Jonas Gahr Støre på Høgskolen i Narvik

Onsdag 26. august besøkte utenriksminister Jonas Gahr Støre Høgskolen i Narvik. Grunnen til besøket var ikke generell valgkamp, men for å snakke om nordområdepolitikk. Over 200 studenter, ansatte ved høgskolen og andre besøkende fra Narvik var tilstede.

Gahr Støre innledet med å si at selv om han ikke var på valgkampbesøk, så var det viktig å bruke stemmen sin, enten det var en stemme til AP eller andre parti. Som utenriksminister ser han mange som ikke har muligheten til å stemme ved demokratiske valg, og som er prisgitt en diktator som sitter til han dør. Stemmerett er en dyrekjøpt verdi, som er viktig å bruke.

Vi er midt i nordområdene, vi er i sentrum i Norge, i Europa og globalt, kunne Støre fortelle videre. Forandringer i samfunnet gjør nordområdene strategisk viktig. Dette baserer Støre på 3 drivere:

-Klima. Klimaforandringene vises først i arktiske strøk, og om en skal kunne forberede seg på hva som kommer også sørover på kloden må en rette øynene mot nordområdene. 

-Transport. Varmere klima har ført til at iskappen har trukket seg tilbake, og det er nå mulig å seile seile fra Europa til Asia via nordøstpassasjen. Båttransport fra Rotterdam til Yokohama som går nord for Russland sparer 40% tid, og dermed også miljøet, enn ved å seile tradisjonelle ruter.

-Ressurser. Flere ressurser blir tilgjengelige, hovedsakelig olje og gass, men også mineralutvinning på havbunnen er aktuell. Det kan også være verdt å nevne at ca 25% av jordens gjenværende olje og gass anslås å ligge i nordområdene.

Disse driverne gjør at alle land ser mot nordområdene, og det gjør det veldig viktig for Norge å vise nærvær, aktivitet og kunnskap.

Satsing på nordområdene er et generasjonsprosjekt, sier Støre, og samenlikner med barnehagereformen. Selv om det ikke var lett å få til barnehagereformen, var det i alle fall basert på enkle regnestykker. Vi har så og så mange barn som trenger barnehageplass, da trenger vi så og så mange bygg, og ansatte til å drifte dette. Med nordområdene er det ikke like enkelt, det er et mye mer komplekst tema.

Selv om det for noen kan virke som om det satses for lite på nordområdene, pågår det mange prosjekt som er basert på de tre store driverne.

Regjeringen har de siste år gitt forskningsrådet 600 mill årlig til nordområdesatsing. Utenriksdepartementet satser også på internasjonal havrett og georett i nordområdene. Videre trekker han frem åpningen av Nordområdesenteret i Bodø, og rapporten Barents2020.

Etter foredraget på høgskolen dro Gahr Støre ned til et av kjøpesentrene i byen i offisielt valgkampærend, eller med andre ord skal han dele ut roser. Men før dette ble det tid til en del spørsmål fra salen, hvor både sikkerhetspolitikk, nordområdepolitikk og studentpolitikk var tema. Videre i denne bloggposten skal jeg referere en del av spørsmålene:

Spørsmål:
Er oljeutvinning i Nordland rasering av eksisterende verdiressurser?
Svar:
I 40 år har AP gått frem på kunnskapen vi har. Per dags dato er det ikke nok kunnskap vedrørende oljeutvinning på feltene Nordland6 og Nordland7. Før en avgjørelse kan tas må mer kunnskap om forskjellige konsekvenser være tilstede. Når det er sagt må det også sies at den største trusselen i dag ikke er utvinning i seg selv, men skipstransporten av olje.

Spørsmål:
25% av resterende olje/gass ressurser ligger i Barents/Arktis. Om USA/EU ønsker å ta opp disse ressursene, ser du noen geopolitiske/sikkerhetspolitiske spørsmål ved dette?
Svar:
Nordområdene er et stort område hvor Norge kun har råderett over en liten del. Rundt halvparten av disse områdene ligger under russisk kontroll.
EU/USA kan ikke gå mot aktuelle kyststaters suverene beslutninger. Det finnes et robust regelverk til håndtering av slike spørsmål.

Spørsmål:
Infrastrukturen i Nord-Norge er dårlig sammenliknet med de sørlige fylker. Veldig mange ønsker seg en jernbane i nord, slik at reisetiden mellom byene kan kortes ned. Vil vi få jernbane i nord?
Svar:
Det er nasjonal transportplan som styrer dette, men det ligger ikke noe i nåværende transportplan om jernbane i nord. Noe som er mer aktuelt er jernbane øst-vest (f. eks NEW), hvor utviklingen har kommet langt de siste år.

Spørsmål:
Ser du noen utenrikspolitiske konsekvenser av StatoilHydros oljesandprosjekt i Canada?
Svar:
Nei. StatoilHydro opererer innenfor nasjonal lovgivning i Canada.

Spørsmål:
Hvor viktig for deg er det at Mjølner rykker opp i 2. divisjon?
Svar:
Jeg har ikke noe følelsesmessig forhold til Mjølner.

Spørsmål:
Nesten alle parti på stortinget har uttalt at de er for 11 måneders studiestøtte. Når tror du dette kan bli innført?
Svar:
Jeg er helt klart for 11 måneders studiestøtte, men når det kan bli innført er vanskelig å svare på. Uansett når dette måtte skje må man være klar over viktigheten av å føre en ansvarlig og nøktern politikk. Bruker vi for mye penger på en ting, kommer regningen et annet sted.

Jonas Gahr Støre kan følges på http://twitter.com/Jonas_ap

Reklame

Utredning om høgskolesektoren i Nordland

Denne høsten skal et utvalg se på fremtiden for høgskolesektoren i Nordland. Noe de garantert da vil komme med anbefalinger om, er hvilke institusjoner som bør samarbeide tettere eventuelt fusjonere. Slik som gruppen er satt sammen, kan det godt tenkes at konklusjonen vil bli at høgskolene i Nesna og Narvik bør slå seg sammen med Høgskolen i Bodø.

Høgskolen i Bodø står som kjent på dørstokken til NOKUT med sitt universitetsønske, og det er vel lite som tyder på at de ikke får innvilget søknaden sin. Hva vil dette bety for de to mindre institusjonene?

Jeg skal i denne bloggen ikke peke på faktorer angående Høgskolen i Nesna, men kun se på forhold som angår Høgskolen i Narvik.

Høgskolen i Narvik står overfor et vanskelig valg. Skal vi fortsette som frittstående institusjon, eller skal vi søke samarbeid/fusjon med en annen større institusjon? Uavhengig av utvalgets konklusjon må HiN komme med sine ønsker for de neste årene. Slik jeg ser det, er det i all hovedsak 4 valg som er mulige:

1. Fortsette som egen institusjon
I dag har høgskolen en presset økonomi, men har satt igang en del tiltak som vil forbedre situasjonen fremover. Problemet med å fortsette alene er at Universitetet i Tromsø mest sannsynlig vil utvide sin satsing på teknologi, og kan dermed ta mye av markedet til Høgskolen i Narvik. Om HiN skal fortsette videre som en selvstendig utdanningsinstitusjon må det komme flere og bedre samarbeidsavtaler med de andre institusjonene i vårt hovednedslagsfelt.
En viktig grunn til å fortsette som egen institusjon er selvfølgelig at vi selv kan bestemme hvilke utdanninger som kjøres her. En slik luksus forsvinner ved en eventuell fusjon.

2. Fusjon med Universitetet i Tromsø
En fusjon nordover vil mest sannsynlig sikre teknologisk utdanning i Narvik. Et annen positivt element med denne fusjonen vil være samarbeid over fylkesgrenser, noe som i seg selv er positivt. En bakdel kan være at det blir mindre kontakt med Høgskolen i Bodø enn vi har i dag. Blant annet vil kanskje økonomiutdanningen vår forsvinne om ikke spesielle grep tas.

3. Fusjon med NTNU
En fusjon med NTNU vil styrke fagmiljøene våre på teknologisk side. En slik fusjon vil også mest sannsynlig sikre videre teknologisk utdanning i Narvik. Faren for at UiT skal «stjele» markedsandeler på teknologisiden vil nok bli noe mindre enn ved å stå alene på grunn av renomeet til NTNU som en teknologiinstitusjon.

4. Fusjon med Høgskolen i Bodø
Høgskolen i Bodø vil mest sannsynlig snart bli universitet, og det kan være nyttig om de ønsker å satse på teknologisiden. HiBo har pt ikke mye å tilføre HiN innenfor teknologi i forhold til de andre to universitetene, men står veldig sterkt innenfor økonomi. En kopling mellom økonomi og teknologi er ikke dum, men det spørs om det er grunn nok til å satse på en fusjon denne veien.

Vår sykepleierutdanning vil neppe bli veldig mye berørt av fremtidig struktur, men HiN ønsker å styrke seg her, med blant annet masterutdanning innen helse. Om dette blir mulig med en fusjon er vanskelig å si, men også uten fusjon ligger dette noen år frem i tid.

Hva vil så være det beste for Høgskolen i Narvik?
Min personlige mening er at alternativ 4, fusjon med Bodø, vil være det dårligste alternativet. Teknologi vil neppe bli prioritert i dette fremtidige universitetet, og Narvik vil lide mye av dette.
En fusjon med enten NTNU eller UiT vil kunne sikre teknologiutdanningene, og på forskjellige måter kunne bidra til vekst i det teknologiske miljøet i Narvik.

Det aller beste vil nok være å fortsette som egen institusjon, slik at vi selv får bestemme våre satsningsområder. Som nevnt over er det da helt nødvendig å inngå samarbeid med UiT med tanke på arbeidsdeling innen teknologifeltet. Det vil kanskje også være nødvendig med utveksling av fagpersonell, slik at begge institusjonene kan styrkes av samarbeidet.

Er dette mulig?
Ja, men det vil bli vanskelig. Min spådom er at det ender med fusjon. Grunnen til dette er basert på hvor vanskelig det er å få til samarbeidsavtaler her i nord. Dette gjelder både mellom institusjoner, byer, kommuner og fylker.

Utvalgets sammensetning:
Leder:
Inger Østensjø, rådmann Stavanger
Øvrige medlemmer:
Torunn Klemp, høgskolelektor HiSør-Trøndelag
Svein Kyvik, forsker NIFU-STEP
Rita Lekang, LO Nordland
Jann-Arne Løvdal, KS Nordland
Eivind Sommerseth, regionalkontakt Forskningsrådet
Edel Storelvmo, NHO Nordland
Øistein Svelle, studentrepresentant
Søren Fr. Voie, Nordland Fylkeskommune

På han igjen… Studiestart HiN

Tirsdag 11. august var det igjen duket for studiestart på Høgskolen i Narvik. Vel 40 faddere tok i mot de over 340 nye studentene som for første gang satte sine føtter i HiNs lokaler. Som seg hør og bør ble studentene ønsket velkommen av både rektor og ordfører, før de ble invitert på grilling med minikonsert i kantina.

Siste post på programmet denne dagen var en tur med fjellheisen, og sosialisering på fjellheisrestauranten. Uheldigvis skyet det til rett før ankomst på fjellet, så studentene fikk ikke nyte den flotte utsikten over byen og nærområdene.

Torsdag 13. august ble alle invitert på den årlige «Rombaksturen» som består av togtur til Katterat stasjon, fulgt av en fin gåtur ned til Rombaksbotn. Her ble de møtt med varme griller og konsert med Ståle og Trespa, et lokalt band.

Gjennom de tre ukene fadderordningen varer blir det arrangementer for de nye studentene nesten hver dag, med favoritter som; pub-til-pub runde, colourparty (farge signaliserer sivil status), klatring i klatrehallen, bowling og grilling i Ornesvika.

Studentparlamentet ønsker alle nye (og gamle) studenter velkommen til byen, og ønsker de lykke til med studiene!

The European Student Barometer

The European Student Barometer gjennomføres av trendence som igjen er en del av GTI Group. GTI Group er etter egne ord: «Europe’s leading publisher of graduate careers information.»

Høsten 2008 ble Studentparlamentet i Narvik(SPiN) kontaktet med spørsmål om å bli med i denne europeiske undersøkelsen. Vi takket selvfølgelig ja til dette, og distribuerte undersøkelsen blant våre studenter kort tid etter.

Undersøkelsen er delt i to hovedområder, og jeg vil formidle en del av resultatene under de forskjellige delene.

Generell info
Deltakertallet fra Narvik kan virke noe lite, men det er faktisk over 10% av studentmassen. Av de 137 som svarte på undersøkelsen tilhørte 113 kategorien ingeniør/IT-studenter. På landsbasis svarte 1037 at de tilhørte denne kategorien.

Deltakere:
Totalt: 196.019
Norge: 3237
Narvik: 137

Alder:
Narvik    24,4 år
Norge    23,7 år
Europa    22,8 år

Antatt lengde på høyere utdanning:
Narvik    4,8 år
Norge    4,9 år
Europa    5,5 år

Utdanning og evaluering av universitet
Under evaluering av skolen kommer det frem at studentene i Narvik er langt over snittet fornøyd med:

Fasiliteter    84,7% vs 67,7%
Forelesers tilgjengelighet og hjelpsomhet    82,3% vs 66,4%
Studentliv og aktiviteter på campus    75,9% vs 58,3%
Tilgjengelig bopel    70,8% vs 49,2%
Billig å bo    61,6% vs 46,3%

På veldig mange punkter ligger vi veldig nærme både det europeiske og det norske snittet, så de vil jeg ikke gå nærmere inn på.
På et par punkter lå vi derimot en del under spesielt Europa, men også noe under resten av Norge, noe som kan forklares med at vi er en liten høgskole.

Akademisk rykte    40,2% vs 72,6%
Rykte blant arbeidsgivere    38,4% vs 66,3%

På det siste punktet mener jeg helt klart at den gjengse student har en feil oppfatning av arbeidsgivernes syn på våre studenter, noe den store deltakelsen på vår Næringslivsdag er med på å bevise.

På en skala fra 1 til 7 ble også studentene bedt om å vurdere hele skolen under ett. Studentene i Narvik ga HiN en karakter på 4,9, noe som er helt likt snittet i Europa.

På spørsmål om studentene var interessert i å ta en mastergrad utenlands svarte 35,4% av HiN-studentene positivt. Dette er lavere enn snittet både i resten av Norge og i Europa, men veldig mye høyere enn tallet på de som faktisk reiser ut. Her er det potensiale til utveksling, så de nye avtalene om utvekslinger kommer godt med (jeg skal omtale disse avtalene i en senere blogg).
Når det gjelder ønsket destinasjonsland for en mastergrad utenlands er det overraskende nok mange som ønsker seg til Tyskland(26,3%). Foran Tyskland kommer USA og Storbritania med 44,7% og 42,1%
Om en snur på dette og ser på hvem som vil til Norge, er det polske studenter som ønsker seg mest hit, med 11,9%. 

Karriere
Generelt sett kan en si at studentene i Narvik er mer optimistisk enn resten av europeerne både når det gjelder tid før første jobb, antall søknader som skal til og hvor mange timer de må jobbe hver uke.

Hvor lange tror du det tar før du får deg jobb?
Narvik    3,3 måneder
Norge    2,9 måneder
Europa    4,2 måneder
Lavest: Russland    2,5 måneder

Antall jobbsøknader som skal til for å få jobb? (estimat)
Narvik    10,5 søknader
Norge    10,9 søknader
Europa    21,2 søknader
Lavest: Nederland    8,4 søknader

Forventet lønn i første jobb:
Narvik    €45 864
Norge   €43 813
Europa    €25 108
Høyest: Danmark €51 221

Ønsket antall uketimer:
Narvik    41,3 timer
Norge    43,3 timer
Europa    44,1 timer

Ønsket antall år i første jobb:
Narvik    6,3 år
Norge    6,3 år
Europa    5,0 år