Narvikstudent utvist fra landet på grunn av utdanningsvalg

NRK Dagsrevyen forteller tirsdag 27. oktober at en Narvikstudent har mistet oppholdstillatelsen, og dermed utvist fra Norge. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) begrunner hjemsendingen med at utdanningen kan misbrukes i Iran.

Utdanningsvalg grunn for utvisning
Studenten kommer fra Iran, og har studert Norsk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter i Narvik og hadde i høst planer om å starte på masterstudiet Satellitteknologi. Utdanningsvalget er altså årsaken til utvisningsvedtaket. Iran har i de siste år intensivert sin satsing på forskning innen atomkraft og -våpen. Dette satt i sammenheng med at studiet Satellitteknologi innebærer en del raketteknologi samt styringssystemer for raketter førte til at studenten ikke fikk fortsatt opphold i Norge.

Åpne studier
Alle studiene i Narvik er åpne studier i den forstand at pensumlister og emnebeskrivelser er tilgjenglig på nettet. PST viser slett forståelse for utdanningssystemet i Norge, så vel som i resten av verden når de nå sender en student hjem fordi de tror han kan misbruke sin kompetanse fra sine studier her i Norge.
En liten faktasjekk viser at veldig mange universiteter har all nødvendig informasjon angående sine studier på sine nettsider. Om noen fra «feil» land ønsker å utnytte dette for å studere emner som kan utnyttes til eksempelvis krigføring, er det ingenting som hindrer de i dette, verken ved Høgskolen i Narvik eller ved de fleste universitet ellers i verden.

Dårlig tidspunkt
Høgskolen i Narvik (HiN) har i de siste månedene gjort flere tiltak som vil gjøre det lettere for utenlandske studenter å studere i Narvik. 5 av de 6 masterlinjene innen teknologi lyses ut på engelsk til neste studieår, og det er gjort avtaler med flere universitet, blant annet Philadelphia University i Jordan. Spesielt avtalen med dette jordanske universitetet kan være i fare på grunn av denne utvisningen av en av HiNs utenlandske studenter. Philadelphia University tar inn studenter fra hele Midt-Østen, deribalnt fra Iran. Flesteparten av studentene på dette universitetet er faktisk utenlandske.

Hvilket signal sender Norges myndigheter ut?
I år er det ca 19.000 nordmenn som studerer i utlandet. Hvordan kan vi forvente at våre studenter blir behandlet når ikke vi tar vare på de studentene som kommer til Norge for å ta sin høyere utdanning.

Les mer om saken her:
Konkret sak ved Høgskolen i Narvik bidrar til nasjonal debatt! – Høgskolen i Narvik sine nettsider
Lik rett til utdanning? – Origo (Studentavisa i Narvik)
Iransk Satellittstudent kastet ut – NRK
Frykter iransk student skulle skaffe rakettinfo i Norge – Dagbladet
PST kastet iraner ut fra høgskolen – Avisa Nordland
PST kastet iraner ut fra romfartsstudier – Aftenposten
PST kastet iraner ut fra romfartsstudier – Stavanger Aftenblad
Kastet iraner ut fra romfartsstudier – Finnmark Dagblad
Justisdepartementet instruerte UDI om å nekte iraner oppholdstillatelse – Document.no
PST aksjonerte mot HiN-student – Fremover
Reagerer skarpt på at iransk student kastes ut – NITO
Iraner drømte om å bli romforsker – NRK
Stemplet som bombeforskere og kjeppjaget til Iran – Dagbladet

Reklame

Tora ustø på isen

«Studentene, studentene, studentene…» sa statsråd Tora Aasland fra talerstolen på landsmøtet til Studentenes Landsforbund i 2008.
Lurer på hva hun tenkte med det utspillet, for å høre på oss har hun ikke gjort. Tenker hun i det hele tatt på studentene når hun tar avgjørelsene sine?

Da Djupedal ble byttet ut, og Kunnskapsdepartementet ble delt mellom to statsråder var det mange som fikk forhåpninger om en bedre tid for høyere utdanning. Men det berømmelige hvileskjæret ble så vidt dekket inn før Tora viser seg veldig ustø på isen igjen.

Studentene ønsket økning av basisbevilgningene med 1 mrd.
Statsbudsjettet avslører at det ikke kommer et rødt øre mer i basisbevilgninger. På toppen av det hele inndras det midler som ble tildelt i revidert budsjett i 2008 og 2009. Disse midlene er økte midler etter hvileskjæret samt midler i forbindelse med den såkalte «krisepakken».

Studentene ønsket 11 måneders studiestøtte.
Dette er et punkt alle partiene er enige om, men det ser ut til at viljen til å love(eller var det lyve) er større enn viljen til å innføre. I statsbudsjettet var det som forventet ikke en økning til 11 måneder, men det var forventet en indeksregulering av studiestøtten. Reguleringen endte på latterlige 1,6%, noe som tilsvarer 140,- i måneden for studentene. Til sammenlikning forventes det en generell lønnsvekst på 3,5% i 2010. Større lønnsvekst ellers i samfunnet fører til en prisvekst på varer og tjenester som er høyere enn 1,6%, noe som igjen betyr at studentene faller ytterligere tilbake og lenger under fattigdomsgrensen.
Jeg skulle likt å se Aasland forklare den svake økningen på 1,6% i studiestøtten når folketrygdens grunnbeløp (G) ble justert opp med 4, 2%(!)

Studentene ønsket minst 1000 nye studentboliger, samt en økning i tilskuddssatsene
Siden studentene kom med dette kravet er det blitt kjent at veksten i studenttallet i Norge vil være betydelig de neste årene, med opp mot 80.000 flere studenter innen denne stortingsperioden er omme. Dette tilsier at behovet for studentboliger øker i tilsvarende grad. 1000 nye studentboliger i året er ikke nok.
I statsbudsettet ligger det 1000 nye studentboliger, men ingen økning av tilskuddssatsene.

2500 nye studieplasser…
… ble innvilget over årets statsbudsjett, men hva hjelper det når de eksisterende plassene ikke er fullfinansiert, og vi ikke har bolig til disse ekstra kroppene?
En økning av antall studenter som ikke er fullfinansierte via basisbevilgningen vil tilføye nok et sugerør i den nokså slunkne pengesekken til institusjonene. Og hva er det som kuttes når budsjettet blir stramt? Studiekvaliteten går ned blant annet som følge av færre lærerstyrte timer og færre laboratorieøvninger. Dårligere studiekvalitet fører igjen til dårligere studenter, som taper i konkurransen mot studenter fra andre land. 
«Kunnskapsnasjonen Norge» ligger som et Soria Moria slott i det fjerne. Alle ønsker seg dit, men ingen makter å finne veien.

 

Kilder: StL, Regjeringens nettsider, St.prop 1 (2009-2010)

Regjeringserklæringen – Høyere utdanning og forskning

Hva ønsker regjeringen å gjøre de neste fire år?

Høyere utdanning
Som ventet var regjeringserklæringen tynn når det gjelder høyere utdanning og forskning, spesielt på utdanningssiden. Riktignok ønsker regjeringen å øke basisbevilgningene, men dette er ikke for å dekke opp for nåværende mangler i systemet, men for å legge til rette for nye utdanninger. Trioen har også satt et mål om å bygge 1000 nye studentboliger i året, men med den forventede kraftige økningen i studenttallet, vil en så lav satsing bare forverre dagens boligproblem i mange av landets «studentbyer».
Det mest positive punktet på den rød-grønne listen er økning i studiestøtten for studenter med funksjonsnedsettelser og studenter med barn. Dette er et område det har vært satset alt for lite på de siste årene.

Skuffende løftebrudd
Det aller mest savnede punktet på listen er innføring av 11 måneders studiestøtte, noe som alle tre partier sier de mener burde innføres. Bård Vegar Solhjell har sågar gitt en personlig garanti for at dette skulle bli gjennomført(!).

Fremtiden er kunnskap!
Hvorfor prioriteres høyere utdanning så lavt, og hva skal til for å åpne øynene til politikerne?
Fremtiden for Norge er kunnskap! Det Norge må satse på nå, før det er for sent, er å utdanne befolkningen slik at Norge kan beholde det velstandsnivået vi har nå, også etter oljen tar slutt.
Hvorfor blir det da ikke lagt til rette for at befolkningen skal kunne skaffe seg denne kunnskapen, og hvorfor blir det ikke lagt til rette for at kunnskapen skal være på et internasjonalt nivå?

Trenger bedre vilkår
Studentene trenger bedre vilkår for å studere, og institusjonene trenger bedre vilkår for å tilby utdanning av høy nok kvalitet. For studentene er det høyere stipend, stipend i 11 måneder og flere studentboliger som bremser tempoet. For institusjonene er det finansieringssystemet, og herunder de lave basisbevilgningene som tvinger institusjonene til å kutte kostnader.

Hvorfor blir det da ikke lagt til rette for at befolkningen skal kunne skaffe seg denne kunnskapen, og hvorfor blir det ikke lagt til rette for at kunnskapen skal være på et internasjonalt nivå?

Forskning
Forskningsdelen av regjeringserklæringen er jeg mer fornøyd med. Regjeringen opprettholder målet på 3% av BNP til forskning, men om Norge skal nå dette målet må nok kraftigere tiltak enn de beskrevet i erklæringen til.

Uanset om de klarer 3-prosentmålet eller ikke, så sier de at de skal øke satsingen på forskning, spesielt med fokus på klimaforskning.

Erlæringen viser også til forskningsmeldinga (Klima for forskning) og til klimaforliket. I tillegg nevnes det også enn viss satsing på vitenskapelig utstyr, noe som selvfølgelig må være på plass om en skal drive seriøs forskning. Utenom dette er de veldig vage på satsingen fremover.

Kvinner i forskning
Det helt klart mest positive punktet angående forskning er at de rød-grønne ønsker å gjennomføre tiltak for å øke kvinneandelen i høyere vitenskapelige stillinger. Generelt sett er det en stor andel av kvinner i høyere utdanning, men jo høyere nivå jo færre kvinner. Kvinneandelen på professornivå er nesten skammelig lav, og det er på tide det settes inn tiltak her.

 

Dette er hva regjeringen skriver selv:
Lik rett til høyere utdanning

Større ungdomskull og flere studenter gir gode muligheter til å fylle samfunnets behov for kompetanse i årene som kommer. Universiteter og høyskoler er sentrale i utviklingen av kunnskapssamfunnet, og de må være langsiktige og faglig selvstendige forvaltere av kunnskap. Regjeringen vil sikre frie og uavhengige universiteter og høyskoler i hele landet som kan gi studentene forskningsbasert undervisning av høy kvalitet, som er relevant og tilpasset et moderne kunnskapssamfunn. Regjeringen vil i større grad legge til rette for samarbeid og arbeidsdeling i universitets- og høyskolesektoren for å styrke utdanningstilbudet i hele landet. Alle skal ha lik rett til utdanning, og det skal være mulig å studere på heltid.

Regjeringen vil:

• styrke basisbevilgningene til universiteter og høgskoler for å øke utdanningstilbudet, herunder etter- og videreutdanning og desentralisert utdanning, og øke antall studieplasser
• styrke utdanningsstøtten for studenter med funksjonsnedsettelser og studenter med barn
• ha mål om å bygge 1000 studentboliger i året

Forskning

Regjeringen vil realisere målene i Klima for forskning (St.meld. nr. 30 2008-2009). Forskningen skal bidra til at vi kan møte de globale utfordringene, til bedre helse og helsetjenester og til grønn verdiskaping i hele landet. Målsettingen om at den samlede forskningsinnsatsen skal utgjøre 3 prosent av BNP, ligger fast.

Regjeringen vil:

• fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene framover, i tråd med Forskningsmeldinga
• gjennomføre opptrappingsplanen for klimaforskning, jf. Klimaforliket
• styrke grunnforskningen
• bedre forskerrekrutteringen
• sikre planer for investeringer i vitenskapelig utstyr gjennom et nasjonalt veikart for forskningsinfrastruktur
• gjennomføre tiltak for å øke andelen kvinner i høyere vitenskapelige stillinger
• lage en plan for å redusere antall midlertidige tilsettinger i akademia

Siste sjanse…

…til å melde seg på Næringslivsdagen og Teknologifestivalen i Nord-Norge! Disse arrangementene går av stabelen henholdsvis 14. oktober og 14.-15. oktober på Høgskolen i Narvik, det vil si i neste uke.
Skal du være med må du melde deg på i løpet av de nærmeste dagene.

For mer informasjon om Næringslivsdagen, 14. oktober: http://www.naeringslivsdagen.no

For mer informasjon om Teknologifestivalen i Nord-Norge, 14.-15. oktober: http://www.teknologifestival.no

Påmelding til begge arrangementene kan gjøres via begge disse nettsidene.

Omorganisering på HiN

Høgskolen i Narvik er en liten høgskole som  i hovedsak er basert på teknologi og helse. Størst er teknologidelen med 7 bachelorgrader innen ingeniørfag og 6 mastergrader innen teknologi. På helsesiden er det bachelor i sykepleie samt en rekke etter- og videreutdanninger blant annet innen rus- og voldsproblematikk. I tillegg til disse to hovedområdene har høgskolen også bachelor i økonomi og administrasjon.

Disse fagområdene er i dag fordelt på  4 institutt med følgende inndeling:

Institutt for anvendte vitenskaper (IAV)
–Forkurs
–Bachelor Økonomi og administrasjon
–Praktisk Pedagogisk Utdanning(PPU), 2-års studium

Institutt for helse og sykepleievitenskap (IHSV)
–Bachelor Sykepleie
–Etter- og videreutdanninger (unntatt PPU)

Institutt for data-, elektro- og romteknologi (IDER)
–Bachelor Prosessteknologi
–Bachelor Satellitteknologi (tidligere Romteknologi)
–Bachelor Industriell Elektronikk
–Bachelor Elkraftteknikk
–Bachelor Datateknikk
–Master Data/IT
–Master Satelitteknologi
–Master Elektroteknikk
–Master Ingeniørdesign

Institutt for bygnings-, drifts- og konstruksjonsteknologi (IBDK)
–Bachelor Allmenn Bygg
–Bachelor Industriteknikk
–Master Integrert Bygningsteknologi
–Master Industriell Teknologi

Fra fire institutter til to avdelinger
Som et ledd i omstillingsarbeidet som foregår på høgskolen er det vedtatt av høgskolestyret at instituttmodellen skal erstattes av to avdelinger; Avdeling for Teknologi og Avdeling for Helse og Samfunn. Referert til instituttinndelingen skal PPU-utdanningen sammen med det gamle IHSV danne Avdeling for Helse og Samfunn. De resterende utdanningene vil gå inn i Avdeling for Teknologi.

Forskning og utdanning knyttet sammen
Understrukturen på avdelingene vil også endres noe i forhold til det gamle organisasjonskartet. Alle bachelor- og mastergradene skal ligge direkte under Forsknings- og Utviklingsgruppene (FoU-gruppene). På denne måten ønsker ledelsen å kople utdanningene tettere mot forskningen.