NEW – Northern East West Freight Corridor

Havnekapasiteten på vestkysten av USA er sprengt. Samtidig er det ledig kapasitet på USAs østkyst. Kapasiteten på Asias østkyst begynner også å fylles opp. Dette åpner for nye måter å tenke godstransport på, og det er nettopp det som skjedde for noen år tilbake.

Ved å transportere gods med jernbane fra Asia  via (Kazakhstan,) Russland, Sverige og Finland til Narvik, og deretter skipe det ut med båt i retning sentraleuropa eller USAs østkyst har store fordeler:
– Kortere rute for noen destinasjoner. Ruten ser lengre ut på et vanlig kart, men om en ser de på en globus er det lett å se at det er kortere enn alternative ruter gjennom sentraleuropa.
– Ruten går ikke gjennom områder med tett befolkning.
– Infrastruktur finnes allerede.
– Havna i Narvik er isfri hele året. Narvik er også tilknyttet den russiske jernbane via Sverige og Finland.
– Ruten unngår de seks verste flaskehalsene i dagens skipstrafikk.
– Back-up-løsning i tilfelle terror, havnekonflikter etc.

Som en ser av bildet under er ikke avstandene avskrekkende store.

Foreslåtte transportruter

Selv med alle de fordelene NEW bringer med seg, har det vært problemer og utfordringer knyttet til prosjektet fra starten. Prosjektet, og selskapet NEW AS, har ligget i dvale en god stund, men det har vært jobbet i kulissene av personer fra både Norge, Sverige, Finland og Kina. Tidligere i år var det representanter fra Kina på besøk i Norge, og i januar 2010 er det møte om togkorridoren i Beijing.

Det at Kina nå virker som en pådriver for dette prosjektet er veldig positivt, og gir nytt håp til prosjektet som vil bety enormt mye for Narvik spesielt og Nord-Norge generelt.

Les mer om saken i Fremover:
Beijing kan få NEW på sporet og Gleder seg over støtten til NEW

NEW har også en egen side på Wikipedia: Northern East West Freight Corridor

Reklame

Iransaken ruller videre…

Fremover kan i dag fortelle at Shahrams tilknytning til Iranian Space Agency (ISA) som seniorkonsulent skal være det som fikk alarmklokken til å kime hos norske myndigheter, og som deretter førte til at han måtte forlate Høgskolen i Narvik og Norge.

Irans viseutenriksminister krever at Shahram får komme tilbake
«Irans viseutenriksminister Ali Ahani sa tirsdag i et møte med Norges ambassadør i Teheran, Roald Næss, at utvisningen er et klart brudd på menneskerettighetene fra den norske regjeringens side, melder den regjeringskontrollerte, engelskspråklige nyhetskanalen Press TV. 

Ahani sa videre at siden studenten hadde fått ros fra professorene sine og rektor, forventer Iran at Norge lar studenten vende tilbake for å fullføre studiene sine.

Den 36 år gamle iranske statsborgeren ble sendt ut av Norge etter å ha begynt å studere romfartsteknologi på Høgskolen i Narvik i høst. Han hadde da allerede gjennomført ett års studium i norsk språk og kultur. Saken ble kjent i slutten av september.

Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) grep inn da de fryktet at kunnskapen 36-åringen ville tilegne seg på skolen kunne brukes til atomteknologi.

En tre år gammel resolusjon fra FN pålegger Norge å forhindre at iranere kan tilegne seg kunnskap om teknologi som kan benyttes i atomprogrammer.

PST ga råd til utlendingsmyndighetene slik at vedkommende ikke fikk fornyet oppholdstillatelsen sin. Dette er en del av PSTs forebyggende arbeid mot spredning av masseødeleggelsesvåpen, opplyste informasjonsrådgiver Martin Bernsen».

Tekst hentet fra Høgskolen i Narvik sine nettsider.

Studentenes Pedagogikkærespris

Hvert år deler studentene i Narvik ut en pris til årets beste foreleser/veileder. Studentenes Pedagogikkærespris(SPÆP) deles ut på bakgrunn av nominasjoner fra studentene selv. Årets utdeling finner sted 18. november.

Siden Studentparlamentet i Narvik (SPiN) startet med denne prisen i 2003, har seks forelesere mottatt prisen, en av de har fått den to ganger. I 2005 kunne ikke juryen bestemme seg om en kandidat, noe som resulterte i at to forelesere delte prisen.

Tidligere vinnere:
2003: Tor Kildal
2004: Ragnhild Rensaa
2005: Gabrielle Kitzmüller og Viggo Storelvmo
2006: Arlene Hall
2007: Pål Skoland
2008: Tor Kildal (for andre gang)
2009: ?

I forbindelse med prisutdelingen spanderer SPiN kake til alle oppmøtte studenter og ansatte:

 

Monsterkake SPÆP

 

Vinneren får en statuett og diplom som bevis på prisen, og alle nominerte får diplom.

 

Statuett, diplom og blomster til vinneren

 

Statutter for SPÆP:
«SPÆP skal tildeles den faglærer, foreleser, veileder (heretter nevnt som foreleser) som har direkte kontakt med HiN. Denne kan for eksempel ha en veileder funksjon ved en institusjon, som for eksempel eldresenter, sykehus etc.
Personen trenger IKKE å være ”stasjonert” på HiN.
Prisen skal deles ut for at studentene skal vise at de verdsetter de foreleserne som er gode, med et godt faglig innhold og nivå. Kriteriene er foreslått slik:
 
Hvordan formidler foreleser faget?  Foreleser v.s student.
Er foreleser engasjert?
Er foreleser nyskapende
Er foreleser oppdatert? (nyere forskning, undersøkelser, litteratur, eksterne kilder, osv.)
Brukes kun læreboka/ kompendier? (leses det direkte fra disse?)
Får studentene rask tilbakemeldinger fra foreleser ang. spørsmålstillinger?
Har foreleser god planlegging mht. timeplan, labøvinger osv.)
Har foreleser god struktur i læringsopplegget/ klassen?
Er undervisningen variert/ inkluderende(les at studentene lærer på forskjellig måte)
 
Vi i SPiN vil poengtere at vi skal utelukkende fokusere på de foreleserne og forelesningene som er bra, og fremheve disse.»

SPiN ønsker alle de nominerte lykke til, og inviterer til prisutdeling i Glassgata på HiN onsdag 18. november kl. 12:00.

Narvikstudent utvist fra landet på grunn av utdanningsvalg

NRK Dagsrevyen forteller tirsdag 27. oktober at en Narvikstudent har mistet oppholdstillatelsen, og dermed utvist fra Norge. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) begrunner hjemsendingen med at utdanningen kan misbrukes i Iran.

Utdanningsvalg grunn for utvisning
Studenten kommer fra Iran, og har studert Norsk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter i Narvik og hadde i høst planer om å starte på masterstudiet Satellitteknologi. Utdanningsvalget er altså årsaken til utvisningsvedtaket. Iran har i de siste år intensivert sin satsing på forskning innen atomkraft og -våpen. Dette satt i sammenheng med at studiet Satellitteknologi innebærer en del raketteknologi samt styringssystemer for raketter førte til at studenten ikke fikk fortsatt opphold i Norge.

Åpne studier
Alle studiene i Narvik er åpne studier i den forstand at pensumlister og emnebeskrivelser er tilgjenglig på nettet. PST viser slett forståelse for utdanningssystemet i Norge, så vel som i resten av verden når de nå sender en student hjem fordi de tror han kan misbruke sin kompetanse fra sine studier her i Norge.
En liten faktasjekk viser at veldig mange universiteter har all nødvendig informasjon angående sine studier på sine nettsider. Om noen fra «feil» land ønsker å utnytte dette for å studere emner som kan utnyttes til eksempelvis krigføring, er det ingenting som hindrer de i dette, verken ved Høgskolen i Narvik eller ved de fleste universitet ellers i verden.

Dårlig tidspunkt
Høgskolen i Narvik (HiN) har i de siste månedene gjort flere tiltak som vil gjøre det lettere for utenlandske studenter å studere i Narvik. 5 av de 6 masterlinjene innen teknologi lyses ut på engelsk til neste studieår, og det er gjort avtaler med flere universitet, blant annet Philadelphia University i Jordan. Spesielt avtalen med dette jordanske universitetet kan være i fare på grunn av denne utvisningen av en av HiNs utenlandske studenter. Philadelphia University tar inn studenter fra hele Midt-Østen, deribalnt fra Iran. Flesteparten av studentene på dette universitetet er faktisk utenlandske.

Hvilket signal sender Norges myndigheter ut?
I år er det ca 19.000 nordmenn som studerer i utlandet. Hvordan kan vi forvente at våre studenter blir behandlet når ikke vi tar vare på de studentene som kommer til Norge for å ta sin høyere utdanning.

Les mer om saken her:
Konkret sak ved Høgskolen i Narvik bidrar til nasjonal debatt! – Høgskolen i Narvik sine nettsider
Lik rett til utdanning? – Origo (Studentavisa i Narvik)
Iransk Satellittstudent kastet ut – NRK
Frykter iransk student skulle skaffe rakettinfo i Norge – Dagbladet
PST kastet iraner ut fra høgskolen – Avisa Nordland
PST kastet iraner ut fra romfartsstudier – Aftenposten
PST kastet iraner ut fra romfartsstudier – Stavanger Aftenblad
Kastet iraner ut fra romfartsstudier – Finnmark Dagblad
Justisdepartementet instruerte UDI om å nekte iraner oppholdstillatelse – Document.no
PST aksjonerte mot HiN-student – Fremover
Reagerer skarpt på at iransk student kastes ut – NITO
Iraner drømte om å bli romforsker – NRK
Stemplet som bombeforskere og kjeppjaget til Iran – Dagbladet

Tora ustø på isen

«Studentene, studentene, studentene…» sa statsråd Tora Aasland fra talerstolen på landsmøtet til Studentenes Landsforbund i 2008.
Lurer på hva hun tenkte med det utspillet, for å høre på oss har hun ikke gjort. Tenker hun i det hele tatt på studentene når hun tar avgjørelsene sine?

Da Djupedal ble byttet ut, og Kunnskapsdepartementet ble delt mellom to statsråder var det mange som fikk forhåpninger om en bedre tid for høyere utdanning. Men det berømmelige hvileskjæret ble så vidt dekket inn før Tora viser seg veldig ustø på isen igjen.

Studentene ønsket økning av basisbevilgningene med 1 mrd.
Statsbudsjettet avslører at det ikke kommer et rødt øre mer i basisbevilgninger. På toppen av det hele inndras det midler som ble tildelt i revidert budsjett i 2008 og 2009. Disse midlene er økte midler etter hvileskjæret samt midler i forbindelse med den såkalte «krisepakken».

Studentene ønsket 11 måneders studiestøtte.
Dette er et punkt alle partiene er enige om, men det ser ut til at viljen til å love(eller var det lyve) er større enn viljen til å innføre. I statsbudsjettet var det som forventet ikke en økning til 11 måneder, men det var forventet en indeksregulering av studiestøtten. Reguleringen endte på latterlige 1,6%, noe som tilsvarer 140,- i måneden for studentene. Til sammenlikning forventes det en generell lønnsvekst på 3,5% i 2010. Større lønnsvekst ellers i samfunnet fører til en prisvekst på varer og tjenester som er høyere enn 1,6%, noe som igjen betyr at studentene faller ytterligere tilbake og lenger under fattigdomsgrensen.
Jeg skulle likt å se Aasland forklare den svake økningen på 1,6% i studiestøtten når folketrygdens grunnbeløp (G) ble justert opp med 4, 2%(!)

Studentene ønsket minst 1000 nye studentboliger, samt en økning i tilskuddssatsene
Siden studentene kom med dette kravet er det blitt kjent at veksten i studenttallet i Norge vil være betydelig de neste årene, med opp mot 80.000 flere studenter innen denne stortingsperioden er omme. Dette tilsier at behovet for studentboliger øker i tilsvarende grad. 1000 nye studentboliger i året er ikke nok.
I statsbudsettet ligger det 1000 nye studentboliger, men ingen økning av tilskuddssatsene.

2500 nye studieplasser…
… ble innvilget over årets statsbudsjett, men hva hjelper det når de eksisterende plassene ikke er fullfinansiert, og vi ikke har bolig til disse ekstra kroppene?
En økning av antall studenter som ikke er fullfinansierte via basisbevilgningen vil tilføye nok et sugerør i den nokså slunkne pengesekken til institusjonene. Og hva er det som kuttes når budsjettet blir stramt? Studiekvaliteten går ned blant annet som følge av færre lærerstyrte timer og færre laboratorieøvninger. Dårligere studiekvalitet fører igjen til dårligere studenter, som taper i konkurransen mot studenter fra andre land. 
«Kunnskapsnasjonen Norge» ligger som et Soria Moria slott i det fjerne. Alle ønsker seg dit, men ingen makter å finne veien.

 

Kilder: StL, Regjeringens nettsider, St.prop 1 (2009-2010)

Regjeringserklæringen – Høyere utdanning og forskning

Hva ønsker regjeringen å gjøre de neste fire år?

Høyere utdanning
Som ventet var regjeringserklæringen tynn når det gjelder høyere utdanning og forskning, spesielt på utdanningssiden. Riktignok ønsker regjeringen å øke basisbevilgningene, men dette er ikke for å dekke opp for nåværende mangler i systemet, men for å legge til rette for nye utdanninger. Trioen har også satt et mål om å bygge 1000 nye studentboliger i året, men med den forventede kraftige økningen i studenttallet, vil en så lav satsing bare forverre dagens boligproblem i mange av landets «studentbyer».
Det mest positive punktet på den rød-grønne listen er økning i studiestøtten for studenter med funksjonsnedsettelser og studenter med barn. Dette er et område det har vært satset alt for lite på de siste årene.

Skuffende løftebrudd
Det aller mest savnede punktet på listen er innføring av 11 måneders studiestøtte, noe som alle tre partier sier de mener burde innføres. Bård Vegar Solhjell har sågar gitt en personlig garanti for at dette skulle bli gjennomført(!).

Fremtiden er kunnskap!
Hvorfor prioriteres høyere utdanning så lavt, og hva skal til for å åpne øynene til politikerne?
Fremtiden for Norge er kunnskap! Det Norge må satse på nå, før det er for sent, er å utdanne befolkningen slik at Norge kan beholde det velstandsnivået vi har nå, også etter oljen tar slutt.
Hvorfor blir det da ikke lagt til rette for at befolkningen skal kunne skaffe seg denne kunnskapen, og hvorfor blir det ikke lagt til rette for at kunnskapen skal være på et internasjonalt nivå?

Trenger bedre vilkår
Studentene trenger bedre vilkår for å studere, og institusjonene trenger bedre vilkår for å tilby utdanning av høy nok kvalitet. For studentene er det høyere stipend, stipend i 11 måneder og flere studentboliger som bremser tempoet. For institusjonene er det finansieringssystemet, og herunder de lave basisbevilgningene som tvinger institusjonene til å kutte kostnader.

Hvorfor blir det da ikke lagt til rette for at befolkningen skal kunne skaffe seg denne kunnskapen, og hvorfor blir det ikke lagt til rette for at kunnskapen skal være på et internasjonalt nivå?

Forskning
Forskningsdelen av regjeringserklæringen er jeg mer fornøyd med. Regjeringen opprettholder målet på 3% av BNP til forskning, men om Norge skal nå dette målet må nok kraftigere tiltak enn de beskrevet i erklæringen til.

Uanset om de klarer 3-prosentmålet eller ikke, så sier de at de skal øke satsingen på forskning, spesielt med fokus på klimaforskning.

Erlæringen viser også til forskningsmeldinga (Klima for forskning) og til klimaforliket. I tillegg nevnes det også enn viss satsing på vitenskapelig utstyr, noe som selvfølgelig må være på plass om en skal drive seriøs forskning. Utenom dette er de veldig vage på satsingen fremover.

Kvinner i forskning
Det helt klart mest positive punktet angående forskning er at de rød-grønne ønsker å gjennomføre tiltak for å øke kvinneandelen i høyere vitenskapelige stillinger. Generelt sett er det en stor andel av kvinner i høyere utdanning, men jo høyere nivå jo færre kvinner. Kvinneandelen på professornivå er nesten skammelig lav, og det er på tide det settes inn tiltak her.

 

Dette er hva regjeringen skriver selv:
Lik rett til høyere utdanning

Større ungdomskull og flere studenter gir gode muligheter til å fylle samfunnets behov for kompetanse i årene som kommer. Universiteter og høyskoler er sentrale i utviklingen av kunnskapssamfunnet, og de må være langsiktige og faglig selvstendige forvaltere av kunnskap. Regjeringen vil sikre frie og uavhengige universiteter og høyskoler i hele landet som kan gi studentene forskningsbasert undervisning av høy kvalitet, som er relevant og tilpasset et moderne kunnskapssamfunn. Regjeringen vil i større grad legge til rette for samarbeid og arbeidsdeling i universitets- og høyskolesektoren for å styrke utdanningstilbudet i hele landet. Alle skal ha lik rett til utdanning, og det skal være mulig å studere på heltid.

Regjeringen vil:

• styrke basisbevilgningene til universiteter og høgskoler for å øke utdanningstilbudet, herunder etter- og videreutdanning og desentralisert utdanning, og øke antall studieplasser
• styrke utdanningsstøtten for studenter med funksjonsnedsettelser og studenter med barn
• ha mål om å bygge 1000 studentboliger i året

Forskning

Regjeringen vil realisere målene i Klima for forskning (St.meld. nr. 30 2008-2009). Forskningen skal bidra til at vi kan møte de globale utfordringene, til bedre helse og helsetjenester og til grønn verdiskaping i hele landet. Målsettingen om at den samlede forskningsinnsatsen skal utgjøre 3 prosent av BNP, ligger fast.

Regjeringen vil:

• fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene framover, i tråd med Forskningsmeldinga
• gjennomføre opptrappingsplanen for klimaforskning, jf. Klimaforliket
• styrke grunnforskningen
• bedre forskerrekrutteringen
• sikre planer for investeringer i vitenskapelig utstyr gjennom et nasjonalt veikart for forskningsinfrastruktur
• gjennomføre tiltak for å øke andelen kvinner i høyere vitenskapelige stillinger
• lage en plan for å redusere antall midlertidige tilsettinger i akademia

Siste sjanse…

…til å melde seg på Næringslivsdagen og Teknologifestivalen i Nord-Norge! Disse arrangementene går av stabelen henholdsvis 14. oktober og 14.-15. oktober på Høgskolen i Narvik, det vil si i neste uke.
Skal du være med må du melde deg på i løpet av de nærmeste dagene.

For mer informasjon om Næringslivsdagen, 14. oktober: http://www.naeringslivsdagen.no

For mer informasjon om Teknologifestivalen i Nord-Norge, 14.-15. oktober: http://www.teknologifestival.no

Påmelding til begge arrangementene kan gjøres via begge disse nettsidene.

Omorganisering på HiN

Høgskolen i Narvik er en liten høgskole som  i hovedsak er basert på teknologi og helse. Størst er teknologidelen med 7 bachelorgrader innen ingeniørfag og 6 mastergrader innen teknologi. På helsesiden er det bachelor i sykepleie samt en rekke etter- og videreutdanninger blant annet innen rus- og voldsproblematikk. I tillegg til disse to hovedområdene har høgskolen også bachelor i økonomi og administrasjon.

Disse fagområdene er i dag fordelt på  4 institutt med følgende inndeling:

Institutt for anvendte vitenskaper (IAV)
–Forkurs
–Bachelor Økonomi og administrasjon
–Praktisk Pedagogisk Utdanning(PPU), 2-års studium

Institutt for helse og sykepleievitenskap (IHSV)
–Bachelor Sykepleie
–Etter- og videreutdanninger (unntatt PPU)

Institutt for data-, elektro- og romteknologi (IDER)
–Bachelor Prosessteknologi
–Bachelor Satellitteknologi (tidligere Romteknologi)
–Bachelor Industriell Elektronikk
–Bachelor Elkraftteknikk
–Bachelor Datateknikk
–Master Data/IT
–Master Satelitteknologi
–Master Elektroteknikk
–Master Ingeniørdesign

Institutt for bygnings-, drifts- og konstruksjonsteknologi (IBDK)
–Bachelor Allmenn Bygg
–Bachelor Industriteknikk
–Master Integrert Bygningsteknologi
–Master Industriell Teknologi

Fra fire institutter til to avdelinger
Som et ledd i omstillingsarbeidet som foregår på høgskolen er det vedtatt av høgskolestyret at instituttmodellen skal erstattes av to avdelinger; Avdeling for Teknologi og Avdeling for Helse og Samfunn. Referert til instituttinndelingen skal PPU-utdanningen sammen med det gamle IHSV danne Avdeling for Helse og Samfunn. De resterende utdanningene vil gå inn i Avdeling for Teknologi.

Forskning og utdanning knyttet sammen
Understrukturen på avdelingene vil også endres noe i forhold til det gamle organisasjonskartet. Alle bachelor- og mastergradene skal ligge direkte under Forsknings- og Utviklingsgruppene (FoU-gruppene). På denne måten ønsker ledelsen å kople utdanningene tettere mot forskningen.

Praksis i ingeniørutdanning

ALLE ønsker å innføre praksis i ingeniørutdanningen.
– Arbeidsgiverne ønsker det
   (ref. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO))
– Arbeidstakerne ønsker det
   (ref. Norges Ingeniør og Teknologorganisasjon (NITO))
– Studentene ønsker det
   (ref. Studentenes Landsforbund (StL) og NITO Studentene)
-Institusjonene ønsker det
   (ref. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT))
– Til og med Kunnskapsdepartementet (KD) og Nærings- og handelsdepartementet (NHD) har hatt døra på gløtt når det gjelder dette punktet.

Hvorfor skjer det da ingenting?

Profesjonsstudie
Ingeniørstudiet er betegnet som et profesjonsstudie, og skal da gi studentene kompetanse nok til å gå rett ut i jobb som ingeniør. Dette er sjelden tilfelle i dag. Studentene må gjennom en intern opplæringsperiode i bedriften før de slippes løs «alene».
Ofte blir det tatt i bruk trainee-ordninger som kan vare i opp til 2 år. Kompetansen studentene har etter slike lange trainee-ordninger er riktignok noe høyere og spesialisert til egen bedrift enn man kan forvente etter endt ingeniørutdannelse. Men man kan sannelig begynne å tenke over hvorfor det i det hele tatt eksisterer slike ordninger.

Frafall
Som de fleste opptatt av høyere utdanning har fått med seg, er frafallet på ingeniørutdanningen skyhøyt. Rundt halvparten av de som starter en slik utdanning kommer ikke til å fullføre. Noe av grunnen til dette kan være at studentene på ingeniørutdanningen allerede første studieår ofte blir møtt  av «en vegg av realfag» som den fødte matematiker kan bli demotivert av. Og det er nettopp i løpet av første studieår de fleste faller fra ingeniørutdanningen.

Hvordan så finne motivasjon til å fortsette studiene? Kommer studentene først over realfagsbarrieren og starter med linjefagene er mye gjort, få faller av etter dette stadiet.

Ingeniørmangel
Statistisk Sentralbyrå (SSB) har sågar anslått at Norge kommer til å mangle 5 000 ingeniører innen år 2010.
Hva vil de langsiktige konsekvensene av en slik ingeniørmangel være?
Hva skjer om en kommune ikke får tak i ingeniører?
En kan heller ikke se bort fra at enkelte bedrifter flagger ut fordi det er vanskelig å finne kvalifisert arbeidskraft i Norge.

En reduksjon i frafallet fra rundt 50 prosent ned til rundt 25 prosent ville ført til at veldig mange flere fullførte utdanningen sin, og norges ingeniørproblem ville vært betraktelig mindre.

Hvordan skal en så redusere frafallet?

Praksis som kvalitetshever og motivasjonsfaktor
Mennesker har til alle tider skaffet seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger gjennom praksis. Gjennom observasjon, egne erfaringer og veiledning fra kyndige personer vil en student i praksistiden få økt kompetanse og økt utbytte av studiet.
En observasjonspraksis tidlig i studieløpet vil kunne gi studentene den motivasjonen de trenger for å ikke falle av studiet. I tillegg vil studentene kunne få mer utbytte av undervisningen senere ved å kople teori og praksis sammen.
Når studentene har fått inn mer av teorien, både fra realfagene og linjefagene kommer tiden da de skal prøve selv. Selvsagt under veiledning fra kyndig fagpersonell. Praksis i andre og tredje studieår vil forberede studentene på arbeidslivet på en helt annet måte enn ved bare å sitte på skolebenken. Teori og praksis blir knyttet sammen, og i tillegg får studentene oppleve hvordan dette passer inn i resten av arbeidsoppgavene på bedriften.

Jonas Gahr Støre på Høgskolen i Narvik

Onsdag 26. august besøkte utenriksminister Jonas Gahr Støre Høgskolen i Narvik. Grunnen til besøket var ikke generell valgkamp, men for å snakke om nordområdepolitikk. Over 200 studenter, ansatte ved høgskolen og andre besøkende fra Narvik var tilstede.

Gahr Støre innledet med å si at selv om han ikke var på valgkampbesøk, så var det viktig å bruke stemmen sin, enten det var en stemme til AP eller andre parti. Som utenriksminister ser han mange som ikke har muligheten til å stemme ved demokratiske valg, og som er prisgitt en diktator som sitter til han dør. Stemmerett er en dyrekjøpt verdi, som er viktig å bruke.

Vi er midt i nordområdene, vi er i sentrum i Norge, i Europa og globalt, kunne Støre fortelle videre. Forandringer i samfunnet gjør nordområdene strategisk viktig. Dette baserer Støre på 3 drivere:

-Klima. Klimaforandringene vises først i arktiske strøk, og om en skal kunne forberede seg på hva som kommer også sørover på kloden må en rette øynene mot nordområdene. 

-Transport. Varmere klima har ført til at iskappen har trukket seg tilbake, og det er nå mulig å seile seile fra Europa til Asia via nordøstpassasjen. Båttransport fra Rotterdam til Yokohama som går nord for Russland sparer 40% tid, og dermed også miljøet, enn ved å seile tradisjonelle ruter.

-Ressurser. Flere ressurser blir tilgjengelige, hovedsakelig olje og gass, men også mineralutvinning på havbunnen er aktuell. Det kan også være verdt å nevne at ca 25% av jordens gjenværende olje og gass anslås å ligge i nordområdene.

Disse driverne gjør at alle land ser mot nordområdene, og det gjør det veldig viktig for Norge å vise nærvær, aktivitet og kunnskap.

Satsing på nordområdene er et generasjonsprosjekt, sier Støre, og samenlikner med barnehagereformen. Selv om det ikke var lett å få til barnehagereformen, var det i alle fall basert på enkle regnestykker. Vi har så og så mange barn som trenger barnehageplass, da trenger vi så og så mange bygg, og ansatte til å drifte dette. Med nordområdene er det ikke like enkelt, det er et mye mer komplekst tema.

Selv om det for noen kan virke som om det satses for lite på nordområdene, pågår det mange prosjekt som er basert på de tre store driverne.

Regjeringen har de siste år gitt forskningsrådet 600 mill årlig til nordområdesatsing. Utenriksdepartementet satser også på internasjonal havrett og georett i nordområdene. Videre trekker han frem åpningen av Nordområdesenteret i Bodø, og rapporten Barents2020.

Etter foredraget på høgskolen dro Gahr Støre ned til et av kjøpesentrene i byen i offisielt valgkampærend, eller med andre ord skal han dele ut roser. Men før dette ble det tid til en del spørsmål fra salen, hvor både sikkerhetspolitikk, nordområdepolitikk og studentpolitikk var tema. Videre i denne bloggposten skal jeg referere en del av spørsmålene:

Spørsmål:
Er oljeutvinning i Nordland rasering av eksisterende verdiressurser?
Svar:
I 40 år har AP gått frem på kunnskapen vi har. Per dags dato er det ikke nok kunnskap vedrørende oljeutvinning på feltene Nordland6 og Nordland7. Før en avgjørelse kan tas må mer kunnskap om forskjellige konsekvenser være tilstede. Når det er sagt må det også sies at den største trusselen i dag ikke er utvinning i seg selv, men skipstransporten av olje.

Spørsmål:
25% av resterende olje/gass ressurser ligger i Barents/Arktis. Om USA/EU ønsker å ta opp disse ressursene, ser du noen geopolitiske/sikkerhetspolitiske spørsmål ved dette?
Svar:
Nordområdene er et stort område hvor Norge kun har råderett over en liten del. Rundt halvparten av disse områdene ligger under russisk kontroll.
EU/USA kan ikke gå mot aktuelle kyststaters suverene beslutninger. Det finnes et robust regelverk til håndtering av slike spørsmål.

Spørsmål:
Infrastrukturen i Nord-Norge er dårlig sammenliknet med de sørlige fylker. Veldig mange ønsker seg en jernbane i nord, slik at reisetiden mellom byene kan kortes ned. Vil vi få jernbane i nord?
Svar:
Det er nasjonal transportplan som styrer dette, men det ligger ikke noe i nåværende transportplan om jernbane i nord. Noe som er mer aktuelt er jernbane øst-vest (f. eks NEW), hvor utviklingen har kommet langt de siste år.

Spørsmål:
Ser du noen utenrikspolitiske konsekvenser av StatoilHydros oljesandprosjekt i Canada?
Svar:
Nei. StatoilHydro opererer innenfor nasjonal lovgivning i Canada.

Spørsmål:
Hvor viktig for deg er det at Mjølner rykker opp i 2. divisjon?
Svar:
Jeg har ikke noe følelsesmessig forhold til Mjølner.

Spørsmål:
Nesten alle parti på stortinget har uttalt at de er for 11 måneders studiestøtte. Når tror du dette kan bli innført?
Svar:
Jeg er helt klart for 11 måneders studiestøtte, men når det kan bli innført er vanskelig å svare på. Uansett når dette måtte skje må man være klar over viktigheten av å føre en ansvarlig og nøktern politikk. Bruker vi for mye penger på en ting, kommer regningen et annet sted.

Jonas Gahr Støre kan følges på http://twitter.com/Jonas_ap