet seg mot dagens ungdom.
På en av disse messene ble sågar HiN sin stand, på tross av sin relativt lave størrelse, kåret til beste stand av Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet (NTNU).

Nettopp oppsatt stand på utdanningsmesse

Hvordan fordeler tallene seg?
Økningen på bachelorprogrammene er meget god, men det som helt klart skiller seg ut er søkningen til masterprogrammene, og da spesielt med tanke på internasjonale søkere. En god forklaring på dette er at HiN, med støtte fra studentparlamentet, kjører fem av seks linjer på engelsk fra høsten av. Dette gjør at de internasjonale studentene som ønsker seg til HiN ikke trenger å bruke ett år på norskopplæring før de kan ta fatt på sine tekniske studier.

Brutt ned i noe mer spesifikke tall, ser søkningen slik ut:
Totalt antall søkere til ingeniørutdanning: 307
Dette inkluderer nettbasert utdanning, Y-vei og tresemesterordning(TRES)
Totalt antall søkere til masterstudier: 229
Inkluderer internasjonale søkere
Totalt antall internasjonale søkere, uavhengig av linje: 148
I tillegg er det god søkning på sykepleierutdanningen, økonomi og administrasjon, forkurs og på etter- og videreutdanningskursene skolen tilbyr.

Omprioriteringer og endelig opptak
Fortsatt er det veldig usikkert hva som blir det endelige opptaket. Søkerne kan omprioritere sine ønsker helt frem til 1. juli, men det kan like gjerne bli flere førsteprioritetssøkere til HiN enn færre.
Videre er hovedopptaket 20. juli, og da har søkerne en uke på seg til å eventuelt godta sitt tilbud om plass.
Restetorget starter samme dag som hovedopptaket, og lokalt etterfyllingsopptak starter 5. august.
Endelig statistikk er ikke mulig å få før etter frist for innbetaling av semesteravgift, men ved skolestart til høsten skal det meste være klart.

Norsk studentorganisasjon (NSO)

Endelig er de to nasjonale studentorganisasjonene i Norge slått sammen, og Norsk studentorganisasjon er stiftet. 1. juli er datoen den skal virke fra, så frem til det må man forholde seg til «de gamle»; Studentenes Landsforbund (StL) og Norsk Studentunion (NSU).

Foreløpig finnes ingen logo for Norsk studentorganisasjon (NSO), derfor bruker jeg logoen for Stiftelsesmøtet

Historikk
NSU
– Stiftet 1936
– Ca. 93 000 medlemmer ved 6 universitet og 7 vitenskapelige høgskoler.
StL
– Stiftet 1996
– Ca. 100 000 medlemmer ved 31 statlige og private høgskoler

Helt siden året før Universitetsrådet og Høgskolerådet slo seg sammen til Universitets- og Høgskolerådet i 2000 har det vært jobbet med denne sammenslåingen, og det måtte tre ganger opp til StLs Landsmøte og NSUs Landsting før begge organisasjonene stemte for med høyt nok flertall.
Faktisk har det vært flertall i alle avstemninger, men i første forsøk i 2000 nådde ikke NSU opp til sitt mål om 4/5 flertall. I 2007 var det StL sin tur til å havne rett under sitt mål på 3/4 flertall, men etter dette forsøket ble det umiddelbart satt igang arbeidet med neste forsøk, og året etter ble nytt forhandlingsutvalg satt ned.
På StLs Landsmøte i 2009 ble sammenslåingen enstemmig vedtatt, helgen etter NSUs Landsting hadde sagt klart ja på samme punkt.

Stiftelsesmøtet (SM)
Stiftelsesmøtet ble avholdt 22. -25. april 2010, med selveste HM Kronprins Håkon Magnus som æresgjest.
Over 400 deltakere, hvorav rundt halvparten delegater var samlet i Oslo Kongressenter for denne viktige begivenheten.

Navn på organisasjonen var første sak på møtet, og her er resultatet:
Norsk: Norsk studentorganisasjon, forkortet NSO
Engelsk: National union of students in Norway, forkortet NUS-Norway
Samisk: Samisk navn ble ikke vedtatt under møtet, men skal vedtas på første landsstyremøtet etter råd fra en sakkyndig komite.

I forkant av møtet bekymret flere av delegatene seg for at det skulle være stor politisk uenighet mellom de to organisasjonene. Til tross for en del forskjellig politikk på en del punkter var det ikke noe klart skille mellom gamle StL-ere og NSU-ere på noen av sakene. Uenighetene gikk ikke mellom, men på tvers av, alle mulige slags grupperinger, og dette lover veldig godt for den nye organisasjonen. To sterke politiske leire ville ført til en vanskelig start for NSO, men dette ser heldigvis ikke ut til å være et spørsmål verdt å dvele med.
Det som helt klart skiller NSU og StL er de organisatoriske tradisjonene, men med en god blanding av eksisterende løsninger vil det nok ikke ta lang tid før nye tradisjoner har satt seg.

Gaver til NSO
Foreløpig brukes http://stlognsu.no/ som nettside for NSO, men dette er kun i en overgangsfase. Samskipnadsrådet var så raus at de ga domenet student.no til NSO, og mye tyder på at dette vil bli tatt i bruk som hjemmeside i løpet av året.
Av andre gaver verdt å nevne var LOs gave til kontoret: 1 års abonnement på frukt. 5 kilo hver mandag, levert på døren.

Asketrøbbel
Vulkanen Eyafjallajökul på Island skapte mye hodebry og ekstraarbeid i forkant av SM. På grunn av faren for utbrudd ble det gitt beskjed til alle delegasjonene som opprinnelig skulle fly til Oslo at de måtte sjekke alternative reiseruter. Noen tok skikkelig av, mens andre hadde mer is i magen.
– Bodødelegasjonen kjørte ned til Trondheim for så å busses sammen med (sør)trønderbataljonen videre sørover.
– De fleste på vestlandet valgte buss og/eller tog
– Tromsødelegasjonen tok hurtigruta(!) til Trondheim og tog derfra, noe som resulterte at de ikke kom frem før etter møtet hadde startet. Tenker ‘hurtig’ ikke er det ordet de vil forbinde med denne reiseruta i etterkant.
– Narvikdelegasjonen var av de som hadde is i magen, og satset på fly. Alternativet ville vært over ett døgns reise før ankomst i Tigerstaden.

Mediauttalelser og filmer
Hilsningstaler, filmer laget for møtet og mediauttalelser kan finnes på følgende sider:
http://www.youtube.com/norskstudentorg
http://stlognsu.no/?page_id=474 – Bilder og video
http://stlognsu.no/?page_id=700 – Medieklipp

Rekordtall for Høgskolen i Narvik

Antall søkere til masterprogrammene ved Høgskolen i Narvik (HiN) har hatt en formidabel økning sammenlignet med samme periode i fjor. Totalt sett er økningen på 53 %, og tar man de internasjonale studentene med i betraktningen er økningen på hele 62 %. Dette viser de foreløpige tallene fra lokalt opptak per 16. april.

– Vi har hatt en fin økning siden 2008, men årets statistikk utmerker seg, sier studiesjef Stig Sandberg.

Samtlige masterstudier viser positiv fremgang med totalt 229 søkere, hvorav 65 er utenlandske søkere.

Årsak
Det er nok flere årsaker til den positive trenden, og HiN vil evaluere årets opptak først når studieåret for 2010/2011 starter. – Vi vil avvente og se de endelige søker- og opptakstallene før vi evaluerer inneværende år i forhold til rekruttering, sier Sandberg, som påpeker at man kan søke via lokalt opptak så lenge det er ledige plasser.

Masterstudier på engelsk
– Det vi kan si er at fem av de seks masterstudiene er lagt om fra norsk til engelsk fra kommende høst, noe som vi mener er en stor årsak til at spesielt søkertallene fra utenlandske studenter har økt såpass mye som med vel 90 % fra i fjor, sier Sandberg. Faglige nettverk og relasjoner i utlandet, spiller også en svært viktig rolle i rekrutteringsarbeidet overfor utenlandske studenter, påpeker Sandberg.

Høgskolen i Narvik mener omleggingen er en naturlig utvikling i forhold til internasjonaliseringen, og tror også at norske studenter vil nyte godt av dette gjennom å beherske teknisk engelsk språk når de entrer arbeidsmarkedet etter endt masterutdanning.

Økte ressurser til markedsføring
I stadig økende konkurranse med andre utdanningsinstitusjoner, har Høgskolen i Narvik også satt av større ressurser til markedsføring sammenlignet med tidligere. – Det er gjort flere grep innenfor området markedsføring og informasjon ved HiN. Dette har nok også hatt en positiv effekt på søkertallene gjennom at vi har vært mer synlige, og mer synlig på forbrukerens premisser, sier Sandberg.

For utfyllende informasjon kan følgende kontaktes:
Studiesjef Stig Sandberg
Mobil 976 65 117

Hentet fra pressemelding fra HiN