Posts Tagged ‘Ingeniør’

Drømmetall for Høgskolen i Narvik

mai 3, 2010

Onsdag 28. april offentliggjorde Samordna opptak sine første søkertall for høsten 2010. I forhold til fjorårets tall er antall søkere på landsbasis stabilt, med en liten negang på godt under en prosent. Det kan ikke sies om Høgskolen i Narvik sine mildt sagt hyggelige tall. Forrige uke kunne jeg gjengi en pressemelding fra HiN som fortalte om 229 søkere til de seks masterstudiene innen teknologi (tidligere kalt sivilingeniør). Denne ukes tall er minst like bra!

40% økning
HiN, med en samlet studentmasse på 1200-1300 studenter, har hele 1076 førsteprioritetssøkere til høstens opptak. Dette inkluderer også lokalt opptak og internasjonale studenter. Det er en økning på utrolige 40% fra ifjor på samme dato. Rektor Arne Erik Holdø uttaler følgende i en pressemelding fra HiN:
– Vi er svært fornøyde med årets utvikling. Dette er ikke bare positivt for Høgskolen i Narvik, men også for rekrutteringen til byen. Tallene viser også at vi gjør mye riktig og det gir oss motivasjon til å forsterke og utvikle det arbeidet vi gjør og står overfor. Vi er i ferd med å befeste vår posisjon som den teknologiske høgskolen i Nord-Norge, og det vil nødvendigvis gi resultater.

Satser på rekruttering
I år har HiN endret på markedsførings- og rekrutteringsstrategien, og økt satsingen på dette feltet. Blant annet har det vist seg ved stor interesse på de store utdanningsmessene hvor høgskolen har fornyet seg og på den måten bedre rettet seg mot dagens ungdom.
På en av disse messene ble sågar HiN sin stand, på tross av sin relativt lave størrelse, kåret til beste stand av Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet (NTNU).

Nettopp oppsatt stand på utdanningsmesse

Hvordan fordeler tallene seg?
Økningen på bachelorprogrammene er meget god, men det som helt klart skiller seg ut er søkningen til masterprogrammene, og da spesielt med tanke på internasjonale søkere. En god forklaring på dette er at HiN, med støtte fra studentparlamentet, kjører fem av seks linjer på engelsk fra høsten av. Dette gjør at de internasjonale studentene som ønsker seg til HiN ikke trenger å bruke ett år på norskopplæring før de kan ta fatt på sine tekniske studier.

Brutt ned i noe mer spesifikke tall, ser søkningen slik ut:
Totalt antall søkere til ingeniørutdanning: 307
Dette inkluderer nettbasert utdanning, Y-vei og tresemesterordning(TRES)
Totalt antall søkere til masterstudier: 229
Inkluderer internasjonale søkere
Totalt antall internasjonale søkere, uavhengig av linje: 148
I tillegg er det god søkning på sykepleierutdanningen, økonomi og administrasjon, forkurs og på etter- og videreutdanningskursene skolen tilbyr.

Omprioriteringer og endelig opptak
Fortsatt er det veldig usikkert hva som blir det endelige opptaket. Søkerne kan omprioritere sine ønsker helt frem til 1. juli, men det kan like gjerne bli flere førsteprioritetssøkere til HiN enn færre.
Videre er hovedopptaket 20. juli, og da har søkerne en uke på seg til å eventuelt godta sitt tilbud om plass.
Restetorget starter samme dag som hovedopptaket, og lokalt etterfyllingsopptak starter 5. august.
Endelig statistikk er ikke mulig å få før etter frist for innbetaling av semesteravgift, men ved skolestart til høsten skal det meste være klart.

”Ingeniøren 2020” – Borte i en sky av aske?

april 16, 2010

14. og 15. april deltok jeg på den kanskje mest interessante konferansen jeg noen gang har deltatt på. Navnet var som overskriften antyder ”Ingeniøren 2020”, og satte fokus på hvordan ingeniørutdanningen kan utvikle seg frem mot gitte årstall. Konferansen fant sted i Høgskolen i Bergen(HiB) sine lokaler i Nygårdsgata. Et stort pluss ved konferansen var den åpenheten om forskjellige utfordringer som ble fremvist. ”Alle” utfordringer ble belyst, og mange mulige løsninger ble presentert.
Oppdraget for å arrangere konferansen ble gitt HiB av Kunnskapsdepartementet(KD), delvis knyttet til den pågående revidering av rammeplan for ingeniørutdanning.

Ingeniøren 2020 – Innovasjon og utvikling i norsk ingeniørutdanning

KD sier følgende om konferansen:
Når vi jobber med kvalitetsutvikling i høyere utdanning kan vi ikke se på hvilke kompetansekrav som stilles til dagens ingeniører. Vi må stille oss spørsmålet ”Hvilken kompetanse vil ingeniører trenge i fremtiden?” Vi må skru sammen en ingeniørutdanning som skaper den kompetansen som er ønskelig, ut fra tanker og ønsker om hvordan fremtidens arbeidsmarked vil utvikle seg. Og det ønsker vi å gjøre sammen med både utdanningsinstitusjonene, arbeidsgiverne og arbeidslivets organisasjoner. Det var bakgrunnen for at vi tok initiativ til denne konferansen som vi nå i ettertid synes ble meget vellykket. Vi håper også deltagerne deler det synet.

Problembasert læring
Jeg må si at det foredraget jeg var mest skeptisk til i forkant var fra medisinutdanningen på NTNU. Hva i all verden kan de bidra med av ideer til ingeniørutdanningen tenkte jeg, og sikkert flere med meg. Det skulle vise seg at deres oppbygging av studiet rund problembasert læring(PBL) var noe av det som gav meg mest utbytte på hele konferansen. Kort fortalt går PBL ut på at studentene får forelagt et problem, og må selv finne ut hva de må kjenne til for å løse dette problemet. Studentene fordyper seg så i teorien slik at de kan finne løsning på oppgaven.
Jeg tror et innslag av problembasert læring i ingeniørutdanningen kan være med på å kraftig øke motivasjonen for å gjøre en innsats i de kanskje kjedelige teorifagene.

Besøk fra Danmark og Sverige
Andre foredrag som jeg spesielt bet meg merke i var fra representanter fra Danmarks Tekniske Universitet(DTU) og Chalmers. Meget interessante innspill fra de to landene det er mest naturlig å sammenlikne oss med.

DTU sin rolle

Lite studenter
Med så mye skryt til HiB og programkomiteen føler jeg at det er nødvendig med noen negative kommentarer også. Deltakelsen på konferansen var god, men jeg ville gjerne sett mer innslag fra HiB-miljøet, og da spesielt studentene. Så vidt jeg kunne registrere var det bare en HiB-student med, og hun deltok som medlem i en av arbeidsgruppene under rammeplanutvalget.

Slides fra konferansen
Slides og mer info om konferansen finnes på følgende nettside: http://www.hib.no/aktuelt/konferanse/ing2020-program.asp
Gjennomgang av disse anbefales på det sterkeste, selv om man ikke får med seg samme opplevelse som oss konferansedeltakere. Også status for arbeidet med revideringen ble presentert – ta en titt og kom gjerne med innspill!

Borte i en sky av røyk
Morgenen torsdag 15. april ble det klart at det ikke ville være mulig å komme seg fra Bergen med fly samme dag, på grunn av vulkanutbruddet på Island, og dette preget i stor grad pausene under konferansen. Dette la heldigvis ingen demper på arrangementet, men tilførte et merkelig preg på alle samtaler. Vi får håpe det som skjedde på Island denne uken ikke er sammenliknbart med fremtidens ingeniørutdanning.
Etter mye frem og tilbake fikk Kunnskapsdepartementet booket en buss til Oslo for de som skulle denne vei. Denne bloggposten er faktisk skrevet under denne bussturen, og derfor følger noen bilder fra turen.

Fleisher’s Hotel

Flott foss

20 minutter stopp på grunn av sprengning

Praksis i ingeniørutdanning

september 21, 2009

ALLE ønsker å innføre praksis i ingeniørutdanningen.
– Arbeidsgiverne ønsker det
   (ref. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO))
– Arbeidstakerne ønsker det
   (ref. Norges Ingeniør og Teknologorganisasjon (NITO))
– Studentene ønsker det
   (ref. Studentenes Landsforbund (StL) og NITO Studentene)
-Institusjonene ønsker det
   (ref. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT))
– Til og med Kunnskapsdepartementet (KD) og Nærings- og handelsdepartementet (NHD) har hatt døra på gløtt når det gjelder dette punktet.

Hvorfor skjer det da ingenting?

Profesjonsstudie
Ingeniørstudiet er betegnet som et profesjonsstudie, og skal da gi studentene kompetanse nok til å gå rett ut i jobb som ingeniør. Dette er sjelden tilfelle i dag. Studentene må gjennom en intern opplæringsperiode i bedriften før de slippes løs «alene».
Ofte blir det tatt i bruk trainee-ordninger som kan vare i opp til 2 år. Kompetansen studentene har etter slike lange trainee-ordninger er riktignok noe høyere og spesialisert til egen bedrift enn man kan forvente etter endt ingeniørutdannelse. Men man kan sannelig begynne å tenke over hvorfor det i det hele tatt eksisterer slike ordninger.

Frafall
Som de fleste opptatt av høyere utdanning har fått med seg, er frafallet på ingeniørutdanningen skyhøyt. Rundt halvparten av de som starter en slik utdanning kommer ikke til å fullføre. Noe av grunnen til dette kan være at studentene på ingeniørutdanningen allerede første studieår ofte blir møtt  av «en vegg av realfag» som den fødte matematiker kan bli demotivert av. Og det er nettopp i løpet av første studieår de fleste faller fra ingeniørutdanningen.

Hvordan så finne motivasjon til å fortsette studiene? Kommer studentene først over realfagsbarrieren og starter med linjefagene er mye gjort, få faller av etter dette stadiet.

Ingeniørmangel
Statistisk Sentralbyrå (SSB) har sågar anslått at Norge kommer til å mangle 5 000 ingeniører innen år 2010.
Hva vil de langsiktige konsekvensene av en slik ingeniørmangel være?
Hva skjer om en kommune ikke får tak i ingeniører?
En kan heller ikke se bort fra at enkelte bedrifter flagger ut fordi det er vanskelig å finne kvalifisert arbeidskraft i Norge.

En reduksjon i frafallet fra rundt 50 prosent ned til rundt 25 prosent ville ført til at veldig mange flere fullførte utdanningen sin, og norges ingeniørproblem ville vært betraktelig mindre.

Hvordan skal en så redusere frafallet?

Praksis som kvalitetshever og motivasjonsfaktor
Mennesker har til alle tider skaffet seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger gjennom praksis. Gjennom observasjon, egne erfaringer og veiledning fra kyndige personer vil en student i praksistiden få økt kompetanse og økt utbytte av studiet.
En observasjonspraksis tidlig i studieløpet vil kunne gi studentene den motivasjonen de trenger for å ikke falle av studiet. I tillegg vil studentene kunne få mer utbytte av undervisningen senere ved å kople teori og praksis sammen.
Når studentene har fått inn mer av teorien, både fra realfagene og linjefagene kommer tiden da de skal prøve selv. Selvsagt under veiledning fra kyndig fagpersonell. Praksis i andre og tredje studieår vil forberede studentene på arbeidslivet på en helt annet måte enn ved bare å sitte på skolebenken. Teori og praksis blir knyttet sammen, og i tillegg får studentene oppleve hvordan dette passer inn i resten av arbeidsoppgavene på bedriften.

Orakeltjeneste

mai 27, 2009

Høgskolen i Narvik (HiN) er tungt inne på teknologiområdet, med 7 bachelorlinjer innen ingeniørfag og 6 masterlinjer innen teknologi, og det er derfor mange realfag studentene skal gjennom.

Realfag er som kjent relativt tunge fag som krever mye av studentene. Noen studenter klarer seg ikke like godt gjennom disse fagene i forhold til linjefagene. Når det i tillegg til dette kjøres noe som kalles felles første år* i Narvik, blir det en ekstra belastning for disse studentene.

Tidligere eksisterte det noe som kaltes orakeltjeneste på HiN. Dette besto i at høgskolen betalte studentassistenter for å være tilgjengelig i kantina på ettermiddagstid et par ganger i uka. Alle studenter som trengte hjelp innen realfag var velkommen til å møte for å få hjelp.

Dette skoleåret har det ikke vært orakeltjeneste, grunnet to ting; det har vært vanskelig å rekruttere studentassistenter, og i tillegg har høgskolen det litt trangt økonomisk for tiden.

Studentparlamentet i Narvik (SPiN) oppfordrer høgskolen til å starte opp med orakeltjeneste igjen fra høsten 2009, og begrunner dette med:
– orakeltjenesten kan minske strykprosenten på realfag ved HiN
– orakeltjenesten kan føre til mindre frafall fra ingeniørstudiene ved HiN
– bedre nivå på realfagene fører til bedre ingeniører

*Felles første år vil si at realfagene presses inn på første studieår, og linjefagene flyttes over til år 2 og 3. Dette er gjort for å tilpasse studiene til de som tar første året ingeniør i Bodø og Alta. Det har vært mye støy rundt felles første år, og det er et viktig krav fra studentene at høgskolen går bort fra denne ordningen.

 

http://www.flickr.com/photos/billburris/2245430380/

Future Climate – Engineering Solutions

mai 18, 2009

«Som ingeniører har vi evnen, og ikke minst ansvaret, for å identifisere teknologier og løsninger politikerne kan benytte seg av når beslutninger vedrørende klima skal tas. »

Dette er poenget Future Climate prøver å nå frem med. 13 ingeniørorganisasjoner fra 12 land over hele verden står sammen om dette prosjektet, som skal demonstrere hva som allerede finnes av teknologi og løsninger for «klimavennlig» energi.

Resultatet av prosjektsatsningen skal presenteres på en konferanse i København i starten av september. På konferansen vil det bli presentert felles anbefalinger fra organisasjonene bak Future Climate. Disse anbefalingene rettes mot FN og berørte av Kyoto-avtalen.

I forbindelse med dette prosjektet lanseres det en fotokonkurranse via Flickr. Fotografiene vil bli gjennomgått av en jury av fotografer og ingeniører, og de 50 beste vil bli utstilt på konferansen i september. En vinner vil få mulighet til å reise til København for å delta på konferansen, alt betalt selvfølgelig.
Bildene vil også bli utstilt i flere land etter konferansen, og gitt til FN som en illustrasjon på hva ingeniører kan utrette med våre felles klimautfordringer.

Mer om konkurransen, og hvordan du kan delta her.
Deadline er 1. august.
Vær oppmerksom på at bildene ikke vises i nettløsningen umiddelbart. Dette er fordi bildene skal gjennom sikkerhetssystemet til Flickr. Det vil ta noen dager før man er «godkjent» som en snill bruker av Flickr.

Hentet fra Future Climate på Facebook:
As engineers, we have both the ability – and a special responsibility – to help identify technologies and solutions that politicians can utilize when decisions regarding the climate must be made.

Join this group if you agree that engineers hold the key to developing the technological solutions needed to deal with climate change – It is all about Engineering Solutions.

Future Climate – Engineering Solutions is an international project for engineering associations. The purpose of the project is to demonstrate technologies and solutions for sustainable energy, thereby supporting national and international efforts to reduce emissions of greenhouse gases (GHG) within a 2 degree scenario.

The result of this work will be presented at a Conference taking place on September 3-4, 2009 in Copenhagen. This Conference will present joint recommendations made by the participating organisations addressing the UN, the parties of the Kyoto protocol, and those individuals and organizations who are prepared to commit themselves to the new climate agreement.

13 Associations of Engineers from 12 different countries worldwide are participating in the “Future Climate” project.

Australia: APESMA
Bulgaria: Federation of Scientific Engineering Unions in Bulgaria
Denmark: The Danish Society of Engineers, IDA
Finland: The Finnish Association of Graduate Engineers, TEK
Finland: Union of Professional Engineers, UIL
Germany: The Association of German Engineers, VDI
India: The Institution of Engineers
Ireland: Engineers Ireland
Japan: The Japan Society of Mechanical Engineers, JSME
Norway: The Norwegian Society of Engineers, NITO
Sweden: The Swedish Association of Graduate Engineers
UK: Institution of Mechanical Engineers
USA: The American Society of Mechanical Engineers, ASME

0111