14. og 15. april deltok jeg på den kanskje mest interessante konferansen jeg noen gang har deltatt på. Navnet var som overskriften antyder ”Ingeniøren 2020”, og satte fokus på hvordan ingeniørutdanningen kan utvikle seg frem mot gitte årstall. Konferansen fant sted i Høgskolen i Bergen(HiB) sine lokaler i Nygårdsgata. Et stort pluss ved konferansen var den åpenheten om forskjellige utfordringer som ble fremvist. ”Alle” utfordringer ble belyst, og mange mulige løsninger ble presentert.
Oppdraget for å arrangere konferansen ble gitt HiB av Kunnskapsdepartementet(KD), delvis knyttet til den pågående revidering av rammeplan for ingeniørutdanning.
Ingeniøren 2020 – Innovasjon og utvikling i norsk ingeniørutdanning
KD sier følgende om konferansen:
Når vi jobber med kvalitetsutvikling i høyere utdanning kan vi ikke se på hvilke kompetansekrav som stilles til dagens ingeniører. Vi må stille oss spørsmålet ”Hvilken kompetanse vil ingeniører trenge i fremtiden?” Vi må skru sammen en ingeniørutdanning som skaper den kompetansen som er ønskelig, ut fra tanker og ønsker om hvordan fremtidens arbeidsmarked vil utvikle seg. Og det ønsker vi å gjøre sammen med både utdanningsinstitusjonene, arbeidsgiverne og arbeidslivets organisasjoner. Det var bakgrunnen for at vi tok initiativ til denne konferansen som vi nå i ettertid synes ble meget vellykket. Vi håper også deltagerne deler det synet.
Problembasert læring
Jeg må si at det foredraget jeg var mest skeptisk til i forkant var fra medisinutdanningen på NTNU. Hva i all verden kan de bidra med av ideer til ingeniørutdanningen tenkte jeg, og sikkert flere med meg. Det skulle vise seg at deres oppbygging av studiet rund problembasert læring(PBL) var noe av det som gav meg mest utbytte på hele konferansen. Kort fortalt går PBL ut på at studentene får forelagt et problem, og må selv finne ut hva de må kjenne til for å løse dette problemet. Studentene fordyper seg så i teorien slik at de kan finne løsning på oppgaven.
Jeg tror et innslag av problembasert læring i ingeniørutdanningen kan være med på å kraftig øke motivasjonen for å gjøre en innsats i de kanskje kjedelige teorifagene.
Besøk fra Danmark og Sverige
Andre foredrag som jeg spesielt bet meg merke i var fra representanter fra Danmarks Tekniske Universitet(DTU) og Chalmers. Meget interessante innspill fra de to landene det er mest naturlig å sammenlikne oss med.
DTU sin rolle
Lite studenter
Med så mye skryt til HiB og programkomiteen føler jeg at det er nødvendig med noen negative kommentarer også. Deltakelsen på konferansen var god, men jeg ville gjerne sett mer innslag fra HiB-miljøet, og da spesielt studentene. Så vidt jeg kunne registrere var det bare en HiB-student med, og hun deltok som medlem i en av arbeidsgruppene under rammeplanutvalget.
Slides fra konferansen
Slides og mer info om konferansen finnes på følgende nettside: http://www.hib.no/aktuelt/konferanse/ing2020-program.asp
Gjennomgang av disse anbefales på det sterkeste, selv om man ikke får med seg samme opplevelse som oss konferansedeltakere. Også status for arbeidet med revideringen ble presentert – ta en titt og kom gjerne med innspill!
Borte i en sky av røyk
Morgenen torsdag 15. april ble det klart at det ikke ville være mulig å komme seg fra Bergen med fly samme dag, på grunn av vulkanutbruddet på Island, og dette preget i stor grad pausene under konferansen. Dette la heldigvis ingen demper på arrangementet, men tilførte et merkelig preg på alle samtaler. Vi får håpe det som skjedde på Island denne uken ikke er sammenliknbart med fremtidens ingeniørutdanning.
Etter mye frem og tilbake fikk Kunnskapsdepartementet booket en buss til Oslo for de som skulle denne vei. Denne bloggposten er faktisk skrevet under denne bussturen, og derfor følger noen bilder fra turen.
Fleisher’s Hotel
Flott foss
20 minutter stopp på grunn av sprengning
Stikkord: bachelor ingeniørfag, Chalmers, DTU, Forskning, frafall, HiB, Ingeniør, Ingeniøren 2020, ingeniørutdanning, nho, nito, NRT, PBL, Rammeplanutvalg ingeniør, realfag
PEBondestad 
april 23, 2010, kl. 09:46 |
”Hvilken kompetanse vil ingeniører trenge i fremtiden?”
Dette er et spørsmål som det selvfølgelig er utrolig vanskelig å svare konkret på. Men det som er enkelt er å fortelle hva fremtidens ingeniører ikke trenger. Det er kompetanse med utdatert utstyr som bruker utdaterte standarder. Det er tålmodigheten man lærer når man bruker utdatert datautstyr.
Hvis jeg skal prøve å svare mer konkret, så er evnen til å tilegne seg kunnskap alltid god å utvikle. Da har jeg stor tro på PBL gjennom prosjekter og lignende. Studenter har godt av å lære at det ikke finnes pensumbøker som inneholder hele pensum i arbeidslivet.
Det er vel og bra at KD prøver å se inn i fremtiden, det er slik man kan skape ambisjoner. Men jeg håper allikevel at de ikke glemmer den dystre situasjonen til mange teknologiske utdanninger i Norge.
Til slutt vil jeg bare si at jeg er selv en bergenser, og spørre hva du synes om verdens vakreste by etter besøket..?
april 24, 2010, kl. 17:49 |
Verdens vakreste by er vel å ta noe hardt i, men jeg ble positivt overrasket over at vi fikk 1 nedbørsfri dag.
Gratulerer som ny leder av NITO Studentene forresten! Skulle det være noen saker du ønsker hjelp med, er det bare å ta kontakt 😉