Posts Tagged ‘KD’

Høringskonferanse – «Ta hele Nordland i bruk»

juni 3, 2010

27. januar la det såkalte Nordlandsutvalget frem sin rapport, som blant annet konkluderte med at de tre høgskolene i Nordland burde slås sammen. Dette har skapt mye debatt, og alle tre høgskolestyrene har sagt nei til denne fusjonen. 31. mai ble det avholdt høringskonferanse om denne rapporten på Quality Grand Hotel Narvik.

Dårlig informasjon fra Kunnskapsdepartementet(KD)
I sin høringsuttalelse kritiserte Studentparlamentet i Narvik(SPiN) KD for behandlingen av denne saken. Ingen av de lokale studentdemokratiene ble invitert til å delta i høringsprosessen, noe SPiN mener burde være en selvfølge i en slik sak.
Nok en gang må SPiN komme med sterk kritikk av KD sin behandling. Selv om høringskonferansen finner sted i Narvik har ikke SPiN fått invitasjon til å delta, og i tillegg har det vært meget begrenset informasjon på KD sine nettsider. Gjennom bakveier har SPiN fått tak i programmet til konferansen og fikk på denne måten meldt seg på i tide. Det har også kommet SPiN for øre at heller ikke Studentenes Landsforbund har mottatt invitasjon til høringskonferansen.
SPiN ser seg også enig med Rune Edvardsen (Narvik AP) og Aage Frantzen (NITO) med at høgskolestyrene og flere av de store aktørene i næringslivet i fylket burde vært invitert til denne høringskonferansen.

Fusjon eller ikke fusjon, det var spørsmålet
Debatten i forkant av denne høringskonferansen har i hovedsak dreiet seg om fusjon eller ikke fusjon. Det var helt klart under konferansen at det ikke var stemning for fusjon. At fusjonsplanene mellom HiHarstad, UiTromsø og HiFinnmark har strandet hjelper vel ikke på i denne retning.
Den eneste aktøren som sto frem med klar støtte til fusjon av de tre høgskolene i Nordland var Nordland fylkeskommune.

Samfunnskontrakt
Tidligere i år lanserte Tora Aasland begrepet samfunnskontrakt. En utdypning av dette begrepet ble gitt på konferansen:
Samfunnskontrakten skal
– se prosesser over tid (gjerne 5-10 år)
– se ut over fylkesgrensene
– involvere aktører utover KD og universitets- og høgskoleinstitusjonene
– bidra til å identifisere både hva institusjonene skal gjøre, og hva de ikke skal gjøre
Samfunnskontrakten ble meget godt mottatt i salen, og alle som snakket om den var positive. Statsråden gjentok også at institusjonene i Nord-Norge skal være piloter i utviklingen av samfunnskontrakter.

NHO
Edel Storelvmo, regionsdirektør i NHO Nordland er en av personene som har deltatt i utvalget. Under konferansen snakket hun derimot ikke på vegne av utvalget, men om NHO sitt syn på «Mennesker, kunnskap og kompetanse» i Nordland. Storelvmo trekker frem Nordland som motoren i nordnorsk industri, med begrunnelse at omsetningsvolumet vokser raskere enn i landet forøvrig, ca. 120 mrd i 2010, og at eksporten de siste årene nærmest har eksplodert.
Likevel trekker hun frem en del tall som stiller Nordland i en vanskelig situasjon. Andelen av befolkningen med høyere utdanning går ned sammenliknet med landet forøvrig, og at andel sysselsatte med høyere utdanning spesielt innenfor naturvitenskapelige- og tekniske fag er mye lavere enn i resten av landet.
Storelvmo mener utfordring #1 er å sikre tilgang på relevant arbeidskraft. 
Til slutt avslører hun at NHO jobber med å fullføre et policydokument som vil si at Narvik og HiN må være det naturlige senteret for høyere teknologisk utdanning i Nord-Norge.

Rektorene har ordet
Rektorene fra Narvik, Bodø og Nesna holdt hvert sitt innlegg hvor de dro frem utfordringer og samarbeidspunkt. Disse tre rektorene har møttes jevnlig siden utvalget la frem sin rapport, og institusjonsstyrene har også avholdt et felles styreseminar.
Arne Erik Holdø, Narvik
– HiN utdanner de aller fleste kommuneingeniørene i de to nordligste fylkene, og kan dermed ikke ses på som viktig bare for Nordland fylke
– Randsoneinstitusjoner er viktige. For HiN vil dette si NORUT Narvik og KoRus Nord
– HiN er med på å skape ny industri i regionen blant annet ved samarbeid med Forskningsparken i Narvik og NORUT
– Ønsker seg en MBA (master business and administration) i teknologi i samarbeid med Bodø
– Har nettbaserte tilbud på ingeniørutdanningen, med studiesentra i gang eller planlagt på følgende steder; Hammerfest, Finnsnes, Vesterålen, Lofoten, Bodø og Mo i Rana
Pål Pedersen, Bodø
– Var usikker på om konklusjonene var en god idè
– Utfordringene er reelle, hva kan vi gjøre?
– Har på rektormøtene klart å identifisere noen samarbeidsområder
– Med hjelp fra fylkeskommunen og departementet skal det la seg gjøre å opprette desentraliserte studiesteder
– Støtter en PhD i Teknologi i Narvik
Helge Larsen, Nesna
– Kompetanseheving i Nordland nødvendig
– «Where you stand depends on where you sit» vs «Where you stand depends on how you choose to see it»
– Tilgjengelighet og tilstedeværelse viktig
– Studiested lokalisert på Helgeland viktigere enn institusjonstilhørighet
– Ønsker å styrke RHU (Råd for Høyere Utdanning i Nord-Norge)
– Satser på å avholde felles styreseminar med Bodø og Narvik en gang i halvåret

Universitetet i Tromsø følger godt med på prosessene i Nordland
Jarle Aarbakke, rektor UiTromsø, kunne meddele forsamlingen at fusjonsplanene mellom HiHarstad, HiFinnmark og UiTromsø er lagt til side. Institusjonene vil fortsette det tette samarbeidet, med trykk på arbeidsdeling, noe han mener er det vanskeligste punktet i begrepet SAK (Samarbeid, Arbeidsdeling og faglig Konsentrasjon). Aarbakke berømmet også Nordland fylkeskommune for at de bryr seg om høyere utdanning.
Avslutningen på Aarbakkes innlegg lar jeg stå som et rent sitat: «Det er ikke hver dag statsråd og statssekretær reiser ut av Oslo. Sammen. Det viser at dette er en tung og viktig sak.»

Statsrådens oppsummering
Konferansen ble avsluttet med oppsummering av statsråd Tora Aasland. Her sier hun at KD fortsatt vil være begeistret over samarbeid, og at KD fortsatt vil bry seg. Om prosessen sier hun at den har utløst debatt og kreativitet, noe jeg må si meg enig i, selv om samfunnsdebatten for det meste har gått rundt selve fusjonsspørsmålet. Til HiNarvik sier hun at de bør ta et godt steg sørover før de ser nordover. Med dette vil jeg tro at hun mente at HiNarvik burde utvikle løsninger for ingeniørutdanning også i sørfylket.
Statsråden er klar på at arbeidet med punktene i den såkalte hurtigruteinnstillingen må starte snarest: «Sett igang med arbeidsgrupper, jeg vil ha noen i løpet av året og noen til neste år».

Hurtigruteinnstillingen
4 punkter vedtatt på felles styreseminar på hurtigruten 11. mai
– Felles studietilbud både på program- og emnenivå
– Hvordan organisere og bygge desentraliserte studiesentra
– Å utvikle tverrinstitusjonelt samarbeid når det gjelder infrastruktur og administrative tjenester
– Å utvikle insentivordninger for å fremme ideer i SAK-tiltak fra studentene, institusjonene og det lokale næringsliv.

Praksis i ingeniørutdanning

september 21, 2009

ALLE ønsker å innføre praksis i ingeniørutdanningen.
– Arbeidsgiverne ønsker det
   (ref. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO))
– Arbeidstakerne ønsker det
   (ref. Norges Ingeniør og Teknologorganisasjon (NITO))
– Studentene ønsker det
   (ref. Studentenes Landsforbund (StL) og NITO Studentene)
-Institusjonene ønsker det
   (ref. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT))
– Til og med Kunnskapsdepartementet (KD) og Nærings- og handelsdepartementet (NHD) har hatt døra på gløtt når det gjelder dette punktet.

Hvorfor skjer det da ingenting?

Profesjonsstudie
Ingeniørstudiet er betegnet som et profesjonsstudie, og skal da gi studentene kompetanse nok til å gå rett ut i jobb som ingeniør. Dette er sjelden tilfelle i dag. Studentene må gjennom en intern opplæringsperiode i bedriften før de slippes løs «alene».
Ofte blir det tatt i bruk trainee-ordninger som kan vare i opp til 2 år. Kompetansen studentene har etter slike lange trainee-ordninger er riktignok noe høyere og spesialisert til egen bedrift enn man kan forvente etter endt ingeniørutdannelse. Men man kan sannelig begynne å tenke over hvorfor det i det hele tatt eksisterer slike ordninger.

Frafall
Som de fleste opptatt av høyere utdanning har fått med seg, er frafallet på ingeniørutdanningen skyhøyt. Rundt halvparten av de som starter en slik utdanning kommer ikke til å fullføre. Noe av grunnen til dette kan være at studentene på ingeniørutdanningen allerede første studieår ofte blir møtt  av «en vegg av realfag» som den fødte matematiker kan bli demotivert av. Og det er nettopp i løpet av første studieår de fleste faller fra ingeniørutdanningen.

Hvordan så finne motivasjon til å fortsette studiene? Kommer studentene først over realfagsbarrieren og starter med linjefagene er mye gjort, få faller av etter dette stadiet.

Ingeniørmangel
Statistisk Sentralbyrå (SSB) har sågar anslått at Norge kommer til å mangle 5 000 ingeniører innen år 2010.
Hva vil de langsiktige konsekvensene av en slik ingeniørmangel være?
Hva skjer om en kommune ikke får tak i ingeniører?
En kan heller ikke se bort fra at enkelte bedrifter flagger ut fordi det er vanskelig å finne kvalifisert arbeidskraft i Norge.

En reduksjon i frafallet fra rundt 50 prosent ned til rundt 25 prosent ville ført til at veldig mange flere fullførte utdanningen sin, og norges ingeniørproblem ville vært betraktelig mindre.

Hvordan skal en så redusere frafallet?

Praksis som kvalitetshever og motivasjonsfaktor
Mennesker har til alle tider skaffet seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger gjennom praksis. Gjennom observasjon, egne erfaringer og veiledning fra kyndige personer vil en student i praksistiden få økt kompetanse og økt utbytte av studiet.
En observasjonspraksis tidlig i studieløpet vil kunne gi studentene den motivasjonen de trenger for å ikke falle av studiet. I tillegg vil studentene kunne få mer utbytte av undervisningen senere ved å kople teori og praksis sammen.
Når studentene har fått inn mer av teorien, både fra realfagene og linjefagene kommer tiden da de skal prøve selv. Selvsagt under veiledning fra kyndig fagpersonell. Praksis i andre og tredje studieår vil forberede studentene på arbeidslivet på en helt annet måte enn ved bare å sitte på skolebenken. Teori og praksis blir knyttet sammen, og i tillegg får studentene oppleve hvordan dette passer inn i resten av arbeidsoppgavene på bedriften.