Archive for mars 2009

Gratulerer Høgskolen i Bodø

mars 27, 2009

Studentparlamentet i Narvik gratulerer Høgskolen i Bodø med sin fjerde akkrediterte doktorgrad. Dette betyr at høgskolen nå kan søke om universitetsstatus, og kan bli det andre universitetet i Nord-Norge.

Master i teknologi – undervisning på engelsk

mars 17, 2009

Høsten 2008 hadde Studentparlamentet i Narvik (SPiN) følgende vedtak vedrørende undervisning på engelsk:

«Studentparlamentet ønsker at flere fag innen ingeniørutdanningen blir undervist på engelsk. Dette gjelder i hovedsak fagene på masternivå, men det kan også være fordelaktig med mer fag på engelsk i bachelorutdanningen.»

I all hovedsak var det to store grunner til dette vedtaket;
-lettere å rekruttere utenlandske studenter
-stadig økende bruk av engelsk som arbeidsspråk i teknologimiljøer

«Import» av studenter
I NOKUTs Ingeniørevaluering (september 2008) ble internasjonaliseringsnivået på norske ingeniørskoler slaktet.
Det finnes mange grader av internasjonalisering, men de mest synlige og lettest å måle, er studenter fra Norge som velger å studere i utlandet, og utenlandske studenter som velger å ta sitt studie i Norge. For få studenter velger å flytte til Norge for å studere, og SPiN ønsker å gi disse et godt argument for å komme til Høgskolen i Narvik; undervisning på engelsk.
Fra før har vi et godt norsk- og samfunnsfagskurs for studenter på plass, og det ønsker vi fortsatt å ha, men for de studentene som ikke ønsker å tilbringe et ekstra år i Norge bør det være et alternativ.

Engelsk som arbeidsspråk
Man møter ofte kommentarer om at en del av de norske studentene vil velge bort mastergraden om den ikke tilbys undervist på norsk. Dette er nok rett, men slik som utviklingen i verden er i dag, er disse studentene uansett nødt til å lære seg en del engelsk for å kunne fungere godt hos sin fremtidige arbeidsgiver. Flere og flere teknologibedrifter går over til engelsk som arbeidsspråk. Noe av grunnen er at det er mange utenlandske arbeidstakere i disse bedriftene. I tillegg kommer det faktum at disse bedriftene opererer i et globalisert samfunn, ikke bare innenfor norges grenser.
Det er nok et fåtall av ingeniører og sivilingeniører som ikke vil kunne trenge engelskkompetanse om 5 år. Da er det naturlig at de nyutdannede allerede har gjort seg kjent med faguttrykkene og fagsjargongen på skolen, slik at de slipper å lære det seg i etterkant.

Godnyhet
Nå har det kommet signaler fra vår nye rektor om at det skal tilbys 4 mastergrader på engelsk fra høsten 2009. Det er også et uttalt mål at alle masterutdanninger innen teknologi skal tilbys på engelsk innen 2010.
SPiN applauderer valget rektor har gjort, og ser frem til et videre godt samarbeid om dette og andre temaer på Høgskolen i Narvik.

Vinterfestuka i Narvik

mars 10, 2009

Fransk Festival
Årets ”happening” i Narvik er den tradisjonsrike Vinterfestuka, eller VU blant kjentfolk. Det hele startet med ”Fransk Festival” i 1956. Bakgrunnen for dette var at det i årene etter krigen kom mange turister til Narvik, og da spesielt franske fremmedlegionærer. De hadde vært her og kjempet mot de tyske troppene i starten av andre verdenskrig, og vært de første til å beseiret den tyske krigsmakt. Det ble sågar kalt opp en plass etter Narvik i Paris: ”Place de Narvik”.

Dette er også bakgrunnen til at Frankrike ofte er representert i VU, med både turister, krigsskip og den franske ambassaden.

Vinterfestuka
To år etter det hele startet ble fokuset snudd fra andre verdenskrig og fransk innflytelse over til det som er hovedgrunnen til at Narvik er den byen den er i dag. Malmtransport over fjellet fra Kiruna, og rallarene som sørget for byggingen av Ofotbanen som gjorde denne transporten mulig.

Årets VU er den 54. i rekken og fra den spede begynnelse i 1956 har festivalen vokst, og dekker nå 10 dager proppfulle av kultur og andre innslag. Stiftelsen Vinterfestuka har et budsjett på 4 millioner, men i tillegg til dette er det mange aktører som sørger for at dette blir en uke du aldri glemmer.

Rallar og Svarta Bjørn
Sentralt i vinterfestuka er rallaren og Svarta Bjørn. Rallar er betegnelsen på anleggsarbeiderne som arbeidet på Ofotbanen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Et populært hodeplagg under VU er den såkalte rallarhatten. Alle narvikinger med respekt for seg selv har en slik hatt, og bærer den på hodet under hele VU, gjerne sammen med rallarantrekk.

I en periode jobbet det en kvinne ved navn Anne Rebecka Hofstad som kokk for rallerne. Som 20-åring hadde Anna Rebecka ansvaret for brakka og arbeidslaget på opptil 15 mann. Hun kokte, vasket, bakte, skaffet brensel og vann midt i ødemarka. Dette var en strevsom jobb under vanskelige og primitive forhold. Hennes virke og person er blitt til en legende.
Det finnes mange myter rundt Anna, blant annet skal hun ha blitt drept av en annen kokke. Det som er mer trolig er at Anna døde av tuberkulose i 1902. Navnet Svarta Bjørn skal det etter sigende være en same som la på henne på grunn av hennes styrke og hennes mørke hår.

Studentaktiviteter i VU
Også studentene er godt representert under VU, og har flere innslag med lange tradisjoner i tillegg til noen mer ”moderne” innslag. Her følger en liste over de største studentaktivitetene denne uken:
– Sprellemannsprisen.
Denne prisen deles ut til enkeltpersoner, lag eller foreninger som utmerker seg i sitt arbeid for barn og unge i Narvik kommune.
– Radio Stroganoff
I 1973 startet studenter i Narvik opp en piratradiostasjon som de kalte Radio Stroganoff. Piratradioen hadde bare sendinger under VU de første årene. Året etter oppstarten sendte Stroganoff i stereo, og var dermed ute i stereo før rikskringkastingen. I 1982 fikk studentradioen sendekonsesjon, og endret 7 år etter navn til Narvik Teknikerradio. Radio Stroganoff fortsatte imidlertid sine sendinger under eget navn hver gang VU var merket av i kalenderen.
– Origo
Studentavisa i Narvik har fått navnet Origo, og har i tillegg til egen nettavis også en papirutgivelse i året. Og selvfølgelig er denne utgivelsen lagt til vinterfestuka. I år, som de siste år, kommer Origo som innstikk i lokalavisa Fremover, men er også mulig å få tak i på sentrale steder i byen.
– Pokerturnering
Hvem blir ny narvikmester i Texas Hold’em? Svaret får du på Høgskolen i Narvik under VU.
– Rebusbilløp
Ellevilt rebusløp rundt i byen med priser bl.a. til beste kostyme og beste idealtid. På mange av postene må også gruppene utføre en oppgave som for eksempel lengste kleslenke. Også viktig å huske på at alle kan bestikkes!
– Studentkroa Tekniker’n
Studentkroa arrangerer vinylaften begge lørdagene i tillegg til St. Patrick’s Day og egen VU-quiz.
– VU Pins
Hvert år i mange titalls år har det vært produsert det VU-pins i messing med påtrykt årstall av studentersamfunnet. I år stiller vi igjen opp, og lager pins med malmvognmotiv. Disse pinsene er svært ettertraktet til VU-bekledningen.

Årets fest starter fredag 13. mars og varer til søndag 22. mars.

Frafall fra høyere utdanning

mars 3, 2009

Som alle andre høyere utdanningsinstitusjoner er det høyt frafall også ved Høgskolen i Narvik. Spesielt høyt er frafallet innen ingeniørutdanningen, hvor NOKUTs ingeniørevaluering viser at hele 51% av de opptatte studentene faller fra før de har fått godkjent bachelorgrad.

Konsekvensene av frafall er mange, både samfunnsmessige, for utdanningsinstitusjonene og rent personlige.
En student som ikke fullfører sin grad vil stå igjen med store lån uten noe papirer å vise til. Dette kan føre til store økonomiske problemer i fremtiden, samt generelle vansker med ting som bil- og boligkjøp.
For samfunnet vil det bety en person mindre til å ta seg av de oppgavene en trenger høyt utdannede folk til. Dette kan i verste fall føre til utflagging av norske bedrifter, og høyere arbeidsledighet.
Institusjonene taper penger på lavere studiepoengproduksjon, og med de lave marginene utdanningsinstitusjonene har i dag er det stor fare for at dette igjen resulterer i dårligere kvalitet på undervisningen.

Dette problemet ønsker Studentparlamentet i Narvik å ta tak i, og foreslår følgende tiltak for å begrense frafallet på Høgskolen i Narvik (HiN):
-Øke stillingsprosenten til sosialrådgiver fra 50% til 100%. Flere undersøkelser viser at studenter sliter mer med psykiske helsespørsmål enn befolkningen i Norge generelt. Sosialrådgiveren på HiN har veldig mange henvendelser fra studenter som trenger å snakke om sine problemer. Bare det å ha noen å snakke med kan gjøre at disse studentene holder seg på skolen i stedet for å langsomt skli i fra, og til slutt falle helt bort fra undervisningen.
-Gi alle studenter en faglig mentor som kan veilede de på det rent faglige. Dette systemet har vært utprøvd på HiN, men fungerer ikke ideellt i dag. Grunnen kan være at studentene ikke blir innkalt til møter, eller at den personen de har fått tildelt rett og slett ikke vet hvordan han skal gå frem for å veilede studentene. Det er også ønskelig å opprette «basisgrupper» på ingeniør- og økonomiutdanningen slik de har gjort det på sykepleierutdanningen. En basisgruppe består av et lite antall studenter (ca 10) som sammen med noen ansatte på instituttet både tar opp faglige ting og også holder sammen på det sosiale plan.
-Innføre relevant praksis på ingeniør- og økonomiutdanningen. Manglende motivasjon er noe som ofte kommer frem når man snakker om frafall fra høyere utdanning. Grunnen til manglende motivasjon er ofte at studentene ikke klarer å se sluttresultatet av studiene sine. Innføring av relevant praksis allerede i første studieår vil sørge for å heve motivasjonen til studentene. I tillegg er det ønskelig med praksis også senere i studieløpet for å heve kvaliteten på studiet. Flere arbeidsgivere har uttalt at de vegrer seg for å ta inn nyutdannede studenter fordi de ikke har arbeidserfaring innen yrket, noe som tilsier at det er behov for mer praktisk tilnærming i studiet.

Redusering av frafall innen høyere utdanning burde være topp prioritet hos alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning, så vel som hos kunnskapsdepartementet og studentorganisasjoner.