Posts Tagged ‘økonomiutdanning’

Drømmetall for Høgskolen i Narvik

mai 3, 2010

Onsdag 28. april offentliggjorde Samordna opptak sine første søkertall for høsten 2010. I forhold til fjorårets tall er antall søkere på landsbasis stabilt, med en liten negang på godt under en prosent. Det kan ikke sies om Høgskolen i Narvik sine mildt sagt hyggelige tall. Forrige uke kunne jeg gjengi en pressemelding fra HiN som fortalte om 229 søkere til de seks masterstudiene innen teknologi (tidligere kalt sivilingeniør). Denne ukes tall er minst like bra!

40% økning
HiN, med en samlet studentmasse på 1200-1300 studenter, har hele 1076 førsteprioritetssøkere til høstens opptak. Dette inkluderer også lokalt opptak og internasjonale studenter. Det er en økning på utrolige 40% fra ifjor på samme dato. Rektor Arne Erik Holdø uttaler følgende i en pressemelding fra HiN:
– Vi er svært fornøyde med årets utvikling. Dette er ikke bare positivt for Høgskolen i Narvik, men også for rekrutteringen til byen. Tallene viser også at vi gjør mye riktig og det gir oss motivasjon til å forsterke og utvikle det arbeidet vi gjør og står overfor. Vi er i ferd med å befeste vår posisjon som den teknologiske høgskolen i Nord-Norge, og det vil nødvendigvis gi resultater.

Satser på rekruttering
I år har HiN endret på markedsførings- og rekrutteringsstrategien, og økt satsingen på dette feltet. Blant annet har det vist seg ved stor interesse på de store utdanningsmessene hvor høgskolen har fornyet seg og på den måten bedre rettet seg mot dagens ungdom.
På en av disse messene ble sågar HiN sin stand, på tross av sin relativt lave størrelse, kåret til beste stand av Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet (NTNU).

Nettopp oppsatt stand på utdanningsmesse

Hvordan fordeler tallene seg?
Økningen på bachelorprogrammene er meget god, men det som helt klart skiller seg ut er søkningen til masterprogrammene, og da spesielt med tanke på internasjonale søkere. En god forklaring på dette er at HiN, med støtte fra studentparlamentet, kjører fem av seks linjer på engelsk fra høsten av. Dette gjør at de internasjonale studentene som ønsker seg til HiN ikke trenger å bruke ett år på norskopplæring før de kan ta fatt på sine tekniske studier.

Brutt ned i noe mer spesifikke tall, ser søkningen slik ut:
Totalt antall søkere til ingeniørutdanning: 307
Dette inkluderer nettbasert utdanning, Y-vei og tresemesterordning(TRES)
Totalt antall søkere til masterstudier: 229
Inkluderer internasjonale søkere
Totalt antall internasjonale søkere, uavhengig av linje: 148
I tillegg er det god søkning på sykepleierutdanningen, økonomi og administrasjon, forkurs og på etter- og videreutdanningskursene skolen tilbyr.

Omprioriteringer og endelig opptak
Fortsatt er det veldig usikkert hva som blir det endelige opptaket. Søkerne kan omprioritere sine ønsker helt frem til 1. juli, men det kan like gjerne bli flere førsteprioritetssøkere til HiN enn færre.
Videre er hovedopptaket 20. juli, og da har søkerne en uke på seg til å eventuelt godta sitt tilbud om plass.
Restetorget starter samme dag som hovedopptaket, og lokalt etterfyllingsopptak starter 5. august.
Endelig statistikk er ikke mulig å få før etter frist for innbetaling av semesteravgift, men ved skolestart til høsten skal det meste være klart.

Ta hele Nordland i bruk

februar 9, 2010

Østensjøutvalget, med mandat fra Kunnskapsdepartementet(KD) har utredet høgskolestrukturen i Nordland fylke. Det endte som jeg spådde 21. august: Utvalget går inn for en fusjon av de tre høgskolene i Nordland, Høgskolen i Nesna(HiNe), Høgskolen i Bodø(HiBo) og Høgskolen i Narvik(HiN).

Hvorfor var ikke dette overraskende?
Bare ved en kort kikk på mandatet (med en unaturlig geografisk grense) og sammensetningen av utvalget (som er sentrert fra Bodø og sørover) kan man se at denne gruppen var satt ned for å komme til en på forhånd ønsket konklusjon. At høgskolene i møtet med utvalget ytret at en fusjon ikke var formålstjenelig er ikke lagt til grunn i det hele tatt. Høgskolen i Narvik er således i en særstilling ved at både avstand og fagsammensetning gjør det mer naturlig å se nordover. Hvorfor skal det da på død og liv være fylkesgrensene som avgjør hvem som hører best sammen?

Forholdet nordover
Universitetet i Tromsø(UiT) er den eneste aktøren innen realfag/teknologi utenom HiN i Nord-Norge. UiT er størst på realfag, men har også noen bachelorgrader i ingeniørfag, og er sådann i konkurranse med HiN om studentmassen. HiN er den største innen teknologifeltet, med 7 bachelorgrader innen ingeniørfag og 6 mastergrader innen teknologi. Med den tynne befolkningen i Nord-Norge er det ekstremt viktig at disse to institusjonene kan samarbeide om fellesgrader, eller bli enige om en arbeidsdeling innen feltet. Dette vil bli vanskeligere om HiN tvinges inn i en universitetsstruktur med base i Bodø. UiT vil nok forsvare og styrke sin posisjon innen realfag og teknologi, spesielt om de får gjennom fusjon med Høgskolen i Harstad (HiH) og HiFm. Det vil nok ikke være helt unaturlig for UiT å starte ingeniørutdanning i Alta eller Harstad om HiN velger å vende blikket sørover.

HiNs ansvar
I og med at HiN er den største aktøren på ingeniørsiden i Nord-Norge ligger ansvaret ikke bare på å forsyne Nordland fylke med uteksaminerte ingeniører, men hele landsdelen. Dette ansvaret har HiN tatt ved blant annet å ha forkurs og første år ingeniør i Høgskolen i Finnmark(HiFm) sine lokaler i Alta.
Høsten 2009 ble det også startet opp nettbasert ingeniørutdannig med studiesentra over hele landsdelen. Dette viser at HiN  – den teknologiske høgskolen i Nord-Norge – tar sitt ansvar alvorlig, og ønsker å bidra med ingeniørutdanning til hele landsdelen, ikke bare til Nordland fylke.

Hvorfor ønsker ikke HiN samarbeid med Bodø?
Det er ingenting galt med Bodø, heller ikke HiBo. Tvert imot har de gjort en kjempejobb med å bringe HiBo opp på dagens nivå, og det er vel bare snakk om tid før de har universitetsstatus. Problemet ligger ikke i geografien, eller befolkningen for den saks skyld. Problemet er at om en ser bort fra administrative stordriftsfordeler finnes det ikke gode grunner til en fusjon mellom HiN og HiBo. Vi er rett og slett for ulike fagmessig.
Ja, HiN har også en økonomiutdanning, men sammenliknet med Bodø er denne bare nåla i høystakken og vil kanskje bli slukt i en fusjon.
Ja, HiN har også sykepleierutdanning, men denne samarbeider mot Tromsø fordi eierne av sykehuset i Narvik sitter der.

Hvorfor denne rapporten?
En populær teori er at minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, ikke ønsker å gi Høgskolen i Bodø universitetsstatus på grunn av den relativt lave studentmassen. Å nekte HiBo dette vil være svært vanskelig, da de fyller nødvendige kriterier. Den letteste måten å gi legitimitet til et universitet basert i Bodø vil da være å gjøre det større enn det er i dag, med andre ord å fusjonere inn HiN og HiNe.

Siste sjanse…

oktober 6, 2009

…til å melde seg på Næringslivsdagen og Teknologifestivalen i Nord-Norge! Disse arrangementene går av stabelen henholdsvis 14. oktober og 14.-15. oktober på Høgskolen i Narvik, det vil si i neste uke.
Skal du være med må du melde deg på i løpet av de nærmeste dagene.

For mer informasjon om Næringslivsdagen, 14. oktober: http://www.naeringslivsdagen.no

For mer informasjon om Teknologifestivalen i Nord-Norge, 14.-15. oktober: http://www.teknologifestival.no

Påmelding til begge arrangementene kan gjøres via begge disse nettsidene.

Næringslivsdagen i Narvik

april 3, 2009

NæringslivsdagenHøgskolen i Narvik (HiN) er høstsemesterets store happening. Siden den spede starten i 2004 har dagen vokst seg til en av landets største med nesten 100 besøkende bedrifter. Dette til tross for at det bare er noe over 1000 studenter på campus i Narvik. Noe av årsaken er nok den sterke teknologiprofilen HiN har, og det skrikende behovet det har vært etter ingeniører de siste årene. Næringslivsdagen er, og har alltid vært, 100% studentdrevet. Dette faktum er kanskje nøkkelen til den store suksessen dagen har blitt over disse 5 årene.

Høsten 2008 besøkte nærmere 90 bedrifter HiN, noe mindre enn året før, men nok til å fylle «Glassgata» med bedrifter. Etter en lang dag fyllt med standbesøk og bedriftspresentasjoner inviterte styringsgruppen tradisjon tro alle bedriftene på middag i kantina. Nytt av året var at vi satset noe ekstra på kveldsunderholdning med blant annet stand-upshow med Dag Sørås og Christer Torjussen. Dette lokket mange studenter og dermed var målet for avslutningen på dagen nådd; skape en mer uformell arena for møte mellom student og bedrift.

I forbindelse med dagen gis det også ut en avis, i samarbeid med lokalavisa Fremover. Her blir utvalgte prosjekter og nyheter fra HiN presentert, samt oversikt over besøkende bedrifter. En av bedriftene som ble presentert på forsiden av fjorårets avis kom med «kofferten full av jobber», og det føltes som dette var virkeligheten for flere av de besøkende bedriftene.

Denne høsten vil vi igjen ekspandere, denne gangen gjennom samarbeid med Teknologifestivalen i Nord-Norge(TiNN). Grunnen til samarbeidet fra vår side er den faglige og politiske tyngden TiNN kan bringe med seg. De to arrangementene vil gå separat, men med overlappende tidsplan.

Årets Næringslivsdag er satt til 14. oktober, og selv om vi står overfor en global finanskrise, venter vi mange bedrifter også i år. TiNN starter ved lunsj 14. oktober og fyller denne og neste dag med foredrag fra noen av de største navnene innenfor energi- og klimateknologi. I løpet av første dag vil de også ha messevandring på Næringslivsdagen.
Påmelding til disse arrangementene vil være tilgjengelig på de respektive nettsider i løpet av mai måned.

Formålet med Næringslivsdagen er som beskrevet i vedtektene:
Hovedmål:
-legge forholdene til rette slik at avgangsstudenter ved HiN kan knytte kontakt med flest mulig potensielle arbeidsgiverbedrifter
Delmål:
-bedre kontakten mellom HiN og næringslivet i Nordland spesielt og Norge generelt
-via kontakt student-bedrift på Næringslivsdagen, generere flest mulig hovedoppgaveprosjekt med næringslivet som oppdragsgiver
-via kontakt høgskole-bedrift på Næringslivsdagen, generere flest mulig prosjekter for studentene ved HiN

Vel møtt på Høgskolen i Narvik 14. og 15. oktober!

Ansvarlige organisasjoner for Næringslivsdagen er:
Studentparlamentet i Narvik
Narvik Studentersamfunn
NITO Studentene Narvik
Tekna Student Narvik

Frafall fra høyere utdanning

mars 3, 2009

Som alle andre høyere utdanningsinstitusjoner er det høyt frafall også ved Høgskolen i Narvik. Spesielt høyt er frafallet innen ingeniørutdanningen, hvor NOKUTs ingeniørevaluering viser at hele 51% av de opptatte studentene faller fra før de har fått godkjent bachelorgrad.

Konsekvensene av frafall er mange, både samfunnsmessige, for utdanningsinstitusjonene og rent personlige.
En student som ikke fullfører sin grad vil stå igjen med store lån uten noe papirer å vise til. Dette kan føre til store økonomiske problemer i fremtiden, samt generelle vansker med ting som bil- og boligkjøp.
For samfunnet vil det bety en person mindre til å ta seg av de oppgavene en trenger høyt utdannede folk til. Dette kan i verste fall føre til utflagging av norske bedrifter, og høyere arbeidsledighet.
Institusjonene taper penger på lavere studiepoengproduksjon, og med de lave marginene utdanningsinstitusjonene har i dag er det stor fare for at dette igjen resulterer i dårligere kvalitet på undervisningen.

Dette problemet ønsker Studentparlamentet i Narvik å ta tak i, og foreslår følgende tiltak for å begrense frafallet på Høgskolen i Narvik (HiN):
-Øke stillingsprosenten til sosialrådgiver fra 50% til 100%. Flere undersøkelser viser at studenter sliter mer med psykiske helsespørsmål enn befolkningen i Norge generelt. Sosialrådgiveren på HiN har veldig mange henvendelser fra studenter som trenger å snakke om sine problemer. Bare det å ha noen å snakke med kan gjøre at disse studentene holder seg på skolen i stedet for å langsomt skli i fra, og til slutt falle helt bort fra undervisningen.
-Gi alle studenter en faglig mentor som kan veilede de på det rent faglige. Dette systemet har vært utprøvd på HiN, men fungerer ikke ideellt i dag. Grunnen kan være at studentene ikke blir innkalt til møter, eller at den personen de har fått tildelt rett og slett ikke vet hvordan han skal gå frem for å veilede studentene. Det er også ønskelig å opprette «basisgrupper» på ingeniør- og økonomiutdanningen slik de har gjort det på sykepleierutdanningen. En basisgruppe består av et lite antall studenter (ca 10) som sammen med noen ansatte på instituttet både tar opp faglige ting og også holder sammen på det sosiale plan.
-Innføre relevant praksis på ingeniør- og økonomiutdanningen. Manglende motivasjon er noe som ofte kommer frem når man snakker om frafall fra høyere utdanning. Grunnen til manglende motivasjon er ofte at studentene ikke klarer å se sluttresultatet av studiene sine. Innføring av relevant praksis allerede i første studieår vil sørge for å heve motivasjonen til studentene. I tillegg er det ønskelig med praksis også senere i studieløpet for å heve kvaliteten på studiet. Flere arbeidsgivere har uttalt at de vegrer seg for å ta inn nyutdannede studenter fordi de ikke har arbeidserfaring innen yrket, noe som tilsier at det er behov for mer praktisk tilnærming i studiet.

Redusering av frafall innen høyere utdanning burde være topp prioritet hos alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning, så vel som hos kunnskapsdepartementet og studentorganisasjoner.