Posts Tagged ‘Forskning’

”Ingeniøren 2020” – Borte i en sky av aske?

april 16, 2010

14. og 15. april deltok jeg på den kanskje mest interessante konferansen jeg noen gang har deltatt på. Navnet var som overskriften antyder ”Ingeniøren 2020”, og satte fokus på hvordan ingeniørutdanningen kan utvikle seg frem mot gitte årstall. Konferansen fant sted i Høgskolen i Bergen(HiB) sine lokaler i Nygårdsgata. Et stort pluss ved konferansen var den åpenheten om forskjellige utfordringer som ble fremvist. ”Alle” utfordringer ble belyst, og mange mulige løsninger ble presentert.
Oppdraget for å arrangere konferansen ble gitt HiB av Kunnskapsdepartementet(KD), delvis knyttet til den pågående revidering av rammeplan for ingeniørutdanning.

Ingeniøren 2020 – Innovasjon og utvikling i norsk ingeniørutdanning

KD sier følgende om konferansen:
Når vi jobber med kvalitetsutvikling i høyere utdanning kan vi ikke se på hvilke kompetansekrav som stilles til dagens ingeniører. Vi må stille oss spørsmålet ”Hvilken kompetanse vil ingeniører trenge i fremtiden?” Vi må skru sammen en ingeniørutdanning som skaper den kompetansen som er ønskelig, ut fra tanker og ønsker om hvordan fremtidens arbeidsmarked vil utvikle seg. Og det ønsker vi å gjøre sammen med både utdanningsinstitusjonene, arbeidsgiverne og arbeidslivets organisasjoner. Det var bakgrunnen for at vi tok initiativ til denne konferansen som vi nå i ettertid synes ble meget vellykket. Vi håper også deltagerne deler det synet.

Problembasert læring
Jeg må si at det foredraget jeg var mest skeptisk til i forkant var fra medisinutdanningen på NTNU. Hva i all verden kan de bidra med av ideer til ingeniørutdanningen tenkte jeg, og sikkert flere med meg. Det skulle vise seg at deres oppbygging av studiet rund problembasert læring(PBL) var noe av det som gav meg mest utbytte på hele konferansen. Kort fortalt går PBL ut på at studentene får forelagt et problem, og må selv finne ut hva de må kjenne til for å løse dette problemet. Studentene fordyper seg så i teorien slik at de kan finne løsning på oppgaven.
Jeg tror et innslag av problembasert læring i ingeniørutdanningen kan være med på å kraftig øke motivasjonen for å gjøre en innsats i de kanskje kjedelige teorifagene.

Besøk fra Danmark og Sverige
Andre foredrag som jeg spesielt bet meg merke i var fra representanter fra Danmarks Tekniske Universitet(DTU) og Chalmers. Meget interessante innspill fra de to landene det er mest naturlig å sammenlikne oss med.

DTU sin rolle

Lite studenter
Med så mye skryt til HiB og programkomiteen føler jeg at det er nødvendig med noen negative kommentarer også. Deltakelsen på konferansen var god, men jeg ville gjerne sett mer innslag fra HiB-miljøet, og da spesielt studentene. Så vidt jeg kunne registrere var det bare en HiB-student med, og hun deltok som medlem i en av arbeidsgruppene under rammeplanutvalget.

Slides fra konferansen
Slides og mer info om konferansen finnes på følgende nettside: http://www.hib.no/aktuelt/konferanse/ing2020-program.asp
Gjennomgang av disse anbefales på det sterkeste, selv om man ikke får med seg samme opplevelse som oss konferansedeltakere. Også status for arbeidet med revideringen ble presentert – ta en titt og kom gjerne med innspill!

Borte i en sky av røyk
Morgenen torsdag 15. april ble det klart at det ikke ville være mulig å komme seg fra Bergen med fly samme dag, på grunn av vulkanutbruddet på Island, og dette preget i stor grad pausene under konferansen. Dette la heldigvis ingen demper på arrangementet, men tilførte et merkelig preg på alle samtaler. Vi får håpe det som skjedde på Island denne uken ikke er sammenliknbart med fremtidens ingeniørutdanning.
Etter mye frem og tilbake fikk Kunnskapsdepartementet booket en buss til Oslo for de som skulle denne vei. Denne bloggposten er faktisk skrevet under denne bussturen, og derfor følger noen bilder fra turen.

Fleisher’s Hotel

Flott foss

20 minutter stopp på grunn av sprengning

Høringsuttalelse Nordlandsutredningen

mars 25, 2010

Under følger Studentparlamentet i Narvik sin høringsuttalelse på «Ta hele Nordland i bruk», eller Nordlandsutredningen som den populært kalles.

Høringsuttalelse, ”Ta hele Nordland i bruk”

Studentparlamentet i Narvik (SPiN) ønsker å takke for muligheten til å svare på denne høringen. Viser for øvrig til Studentorganisasjonen i Bodø (SoB) sin høringsuttalelse når det gjelder innledning og første kapittel i dette dokumentet.

SPiN er meget kritisk til måten Kunnskapsdepartementet har behandlet denne saken. Ingen av de lokale studentorganisasjonene har vært direkte invitert til verken å delta på pressekonferanse ved overleveringen, delta i høringsrunden og heller ikke direkte invitert til høringskonferansen. Med tanke på at utvalgets konklusjon vil ha stor innvirkning på både den vanlige student og studentorganisasjonene i fylket, er dette bemerkelsesverdig.

SPiN er i tillegg kritisk til det begrensede geografiske mandatet, og mener man må se hele Nord-Norge under ett når man skal vurdere strukturen på høyere utdanning i fylket. Manglende analyser av konsekvenser i forhold til Universitetet i Tromsø er en stor svakhet i utredningen.

Utfordringer i Nordland fylke
Strukturen på høyere utdanning er ikke alene nok til å løse kompetanseproblemet i Nordland fylke.
Større satsing på videregående skole med for eksempel flere og bedre rådgivere vil virke positivt på frafall i videregående skole og dermed søkningen til høyere utdanning.

Det vises til at det er relativt sett færre personer mellom 20 og 30 år i Nordland enn i landet for øvrig, noe som begrenser tilgangen til høyere utdanning. Med dette utgangspunkt har ikke fylket råd til det store frafallet som er i videregående skole. Fylkeskommunen må også gjøre grep for å motivere elevene til å ta realfag, slik at de har mulighet til å starte på høyere teknologisk utdanning.

Utvalget peker også på at næringslivet i fylket har et betydelig etterslep i forståelsen av hva som kreves av høyt kompetente for å være verdifulle nok. Det er også betydelige avvik i holdningene ledelsen har i forhold til høyt utdannet personell. Næringslivet og NHO må komme på banen og fortelle de unge hva det er behov for av arbeidskraft, for på den måten rekruttere kvalifisert personell. Et mer aktivt næringsliv kan også være en positiv faktor med tanke på å hindre ungdommene i å forlate fylket.

SPiN ser positivt på det høye fokuset desentraliserte studietilbud har hatt i utvalget. I et fylke med geografiske utfordringer som Nordland, er det viktig med flere og gode desentraliserte tilbud.

Strukturelle endringer foreslått av utvalget
Ingen av de skisserte løsningene på ny struktur i Nordland fylke er gode løsninger, men det er klart at det er nødvendig med mer samarbeid mellom institusjonene innad i fylket. SPiN vil ikke uttale seg om forholdet mellom HiNesna og HiBodø, men HiNarvik er best tjent med å fortsatt stå alene, for på den måten stå fritt til å samarbeide med både det kommende universitetet i Bodø og Universitetet i Tromsø. Årsaken til dette er at virksomheten og opptaket til HiNarvik er til dels overlappende med UiTromsø sin aktivitet og nedslagsområde, og en fusjon i Nordland vil mest sannsynlig føre til en skjerpet konkurranse fra Tromsø.

Det er av utvalget konkludert med stort behov for teknisk utdanning i sørfylket, og dette er en av grunnene til at de foreslår fusjon. HiNarvik har ekspandert sin virksomhet siden utvalget hentet sine data, og det planlegges ekspansjon av tilbudet.
HiNarvik har opprettet eller er i gang med å opprette tilbud på Helgeland, i Salten, i Vesterålen, i Midt-Troms. Utdanningene det her er snakk om er forkurs og ingeniørutdanning.

HiNarvik har i mange år hatt et godt samarbeid med HiFinnmark, og har tilbudt forkurs og første år på ingeniørutdanningen i Alta. Dette har resultert i at Finnmark har fått tilført nødvendig ingeniørkompetanse, spesielt i kommunesektoren. Et stort antall av studentene som har gått i Alta har uttalt at de aldri ville valgt denne utdanningen om de ikke kunne startet den i sitt eget hjemfylke.

Studentdemokrati
En fusjon/føderasjon vil ikke gagne studentdemokratiet. Medbestemmelsesrett og påvirkningsmulighet for Narvik-studentene vil vanskeliggjøres av en slik sammenslåing. SPiN ser det som naturlig at en felles studentorganisasjon vil ha sete i Bodø, og med størrelsesforholdet på institusjonene samt store avstander tatt i betraktning, vil det bli utfordrende å opprettholde en reell medbestemmelsesrett for lokaldemokratiet i Narvik.

Lav FoU-aktivitet
Utvalget konkluderer med at Nordland fylke har veldig lav FoU-aktivitet.

SPiN mener utvalget har en lettvint løsning på dette problemet ved at et universitet i Nordland kan opprette egne doktorgradsutdanninger selv, fremfor å måtte søke NOKUT om godkjenning. Utvalget mener det vil bli mindre krevende for teknologimiljøene i Narvik å få godkjent en doktorgrad i eget universitet enn av NOKUT. SPiN mener det ikke bør være en forskjell i det arbeidet som gjøres i forkant av en doktorgradssøknad til eget universitetsstyre i forhold til NOKUT. Om et universitet letter på kravene for doktorgrader kan kvaliteten på denne utdanningen stå i fare.

Videre er det verdt å nevne at HiNarvik de siste år har økt antall publikasjonspoeng betraktelig, og vil også fortsette satsing på FoU fremover.

Narvik 2010-03-25
For SPiN

_________________________
Pål Espen Bondestad, leder

Regjeringserklæringen – Høyere utdanning og forskning

oktober 8, 2009

Hva ønsker regjeringen å gjøre de neste fire år?

Høyere utdanning
Som ventet var regjeringserklæringen tynn når det gjelder høyere utdanning og forskning, spesielt på utdanningssiden. Riktignok ønsker regjeringen å øke basisbevilgningene, men dette er ikke for å dekke opp for nåværende mangler i systemet, men for å legge til rette for nye utdanninger. Trioen har også satt et mål om å bygge 1000 nye studentboliger i året, men med den forventede kraftige økningen i studenttallet, vil en så lav satsing bare forverre dagens boligproblem i mange av landets «studentbyer».
Det mest positive punktet på den rød-grønne listen er økning i studiestøtten for studenter med funksjonsnedsettelser og studenter med barn. Dette er et område det har vært satset alt for lite på de siste årene.

Skuffende løftebrudd
Det aller mest savnede punktet på listen er innføring av 11 måneders studiestøtte, noe som alle tre partier sier de mener burde innføres. Bård Vegar Solhjell har sågar gitt en personlig garanti for at dette skulle bli gjennomført(!).

Fremtiden er kunnskap!
Hvorfor prioriteres høyere utdanning så lavt, og hva skal til for å åpne øynene til politikerne?
Fremtiden for Norge er kunnskap! Det Norge må satse på nå, før det er for sent, er å utdanne befolkningen slik at Norge kan beholde det velstandsnivået vi har nå, også etter oljen tar slutt.
Hvorfor blir det da ikke lagt til rette for at befolkningen skal kunne skaffe seg denne kunnskapen, og hvorfor blir det ikke lagt til rette for at kunnskapen skal være på et internasjonalt nivå?

Trenger bedre vilkår
Studentene trenger bedre vilkår for å studere, og institusjonene trenger bedre vilkår for å tilby utdanning av høy nok kvalitet. For studentene er det høyere stipend, stipend i 11 måneder og flere studentboliger som bremser tempoet. For institusjonene er det finansieringssystemet, og herunder de lave basisbevilgningene som tvinger institusjonene til å kutte kostnader.

Hvorfor blir det da ikke lagt til rette for at befolkningen skal kunne skaffe seg denne kunnskapen, og hvorfor blir det ikke lagt til rette for at kunnskapen skal være på et internasjonalt nivå?

Forskning
Forskningsdelen av regjeringserklæringen er jeg mer fornøyd med. Regjeringen opprettholder målet på 3% av BNP til forskning, men om Norge skal nå dette målet må nok kraftigere tiltak enn de beskrevet i erklæringen til.

Uanset om de klarer 3-prosentmålet eller ikke, så sier de at de skal øke satsingen på forskning, spesielt med fokus på klimaforskning.

Erlæringen viser også til forskningsmeldinga (Klima for forskning) og til klimaforliket. I tillegg nevnes det også enn viss satsing på vitenskapelig utstyr, noe som selvfølgelig må være på plass om en skal drive seriøs forskning. Utenom dette er de veldig vage på satsingen fremover.

Kvinner i forskning
Det helt klart mest positive punktet angående forskning er at de rød-grønne ønsker å gjennomføre tiltak for å øke kvinneandelen i høyere vitenskapelige stillinger. Generelt sett er det en stor andel av kvinner i høyere utdanning, men jo høyere nivå jo færre kvinner. Kvinneandelen på professornivå er nesten skammelig lav, og det er på tide det settes inn tiltak her.

 

Dette er hva regjeringen skriver selv:
Lik rett til høyere utdanning

Større ungdomskull og flere studenter gir gode muligheter til å fylle samfunnets behov for kompetanse i årene som kommer. Universiteter og høyskoler er sentrale i utviklingen av kunnskapssamfunnet, og de må være langsiktige og faglig selvstendige forvaltere av kunnskap. Regjeringen vil sikre frie og uavhengige universiteter og høyskoler i hele landet som kan gi studentene forskningsbasert undervisning av høy kvalitet, som er relevant og tilpasset et moderne kunnskapssamfunn. Regjeringen vil i større grad legge til rette for samarbeid og arbeidsdeling i universitets- og høyskolesektoren for å styrke utdanningstilbudet i hele landet. Alle skal ha lik rett til utdanning, og det skal være mulig å studere på heltid.

Regjeringen vil:

  • styrke basisbevilgningene til universiteter og høgskoler for å øke utdanningstilbudet, herunder etter- og videreutdanning og desentralisert utdanning, og øke antall studieplasser
  • styrke utdanningsstøtten for studenter med funksjonsnedsettelser og studenter med barn
  • ha mål om å bygge 1000 studentboliger i året

Forskning

Regjeringen vil realisere målene i Klima for forskning (St.meld. nr. 30 2008-2009). Forskningen skal bidra til at vi kan møte de globale utfordringene, til bedre helse og helsetjenester og til grønn verdiskaping i hele landet. Målsettingen om at den samlede forskningsinnsatsen skal utgjøre 3 prosent av BNP, ligger fast.

Regjeringen vil:

  • fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene framover, i tråd med Forskningsmeldinga
  • gjennomføre opptrappingsplanen for klimaforskning, jf. Klimaforliket
  • styrke grunnforskningen
  • bedre forskerrekrutteringen
  • sikre planer for investeringer i vitenskapelig utstyr gjennom et nasjonalt veikart for forskningsinfrastruktur
  • gjennomføre tiltak for å øke andelen kvinner i høyere vitenskapelige stillinger
  • lage en plan for å redusere antall midlertidige tilsettinger i akademia

Næringslivsdagen og Teknologifestivalen i Nord-Norge

juni 17, 2009

Næringslivsdagen og Teknologifestivalen i Nord-Norge (TiNN) går av stabelen henholdsvis 14. oktober og 14.-15. oktober, og samler hele teknologinorge på Høgskolen i Narvik (HiN).

HiN utdanner ingeniører innenfor mange fagområder, sykepleiere og økonomer. Næringslivsdagen er høstens høydepunkt for studentene, med ca. 100 besøkende bedrifter som kommer for å lete etter fremtidige ansatte og samarbeidspartnere.

Næringslivsdagen har hatt stort fokus på å utvikle og fornye seg, og dette har i år resultert i samarbeid med Teknologifestivalen i Nord-Norge – en nasjonal arena for teknologi og utvikling i nordområdene. Program for TiNN finnes her, og inkluderer navn som Paul Chaffey(Abelia), Auke Lont(Statnett), Odd Eriksen (Nordland Fylkeskommune) og Knut Jørgen Røed Ødegård(UiO). 
Teknologifestivalen blir i år drevet av et sekretariat fra Forskningsparken i Narvik.
Tema for Teknologifestivalen er Energiteknologi i Kaldt Klima, med følgende tre undertema:
-Energiteknologi
-Klimateknologi i nord
-FoU-kompetanse

For deltakere på Næringslivsdagen stiller styringsgruppen med:
-Standplass med bord og stoler
-Auditorium for bedriftspresentasjon
-Grupperom for intervjuer mm
-Trådløst nett
-Kaffe
-Flotte studenter
-Masse godt humør
-Middag på kvelden 14. oktober

Næringslivsdagen er et 100% studentdrevet arrangement, hvor følgende studentorganisasjoner er aktive bidragsytere:
Studentparlamentet i Narvik
Narvik Studentersamfunn
NITO Studentene Narvik
Tekna Student Narvik

Påmelding for Næringslivsdagen
Påmelding for Teknologifestivalen
Det er fullt mulig å kun delta på bare ett av arrangementene.

I disse dager går det ut invitasjon i brevs form til bedrifter som har deltatt på Næringslivsdagen før, men om din bedrift ikke mottar invitasjon er det bare å bruke nettsidene for påmelding.