Archive for the ‘Studentparlamentet i Narvik’ Category

Høringskonferanse – «Ta hele Nordland i bruk»

juni 3, 2010

27. januar la det såkalte Nordlandsutvalget frem sin rapport, som blant annet konkluderte med at de tre høgskolene i Nordland burde slås sammen. Dette har skapt mye debatt, og alle tre høgskolestyrene har sagt nei til denne fusjonen. 31. mai ble det avholdt høringskonferanse om denne rapporten på Quality Grand Hotel Narvik.

Dårlig informasjon fra Kunnskapsdepartementet(KD)
I sin høringsuttalelse kritiserte Studentparlamentet i Narvik(SPiN) KD for behandlingen av denne saken. Ingen av de lokale studentdemokratiene ble invitert til å delta i høringsprosessen, noe SPiN mener burde være en selvfølge i en slik sak.
Nok en gang må SPiN komme med sterk kritikk av KD sin behandling. Selv om høringskonferansen finner sted i Narvik har ikke SPiN fått invitasjon til å delta, og i tillegg har det vært meget begrenset informasjon på KD sine nettsider. Gjennom bakveier har SPiN fått tak i programmet til konferansen og fikk på denne måten meldt seg på i tide. Det har også kommet SPiN for øre at heller ikke Studentenes Landsforbund har mottatt invitasjon til høringskonferansen.
SPiN ser seg også enig med Rune Edvardsen (Narvik AP) og Aage Frantzen (NITO) med at høgskolestyrene og flere av de store aktørene i næringslivet i fylket burde vært invitert til denne høringskonferansen.

Fusjon eller ikke fusjon, det var spørsmålet
Debatten i forkant av denne høringskonferansen har i hovedsak dreiet seg om fusjon eller ikke fusjon. Det var helt klart under konferansen at det ikke var stemning for fusjon. At fusjonsplanene mellom HiHarstad, UiTromsø og HiFinnmark har strandet hjelper vel ikke på i denne retning.
Den eneste aktøren som sto frem med klar støtte til fusjon av de tre høgskolene i Nordland var Nordland fylkeskommune.

Samfunnskontrakt
Tidligere i år lanserte Tora Aasland begrepet samfunnskontrakt. En utdypning av dette begrepet ble gitt på konferansen:
Samfunnskontrakten skal
– se prosesser over tid (gjerne 5-10 år)
– se ut over fylkesgrensene
– involvere aktører utover KD og universitets- og høgskoleinstitusjonene
– bidra til å identifisere både hva institusjonene skal gjøre, og hva de ikke skal gjøre
Samfunnskontrakten ble meget godt mottatt i salen, og alle som snakket om den var positive. Statsråden gjentok også at institusjonene i Nord-Norge skal være piloter i utviklingen av samfunnskontrakter.

NHO
Edel Storelvmo, regionsdirektør i NHO Nordland er en av personene som har deltatt i utvalget. Under konferansen snakket hun derimot ikke på vegne av utvalget, men om NHO sitt syn på «Mennesker, kunnskap og kompetanse» i Nordland. Storelvmo trekker frem Nordland som motoren i nordnorsk industri, med begrunnelse at omsetningsvolumet vokser raskere enn i landet forøvrig, ca. 120 mrd i 2010, og at eksporten de siste årene nærmest har eksplodert.
Likevel trekker hun frem en del tall som stiller Nordland i en vanskelig situasjon. Andelen av befolkningen med høyere utdanning går ned sammenliknet med landet forøvrig, og at andel sysselsatte med høyere utdanning spesielt innenfor naturvitenskapelige- og tekniske fag er mye lavere enn i resten av landet.
Storelvmo mener utfordring #1 er å sikre tilgang på relevant arbeidskraft. 
Til slutt avslører hun at NHO jobber med å fullføre et policydokument som vil si at Narvik og HiN må være det naturlige senteret for høyere teknologisk utdanning i Nord-Norge.

Rektorene har ordet
Rektorene fra Narvik, Bodø og Nesna holdt hvert sitt innlegg hvor de dro frem utfordringer og samarbeidspunkt. Disse tre rektorene har møttes jevnlig siden utvalget la frem sin rapport, og institusjonsstyrene har også avholdt et felles styreseminar.
Arne Erik Holdø, Narvik
– HiN utdanner de aller fleste kommuneingeniørene i de to nordligste fylkene, og kan dermed ikke ses på som viktig bare for Nordland fylke
– Randsoneinstitusjoner er viktige. For HiN vil dette si NORUT Narvik og KoRus Nord
– HiN er med på å skape ny industri i regionen blant annet ved samarbeid med Forskningsparken i Narvik og NORUT
– Ønsker seg en MBA (master business and administration) i teknologi i samarbeid med Bodø
– Har nettbaserte tilbud på ingeniørutdanningen, med studiesentra i gang eller planlagt på følgende steder; Hammerfest, Finnsnes, Vesterålen, Lofoten, Bodø og Mo i Rana
Pål Pedersen, Bodø
– Var usikker på om konklusjonene var en god idè
– Utfordringene er reelle, hva kan vi gjøre?
– Har på rektormøtene klart å identifisere noen samarbeidsområder
– Med hjelp fra fylkeskommunen og departementet skal det la seg gjøre å opprette desentraliserte studiesteder
– Støtter en PhD i Teknologi i Narvik
Helge Larsen, Nesna
– Kompetanseheving i Nordland nødvendig
– «Where you stand depends on where you sit» vs «Where you stand depends on how you choose to see it»
– Tilgjengelighet og tilstedeværelse viktig
– Studiested lokalisert på Helgeland viktigere enn institusjonstilhørighet
– Ønsker å styrke RHU (Råd for Høyere Utdanning i Nord-Norge)
– Satser på å avholde felles styreseminar med Bodø og Narvik en gang i halvåret

Universitetet i Tromsø følger godt med på prosessene i Nordland
Jarle Aarbakke, rektor UiTromsø, kunne meddele forsamlingen at fusjonsplanene mellom HiHarstad, HiFinnmark og UiTromsø er lagt til side. Institusjonene vil fortsette det tette samarbeidet, med trykk på arbeidsdeling, noe han mener er det vanskeligste punktet i begrepet SAK (Samarbeid, Arbeidsdeling og faglig Konsentrasjon). Aarbakke berømmet også Nordland fylkeskommune for at de bryr seg om høyere utdanning.
Avslutningen på Aarbakkes innlegg lar jeg stå som et rent sitat: «Det er ikke hver dag statsråd og statssekretær reiser ut av Oslo. Sammen. Det viser at dette er en tung og viktig sak.»

Statsrådens oppsummering
Konferansen ble avsluttet med oppsummering av statsråd Tora Aasland. Her sier hun at KD fortsatt vil være begeistret over samarbeid, og at KD fortsatt vil bry seg. Om prosessen sier hun at den har utløst debatt og kreativitet, noe jeg må si meg enig i, selv om samfunnsdebatten for det meste har gått rundt selve fusjonsspørsmålet. Til HiNarvik sier hun at de bør ta et godt steg sørover før de ser nordover. Med dette vil jeg tro at hun mente at HiNarvik burde utvikle løsninger for ingeniørutdanning også i sørfylket.
Statsråden er klar på at arbeidet med punktene i den såkalte hurtigruteinnstillingen må starte snarest: «Sett igang med arbeidsgrupper, jeg vil ha noen i løpet av året og noen til neste år».

Hurtigruteinnstillingen
4 punkter vedtatt på felles styreseminar på hurtigruten 11. mai
– Felles studietilbud både på program- og emnenivå
– Hvordan organisere og bygge desentraliserte studiesentra
– Å utvikle tverrinstitusjonelt samarbeid når det gjelder infrastruktur og administrative tjenester
– Å utvikle insentivordninger for å fremme ideer i SAK-tiltak fra studentene, institusjonene og det lokale næringsliv.

Drømmetall for Høgskolen i Narvik

mai 3, 2010

Onsdag 28. april offentliggjorde Samordna opptak sine første søkertall for høsten 2010. I forhold til fjorårets tall er antall søkere på landsbasis stabilt, med en liten negang på godt under en prosent. Det kan ikke sies om Høgskolen i Narvik sine mildt sagt hyggelige tall. Forrige uke kunne jeg gjengi en pressemelding fra HiN som fortalte om 229 søkere til de seks masterstudiene innen teknologi (tidligere kalt sivilingeniør). Denne ukes tall er minst like bra!

40% økning
HiN, med en samlet studentmasse på 1200-1300 studenter, har hele 1076 førsteprioritetssøkere til høstens opptak. Dette inkluderer også lokalt opptak og internasjonale studenter. Det er en økning på utrolige 40% fra ifjor på samme dato. Rektor Arne Erik Holdø uttaler følgende i en pressemelding fra HiN:
– Vi er svært fornøyde med årets utvikling. Dette er ikke bare positivt for Høgskolen i Narvik, men også for rekrutteringen til byen. Tallene viser også at vi gjør mye riktig og det gir oss motivasjon til å forsterke og utvikle det arbeidet vi gjør og står overfor. Vi er i ferd med å befeste vår posisjon som den teknologiske høgskolen i Nord-Norge, og det vil nødvendigvis gi resultater.

Satser på rekruttering
I år har HiN endret på markedsførings- og rekrutteringsstrategien, og økt satsingen på dette feltet. Blant annet har det vist seg ved stor interesse på de store utdanningsmessene hvor høgskolen har fornyet seg og på den måten bedre rettet seg mot dagens ungdom.
På en av disse messene ble sågar HiN sin stand, på tross av sin relativt lave størrelse, kåret til beste stand av Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet (NTNU).

Nettopp oppsatt stand på utdanningsmesse

Hvordan fordeler tallene seg?
Økningen på bachelorprogrammene er meget god, men det som helt klart skiller seg ut er søkningen til masterprogrammene, og da spesielt med tanke på internasjonale søkere. En god forklaring på dette er at HiN, med støtte fra studentparlamentet, kjører fem av seks linjer på engelsk fra høsten av. Dette gjør at de internasjonale studentene som ønsker seg til HiN ikke trenger å bruke ett år på norskopplæring før de kan ta fatt på sine tekniske studier.

Brutt ned i noe mer spesifikke tall, ser søkningen slik ut:
Totalt antall søkere til ingeniørutdanning: 307
Dette inkluderer nettbasert utdanning, Y-vei og tresemesterordning(TRES)
Totalt antall søkere til masterstudier: 229
Inkluderer internasjonale søkere
Totalt antall internasjonale søkere, uavhengig av linje: 148
I tillegg er det god søkning på sykepleierutdanningen, økonomi og administrasjon, forkurs og på etter- og videreutdanningskursene skolen tilbyr.

Omprioriteringer og endelig opptak
Fortsatt er det veldig usikkert hva som blir det endelige opptaket. Søkerne kan omprioritere sine ønsker helt frem til 1. juli, men det kan like gjerne bli flere førsteprioritetssøkere til HiN enn færre.
Videre er hovedopptaket 20. juli, og da har søkerne en uke på seg til å eventuelt godta sitt tilbud om plass.
Restetorget starter samme dag som hovedopptaket, og lokalt etterfyllingsopptak starter 5. august.
Endelig statistikk er ikke mulig å få før etter frist for innbetaling av semesteravgift, men ved skolestart til høsten skal det meste være klart.

Norsk studentorganisasjon (NSO)

april 30, 2010

Endelig er de to nasjonale studentorganisasjonene i Norge slått sammen, og Norsk studentorganisasjon er stiftet. 1. juli er datoen den skal virke fra, så frem til det må man forholde seg til «de gamle»; Studentenes Landsforbund (StL) og Norsk Studentunion (NSU).

Foreløpig finnes ingen logo for Norsk studentorganisasjon (NSO), derfor bruker jeg logoen for Stiftelsesmøtet

Historikk
NSU
– Stiftet 1936
– Ca. 93 000 medlemmer ved 6 universitet og 7 vitenskapelige høgskoler.
StL
– Stiftet 1996
– Ca. 100 000 medlemmer ved 31 statlige og private høgskoler

Helt siden året før Universitetsrådet og Høgskolerådet slo seg sammen til Universitets- og Høgskolerådet i 2000 har det vært jobbet med denne sammenslåingen, og det måtte tre ganger opp til StLs Landsmøte og NSUs Landsting før begge organisasjonene stemte for med høyt nok flertall.
Faktisk har det vært flertall i alle avstemninger, men i første forsøk i 2000 nådde ikke NSU opp til sitt mål om 4/5 flertall. I 2007 var det StL sin tur til å havne rett under sitt mål på 3/4 flertall, men etter dette forsøket ble det umiddelbart satt igang arbeidet med neste forsøk, og året etter ble nytt forhandlingsutvalg satt ned.
På StLs Landsmøte i 2009 ble sammenslåingen enstemmig vedtatt, helgen etter NSUs Landsting hadde sagt klart ja på samme punkt.

Stiftelsesmøtet (SM)
Stiftelsesmøtet ble avholdt 22. -25. april 2010, med selveste HM Kronprins Håkon Magnus som æresgjest.
Over 400 deltakere, hvorav rundt halvparten delegater var samlet i Oslo Kongressenter for denne viktige begivenheten.

Navn på organisasjonen var første sak på møtet, og her er resultatet:
Norsk: Norsk studentorganisasjon, forkortet NSO
Engelsk: National union of students in Norway, forkortet NUS-Norway
Samisk: Samisk navn ble ikke vedtatt under møtet, men skal vedtas på første landsstyremøtet etter råd fra en sakkyndig komite.

I forkant av møtet bekymret flere av delegatene seg for at det skulle være stor politisk uenighet mellom de to organisasjonene. Til tross for en del forskjellig politikk på en del punkter var det ikke noe klart skille mellom gamle StL-ere og NSU-ere på noen av sakene. Uenighetene gikk ikke mellom, men på tvers av, alle mulige slags grupperinger, og dette lover veldig godt for den nye organisasjonen. To sterke politiske leire ville ført til en vanskelig start for NSO, men dette ser heldigvis ikke ut til å være et spørsmål verdt å dvele med.
Det som helt klart skiller NSU og StL er de organisatoriske tradisjonene, men med en god blanding av eksisterende løsninger vil det nok ikke ta lang tid før nye tradisjoner har satt seg.

Gaver til NSO
Foreløpig brukes http://stlognsu.no/ som nettside for NSO, men dette er kun i en overgangsfase. Samskipnadsrådet var så raus at de ga domenet student.no til NSO, og mye tyder på at dette vil bli tatt i bruk som hjemmeside i løpet av året.
Av andre gaver verdt å nevne var LOs gave til kontoret: 1 års abonnement på frukt. 5 kilo hver mandag, levert på døren.

Asketrøbbel
Vulkanen Eyafjallajökul på Island skapte mye hodebry og ekstraarbeid i forkant av SM. På grunn av faren for utbrudd ble det gitt beskjed til alle delegasjonene som opprinnelig skulle fly til Oslo at de måtte sjekke alternative reiseruter. Noen tok skikkelig av, mens andre hadde mer is i magen.
– Bodødelegasjonen kjørte ned til Trondheim for så å busses sammen med (sør)trønderbataljonen videre sørover.
– De fleste på vestlandet valgte buss og/eller tog
– Tromsødelegasjonen tok hurtigruta(!) til Trondheim og tog derfra, noe som resulterte at de ikke kom frem før etter møtet hadde startet. Tenker ‘hurtig’ ikke er det ordet de vil forbinde med denne reiseruta i etterkant.
– Narvikdelegasjonen var av de som hadde is i magen, og satset på fly. Alternativet ville vært over ett døgns reise før ankomst i Tigerstaden.

Mediauttalelser og filmer
Hilsningstaler, filmer laget for møtet og mediauttalelser kan finnes på følgende sider:
http://www.youtube.com/norskstudentorg
http://stlognsu.no/?page_id=474 – Bilder og video
http://stlognsu.no/?page_id=700 – Medieklipp

Rekordtall for Høgskolen i Narvik

april 19, 2010
Antall søkere til masterprogrammene ved Høgskolen i Narvik (HiN) har hatt en formidabel økning sammenlignet med samme periode i fjor. Totalt sett er økningen på 53 %, og tar man de internasjonale studentene med i betraktningen er økningen på hele 62 %. Dette viser de foreløpige tallene fra lokalt opptak per 16. april.

– Vi har hatt en fin økning siden 2008, men årets statistikk utmerker seg, sier studiesjef Stig Sandberg.

Samtlige masterstudier viser positiv fremgang med totalt 229 søkere, hvorav 65 er utenlandske søkere.

Årsak
Det er nok flere årsaker til den positive trenden, og HiN vil evaluere årets opptak først når studieåret for 2010/2011 starter. – Vi vil avvente og se de endelige søker- og opptakstallene før vi evaluerer inneværende år i forhold til rekruttering, sier Sandberg, som påpeker at man kan søke via lokalt opptak så lenge det er ledige plasser.

Masterstudier på engelsk
– Det vi kan si er at fem av de seks masterstudiene er lagt om fra norsk til engelsk fra kommende høst, noe som vi mener er en stor årsak til at spesielt søkertallene fra utenlandske studenter har økt såpass mye som med vel 90 % fra i fjor, sier Sandberg. Faglige nettverk og relasjoner i utlandet, spiller også en svært viktig rolle i rekrutteringsarbeidet overfor utenlandske studenter, påpeker Sandberg.

Høgskolen i Narvik mener omleggingen er en naturlig utvikling i forhold til internasjonaliseringen, og tror også at norske studenter vil nyte godt av dette gjennom å beherske teknisk engelsk språk når de entrer arbeidsmarkedet etter endt masterutdanning.

Økte ressurser til markedsføring
I stadig økende konkurranse med andre utdanningsinstitusjoner, har Høgskolen i Narvik også satt av større ressurser til markedsføring sammenlignet med tidligere. – Det er gjort flere grep innenfor området markedsføring og informasjon ved HiN. Dette har nok også hatt en positiv effekt på søkertallene gjennom at vi har vært mer synlige, og mer synlig på forbrukerens premisser, sier Sandberg.

For utfyllende informasjon kan følgende kontaktes:
Studiesjef Stig Sandberg
Mobil 976 65 117

Hentet fra pressemelding fra HiN

”Ingeniøren 2020” – Borte i en sky av aske?

april 16, 2010

14. og 15. april deltok jeg på den kanskje mest interessante konferansen jeg noen gang har deltatt på. Navnet var som overskriften antyder ”Ingeniøren 2020”, og satte fokus på hvordan ingeniørutdanningen kan utvikle seg frem mot gitte årstall. Konferansen fant sted i Høgskolen i Bergen(HiB) sine lokaler i Nygårdsgata. Et stort pluss ved konferansen var den åpenheten om forskjellige utfordringer som ble fremvist. ”Alle” utfordringer ble belyst, og mange mulige løsninger ble presentert.
Oppdraget for å arrangere konferansen ble gitt HiB av Kunnskapsdepartementet(KD), delvis knyttet til den pågående revidering av rammeplan for ingeniørutdanning.

Ingeniøren 2020 – Innovasjon og utvikling i norsk ingeniørutdanning

KD sier følgende om konferansen:
Når vi jobber med kvalitetsutvikling i høyere utdanning kan vi ikke se på hvilke kompetansekrav som stilles til dagens ingeniører. Vi må stille oss spørsmålet ”Hvilken kompetanse vil ingeniører trenge i fremtiden?” Vi må skru sammen en ingeniørutdanning som skaper den kompetansen som er ønskelig, ut fra tanker og ønsker om hvordan fremtidens arbeidsmarked vil utvikle seg. Og det ønsker vi å gjøre sammen med både utdanningsinstitusjonene, arbeidsgiverne og arbeidslivets organisasjoner. Det var bakgrunnen for at vi tok initiativ til denne konferansen som vi nå i ettertid synes ble meget vellykket. Vi håper også deltagerne deler det synet.

Problembasert læring
Jeg må si at det foredraget jeg var mest skeptisk til i forkant var fra medisinutdanningen på NTNU. Hva i all verden kan de bidra med av ideer til ingeniørutdanningen tenkte jeg, og sikkert flere med meg. Det skulle vise seg at deres oppbygging av studiet rund problembasert læring(PBL) var noe av det som gav meg mest utbytte på hele konferansen. Kort fortalt går PBL ut på at studentene får forelagt et problem, og må selv finne ut hva de må kjenne til for å løse dette problemet. Studentene fordyper seg så i teorien slik at de kan finne løsning på oppgaven.
Jeg tror et innslag av problembasert læring i ingeniørutdanningen kan være med på å kraftig øke motivasjonen for å gjøre en innsats i de kanskje kjedelige teorifagene.

Besøk fra Danmark og Sverige
Andre foredrag som jeg spesielt bet meg merke i var fra representanter fra Danmarks Tekniske Universitet(DTU) og Chalmers. Meget interessante innspill fra de to landene det er mest naturlig å sammenlikne oss med.

DTU sin rolle

Lite studenter
Med så mye skryt til HiB og programkomiteen føler jeg at det er nødvendig med noen negative kommentarer også. Deltakelsen på konferansen var god, men jeg ville gjerne sett mer innslag fra HiB-miljøet, og da spesielt studentene. Så vidt jeg kunne registrere var det bare en HiB-student med, og hun deltok som medlem i en av arbeidsgruppene under rammeplanutvalget.

Slides fra konferansen
Slides og mer info om konferansen finnes på følgende nettside: http://www.hib.no/aktuelt/konferanse/ing2020-program.asp
Gjennomgang av disse anbefales på det sterkeste, selv om man ikke får med seg samme opplevelse som oss konferansedeltakere. Også status for arbeidet med revideringen ble presentert – ta en titt og kom gjerne med innspill!

Borte i en sky av røyk
Morgenen torsdag 15. april ble det klart at det ikke ville være mulig å komme seg fra Bergen med fly samme dag, på grunn av vulkanutbruddet på Island, og dette preget i stor grad pausene under konferansen. Dette la heldigvis ingen demper på arrangementet, men tilførte et merkelig preg på alle samtaler. Vi får håpe det som skjedde på Island denne uken ikke er sammenliknbart med fremtidens ingeniørutdanning.
Etter mye frem og tilbake fikk Kunnskapsdepartementet booket en buss til Oslo for de som skulle denne vei. Denne bloggposten er faktisk skrevet under denne bussturen, og derfor følger noen bilder fra turen.

Fleisher’s Hotel

Flott foss

20 minutter stopp på grunn av sprengning

Høgskolene i nord fredet fra tvungen fusjon?

mars 25, 2010

Spørsmålet om høgskolene i Nordland fylke skal slås sammen eller ikke, har siden Nordlandsutvalget leverte sin utredning 27. januar i år, vært et hett dabatttema i det langstrakte fylket i Nord-Norge. Det har til tider versert stygge kommentarer fra debattanter fra begge sidene i debatten, og beskyldningene har haglet mellom Bodø- og Narvikmiljøet.

Kort oppsummering
For de som ikke har fått med seg denne debatten kan jeg oppsummere kort:
– Etter press fra Nordland Fylkeskommune nedsatte Tora Aasland 30. juni 2009 et utvalg som skulle se på strukturen av høyere utdanning i Nordland fylke
– Både før utvalget leverte sin rapport og i etterkant har jeg, og flere med meg, kritisert den geografiske begrensingen i mandatet. Hovedpoenget har vært at hele Nord-Norge burde vært tatt med i analysene.
– Utvalget leverte sin rapport 27. januar 2010 med følgende hovedkonklusjon; alle de tre høgskolene i Nordland fylke burde fusjoneres og danne grunnlaget for Universitetet i Nordland
Høgksolen i Narvik går ut i media 29. januar og sier følgende: «Høgskolen i Narvik (HiN) kan ikke godta en løsning for høyere utdanning i Nordland som ikke omhandler hele landsdelen.»
– Debatten raser i lokalavisene. Bodømiljøet beskylder Narvikmiljøet for å gå i skyttergravene, mens Narvikmiljøet beskylder Bodømiljøet for å være i overkant grådig. Lite konstruktivt i de fleste debattinnleggene.
– Saken kommer på høring, med frist 30. april. Høringskonferanse er satt til 31. mai.

Hvor står vi nå?
I lokalavisen Fromover står det å lese onsdag 24. mars, at Aasland freder HiN (foreløpig). Hun presenterer fremtiden som lagt opp i hendene til høgskolene selv. Aasland sier også at en eventuell tvungen fusjon etter Grunnloven skal behandles i Statsråd, og må skje ved Kongelig resolusjon. Foruten disse kommentarene sier statsråden utrolig lite konkret over en og en halv side med tekst, ikke uventet av en høytstående politiker.

Høgskolen i Narvik skal på sitt neste styremøte 15. april ta opp saken. Utfallet av dette møtet vil være en av følgende scenarioer; arbeider mot fusjonering med Bodø, arbeider mot fusjonering med Tromsø eller fortsette som selvstendig institusjon.

Studentparlamentet i Narvik (SPiN) leverer i disse dager inn sin høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementet (KD). I denne står det blant annet at SPiN er mot en tvungen fusjon, men at det er ønskelig med mer samarbeid mellom institusjonene i landsdelen, ikke avgrenset til Nordland fylke. SPiN kommer videre med kritikk til KD for deres behandling av prosessen, i tillegg til kritikk av den geografiske begrensingen i mandatet. Hele denne høringsuttalelsen vil bli postet på denne bloggen.

En rekke aktører forbereder sine høringsuttalelser, og det er ventet at de fleste som kommer fra Narvik og omegn ikke vil støtte en fusjon, mens de som kommer fra Bodø og omegn kommer til å støtte fusjonstanken.

Konklusjon
Ingenting er sikkert før KD oppsummerer høringskonferansen. Dette kan ta lang tid.

Tidligere bloggposter om denne saken:
Utredning om høgskolesektoren i Nordland
Ta hele Nordland i bruk

SPiNs høringsuttalelse:
Høringsuttalelse «Ta hele Nordland i bruk»

Høringsuttalelse Nordlandsutredningen

mars 25, 2010

Under følger Studentparlamentet i Narvik sin høringsuttalelse på «Ta hele Nordland i bruk», eller Nordlandsutredningen som den populært kalles.

Høringsuttalelse, ”Ta hele Nordland i bruk”

Studentparlamentet i Narvik (SPiN) ønsker å takke for muligheten til å svare på denne høringen. Viser for øvrig til Studentorganisasjonen i Bodø (SoB) sin høringsuttalelse når det gjelder innledning og første kapittel i dette dokumentet.

SPiN er meget kritisk til måten Kunnskapsdepartementet har behandlet denne saken. Ingen av de lokale studentorganisasjonene har vært direkte invitert til verken å delta på pressekonferanse ved overleveringen, delta i høringsrunden og heller ikke direkte invitert til høringskonferansen. Med tanke på at utvalgets konklusjon vil ha stor innvirkning på både den vanlige student og studentorganisasjonene i fylket, er dette bemerkelsesverdig.

SPiN er i tillegg kritisk til det begrensede geografiske mandatet, og mener man må se hele Nord-Norge under ett når man skal vurdere strukturen på høyere utdanning i fylket. Manglende analyser av konsekvenser i forhold til Universitetet i Tromsø er en stor svakhet i utredningen.

Utfordringer i Nordland fylke
Strukturen på høyere utdanning er ikke alene nok til å løse kompetanseproblemet i Nordland fylke.
Større satsing på videregående skole med for eksempel flere og bedre rådgivere vil virke positivt på frafall i videregående skole og dermed søkningen til høyere utdanning.

Det vises til at det er relativt sett færre personer mellom 20 og 30 år i Nordland enn i landet for øvrig, noe som begrenser tilgangen til høyere utdanning. Med dette utgangspunkt har ikke fylket råd til det store frafallet som er i videregående skole. Fylkeskommunen må også gjøre grep for å motivere elevene til å ta realfag, slik at de har mulighet til å starte på høyere teknologisk utdanning.

Utvalget peker også på at næringslivet i fylket har et betydelig etterslep i forståelsen av hva som kreves av høyt kompetente for å være verdifulle nok. Det er også betydelige avvik i holdningene ledelsen har i forhold til høyt utdannet personell. Næringslivet og NHO må komme på banen og fortelle de unge hva det er behov for av arbeidskraft, for på den måten rekruttere kvalifisert personell. Et mer aktivt næringsliv kan også være en positiv faktor med tanke på å hindre ungdommene i å forlate fylket.

SPiN ser positivt på det høye fokuset desentraliserte studietilbud har hatt i utvalget. I et fylke med geografiske utfordringer som Nordland, er det viktig med flere og gode desentraliserte tilbud.

Strukturelle endringer foreslått av utvalget
Ingen av de skisserte løsningene på ny struktur i Nordland fylke er gode løsninger, men det er klart at det er nødvendig med mer samarbeid mellom institusjonene innad i fylket. SPiN vil ikke uttale seg om forholdet mellom HiNesna og HiBodø, men HiNarvik er best tjent med å fortsatt stå alene, for på den måten stå fritt til å samarbeide med både det kommende universitetet i Bodø og Universitetet i Tromsø. Årsaken til dette er at virksomheten og opptaket til HiNarvik er til dels overlappende med UiTromsø sin aktivitet og nedslagsområde, og en fusjon i Nordland vil mest sannsynlig føre til en skjerpet konkurranse fra Tromsø.

Det er av utvalget konkludert med stort behov for teknisk utdanning i sørfylket, og dette er en av grunnene til at de foreslår fusjon. HiNarvik har ekspandert sin virksomhet siden utvalget hentet sine data, og det planlegges ekspansjon av tilbudet.
HiNarvik har opprettet eller er i gang med å opprette tilbud på Helgeland, i Salten, i Vesterålen, i Midt-Troms. Utdanningene det her er snakk om er forkurs og ingeniørutdanning.

HiNarvik har i mange år hatt et godt samarbeid med HiFinnmark, og har tilbudt forkurs og første år på ingeniørutdanningen i Alta. Dette har resultert i at Finnmark har fått tilført nødvendig ingeniørkompetanse, spesielt i kommunesektoren. Et stort antall av studentene som har gått i Alta har uttalt at de aldri ville valgt denne utdanningen om de ikke kunne startet den i sitt eget hjemfylke.

Studentdemokrati
En fusjon/føderasjon vil ikke gagne studentdemokratiet. Medbestemmelsesrett og påvirkningsmulighet for Narvik-studentene vil vanskeliggjøres av en slik sammenslåing. SPiN ser det som naturlig at en felles studentorganisasjon vil ha sete i Bodø, og med størrelsesforholdet på institusjonene samt store avstander tatt i betraktning, vil det bli utfordrende å opprettholde en reell medbestemmelsesrett for lokaldemokratiet i Narvik.

Lav FoU-aktivitet
Utvalget konkluderer med at Nordland fylke har veldig lav FoU-aktivitet.

SPiN mener utvalget har en lettvint løsning på dette problemet ved at et universitet i Nordland kan opprette egne doktorgradsutdanninger selv, fremfor å måtte søke NOKUT om godkjenning. Utvalget mener det vil bli mindre krevende for teknologimiljøene i Narvik å få godkjent en doktorgrad i eget universitet enn av NOKUT. SPiN mener det ikke bør være en forskjell i det arbeidet som gjøres i forkant av en doktorgradssøknad til eget universitetsstyre i forhold til NOKUT. Om et universitet letter på kravene for doktorgrader kan kvaliteten på denne utdanningen stå i fare.

Videre er det verdt å nevne at HiNarvik de siste år har økt antall publikasjonspoeng betraktelig, og vil også fortsette satsing på FoU fremover.

Narvik 2010-03-25
For SPiN

_________________________
Pål Espen Bondestad, leder

Ta hele Nordland i bruk

februar 9, 2010

Østensjøutvalget, med mandat fra Kunnskapsdepartementet(KD) har utredet høgskolestrukturen i Nordland fylke. Det endte som jeg spådde 21. august: Utvalget går inn for en fusjon av de tre høgskolene i Nordland, Høgskolen i Nesna(HiNe), Høgskolen i Bodø(HiBo) og Høgskolen i Narvik(HiN).

Hvorfor var ikke dette overraskende?
Bare ved en kort kikk på mandatet (med en unaturlig geografisk grense) og sammensetningen av utvalget (som er sentrert fra Bodø og sørover) kan man se at denne gruppen var satt ned for å komme til en på forhånd ønsket konklusjon. At høgskolene i møtet med utvalget ytret at en fusjon ikke var formålstjenelig er ikke lagt til grunn i det hele tatt. Høgskolen i Narvik er således i en særstilling ved at både avstand og fagsammensetning gjør det mer naturlig å se nordover. Hvorfor skal det da på død og liv være fylkesgrensene som avgjør hvem som hører best sammen?

Forholdet nordover
Universitetet i Tromsø(UiT) er den eneste aktøren innen realfag/teknologi utenom HiN i Nord-Norge. UiT er størst på realfag, men har også noen bachelorgrader i ingeniørfag, og er sådann i konkurranse med HiN om studentmassen. HiN er den største innen teknologifeltet, med 7 bachelorgrader innen ingeniørfag og 6 mastergrader innen teknologi. Med den tynne befolkningen i Nord-Norge er det ekstremt viktig at disse to institusjonene kan samarbeide om fellesgrader, eller bli enige om en arbeidsdeling innen feltet. Dette vil bli vanskeligere om HiN tvinges inn i en universitetsstruktur med base i Bodø. UiT vil nok forsvare og styrke sin posisjon innen realfag og teknologi, spesielt om de får gjennom fusjon med Høgskolen i Harstad (HiH) og HiFm. Det vil nok ikke være helt unaturlig for UiT å starte ingeniørutdanning i Alta eller Harstad om HiN velger å vende blikket sørover.

HiNs ansvar
I og med at HiN er den største aktøren på ingeniørsiden i Nord-Norge ligger ansvaret ikke bare på å forsyne Nordland fylke med uteksaminerte ingeniører, men hele landsdelen. Dette ansvaret har HiN tatt ved blant annet å ha forkurs og første år ingeniør i Høgskolen i Finnmark(HiFm) sine lokaler i Alta.
Høsten 2009 ble det også startet opp nettbasert ingeniørutdannig med studiesentra over hele landsdelen. Dette viser at HiN  – den teknologiske høgskolen i Nord-Norge – tar sitt ansvar alvorlig, og ønsker å bidra med ingeniørutdanning til hele landsdelen, ikke bare til Nordland fylke.

Hvorfor ønsker ikke HiN samarbeid med Bodø?
Det er ingenting galt med Bodø, heller ikke HiBo. Tvert imot har de gjort en kjempejobb med å bringe HiBo opp på dagens nivå, og det er vel bare snakk om tid før de har universitetsstatus. Problemet ligger ikke i geografien, eller befolkningen for den saks skyld. Problemet er at om en ser bort fra administrative stordriftsfordeler finnes det ikke gode grunner til en fusjon mellom HiN og HiBo. Vi er rett og slett for ulike fagmessig.
Ja, HiN har også en økonomiutdanning, men sammenliknet med Bodø er denne bare nåla i høystakken og vil kanskje bli slukt i en fusjon.
Ja, HiN har også sykepleierutdanning, men denne samarbeider mot Tromsø fordi eierne av sykehuset i Narvik sitter der.

Hvorfor denne rapporten?
En populær teori er at minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, ikke ønsker å gi Høgskolen i Bodø universitetsstatus på grunn av den relativt lave studentmassen. Å nekte HiBo dette vil være svært vanskelig, da de fyller nødvendige kriterier. Den letteste måten å gi legitimitet til et universitet basert i Bodø vil da være å gjøre det større enn det er i dag, med andre ord å fusjonere inn HiN og HiNe.

Iransaken ruller videre…

november 11, 2009

Fremover kan i dag fortelle at Shahrams tilknytning til Iranian Space Agency (ISA) som seniorkonsulent skal være det som fikk alarmklokken til å kime hos norske myndigheter, og som deretter førte til at han måtte forlate Høgskolen i Narvik og Norge.

Irans viseutenriksminister krever at Shahram får komme tilbake
«Irans viseutenriksminister Ali Ahani sa tirsdag i et møte med Norges ambassadør i Teheran, Roald Næss, at utvisningen er et klart brudd på menneskerettighetene fra den norske regjeringens side, melder den regjeringskontrollerte, engelskspråklige nyhetskanalen Press TV. 

Ahani sa videre at siden studenten hadde fått ros fra professorene sine og rektor, forventer Iran at Norge lar studenten vende tilbake for å fullføre studiene sine.

Den 36 år gamle iranske statsborgeren ble sendt ut av Norge etter å ha begynt å studere romfartsteknologi på Høgskolen i Narvik i høst. Han hadde da allerede gjennomført ett års studium i norsk språk og kultur. Saken ble kjent i slutten av september.

Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) grep inn da de fryktet at kunnskapen 36-åringen ville tilegne seg på skolen kunne brukes til atomteknologi.

En tre år gammel resolusjon fra FN pålegger Norge å forhindre at iranere kan tilegne seg kunnskap om teknologi som kan benyttes i atomprogrammer.

PST ga råd til utlendingsmyndighetene slik at vedkommende ikke fikk fornyet oppholdstillatelsen sin. Dette er en del av PSTs forebyggende arbeid mot spredning av masseødeleggelsesvåpen, opplyste informasjonsrådgiver Martin Bernsen».

Tekst hentet fra Høgskolen i Narvik sine nettsider.

Studentenes Pedagogikkærespris

november 10, 2009

Hvert år deler studentene i Narvik ut en pris til årets beste foreleser/veileder. Studentenes Pedagogikkærespris(SPÆP) deles ut på bakgrunn av nominasjoner fra studentene selv. Årets utdeling finner sted 18. november.

Siden Studentparlamentet i Narvik (SPiN) startet med denne prisen i 2003, har seks forelesere mottatt prisen, en av de har fått den to ganger. I 2005 kunne ikke juryen bestemme seg om en kandidat, noe som resulterte i at to forelesere delte prisen.

Tidligere vinnere:
2003: Tor Kildal
2004: Ragnhild Rensaa
2005: Gabrielle Kitzmüller og Viggo Storelvmo
2006: Arlene Hall
2007: Pål Skoland
2008: Tor Kildal (for andre gang)
2009: ?

I forbindelse med prisutdelingen spanderer SPiN kake til alle oppmøtte studenter og ansatte:
 

Kake

Monsterkake SPÆP

 

Vinneren får en statuett og diplom som bevis på prisen, og alle nominerte får diplom.

 

Diplom med mere

Statuett, diplom og blomster til vinneren

 

Statutter for SPÆP:
«SPÆP skal tildeles den faglærer, foreleser, veileder (heretter nevnt som foreleser) som har direkte kontakt med HiN. Denne kan for eksempel ha en veileder funksjon ved en institusjon, som for eksempel eldresenter, sykehus etc.
Personen trenger IKKE å være ”stasjonert” på HiN.
Prisen skal deles ut for at studentene skal vise at de verdsetter de foreleserne som er gode, med et godt faglig innhold og nivå. Kriteriene er foreslått slik:
 
Hvordan formidler foreleser faget?  Foreleser v.s student.
Er foreleser engasjert?
Er foreleser nyskapende
Er foreleser oppdatert? (nyere forskning, undersøkelser, litteratur, eksterne kilder, osv.)
Brukes kun læreboka/ kompendier? (leses det direkte fra disse?)
Får studentene rask tilbakemeldinger fra foreleser ang. spørsmålstillinger?
Har foreleser god planlegging mht. timeplan, labøvinger osv.)
Har foreleser god struktur i læringsopplegget/ klassen?
Er undervisningen variert/ inkluderende(les at studentene lærer på forskjellig måte)
 
Vi i SPiN vil poengtere at vi skal utelukkende fokusere på de foreleserne og forelesningene som er bra, og fremheve disse.»

SPiN ønsker alle de nominerte lykke til, og inviterer til prisutdeling i Glassgata på HiN onsdag 18. november kl. 12:00.