Drømmetall for Høgskolen i Narvik

Onsdag 28. april offentliggjorde Samordna opptak sine første søkertall for høsten 2010. I forhold til fjorårets tall er antall søkere på landsbasis stabilt, med en liten negang på godt under en prosent. Det kan ikke sies om Høgskolen i Narvik sine mildt sagt hyggelige tall. Forrige uke kunne jeg gjengi en pressemelding fra HiN som fortalte om 229 søkere til de seks masterstudiene innen teknologi (tidligere kalt sivilingeniør). Denne ukes tall er minst like bra!

40% økning
HiN, med en samlet studentmasse på 1200-1300 studenter, har hele 1076 førsteprioritetssøkere til høstens opptak. Dette inkluderer også lokalt opptak og internasjonale studenter. Det er en økning på utrolige 40% fra ifjor på samme dato. Rektor Arne Erik Holdø uttaler følgende i en pressemelding fra HiN:
– Vi er svært fornøyde med årets utvikling. Dette er ikke bare positivt for Høgskolen i Narvik, men også for rekrutteringen til byen. Tallene viser også at vi gjør mye riktig og det gir oss motivasjon til å forsterke og utvikle det arbeidet vi gjør og står overfor. Vi er i ferd med å befeste vår posisjon som den teknologiske høgskolen i Nord-Norge, og det vil nødvendigvis gi resultater.

Satser på rekruttering
I år har HiN endret på markedsførings- og rekrutteringsstrategien, og økt satsingen på dette feltet. Blant annet har det vist seg ved stor interesse på de store utdanningsmessene hvor høgskolen har fornyet seg og på den måten bedre rettet seg mot dagens ungdom.
På en av disse messene ble sågar HiN sin stand, på tross av sin relativt lave størrelse, kåret til beste stand av Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet (NTNU).

Nettopp oppsatt stand på utdanningsmesse

Hvordan fordeler tallene seg?
Økningen på bachelorprogrammene er meget god, men det som helt klart skiller seg ut er søkningen til masterprogrammene, og da spesielt med tanke på internasjonale søkere. En god forklaring på dette er at HiN, med støtte fra studentparlamentet, kjører fem av seks linjer på engelsk fra høsten av. Dette gjør at de internasjonale studentene som ønsker seg til HiN ikke trenger å bruke ett år på norskopplæring før de kan ta fatt på sine tekniske studier.

Brutt ned i noe mer spesifikke tall, ser søkningen slik ut:
Totalt antall søkere til ingeniørutdanning: 307
Dette inkluderer nettbasert utdanning, Y-vei og tresemesterordning(TRES)
Totalt antall søkere til masterstudier: 229
Inkluderer internasjonale søkere
Totalt antall internasjonale søkere, uavhengig av linje: 148
I tillegg er det god søkning på sykepleierutdanningen, økonomi og administrasjon, forkurs og på etter- og videreutdanningskursene skolen tilbyr.

Omprioriteringer og endelig opptak
Fortsatt er det veldig usikkert hva som blir det endelige opptaket. Søkerne kan omprioritere sine ønsker helt frem til 1. juli, men det kan like gjerne bli flere førsteprioritetssøkere til HiN enn færre.
Videre er hovedopptaket 20. juli, og da har søkerne en uke på seg til å eventuelt godta sitt tilbud om plass.
Restetorget starter samme dag som hovedopptaket, og lokalt etterfyllingsopptak starter 5. august.
Endelig statistikk er ikke mulig å få før etter frist for innbetaling av semesteravgift, men ved skolestart til høsten skal det meste være klart.

Reklame

Høringsuttalelse Nordlandsutredningen

Under følger Studentparlamentet i Narvik sin høringsuttalelse på «Ta hele Nordland i bruk», eller Nordlandsutredningen som den populært kalles.

Høringsuttalelse, ”Ta hele Nordland i bruk”

Studentparlamentet i Narvik (SPiN) ønsker å takke for muligheten til å svare på denne høringen. Viser for øvrig til Studentorganisasjonen i Bodø (SoB) sin høringsuttalelse når det gjelder innledning og første kapittel i dette dokumentet.

SPiN er meget kritisk til måten Kunnskapsdepartementet har behandlet denne saken. Ingen av de lokale studentorganisasjonene har vært direkte invitert til verken å delta på pressekonferanse ved overleveringen, delta i høringsrunden og heller ikke direkte invitert til høringskonferansen. Med tanke på at utvalgets konklusjon vil ha stor innvirkning på både den vanlige student og studentorganisasjonene i fylket, er dette bemerkelsesverdig.

SPiN er i tillegg kritisk til det begrensede geografiske mandatet, og mener man må se hele Nord-Norge under ett når man skal vurdere strukturen på høyere utdanning i fylket. Manglende analyser av konsekvenser i forhold til Universitetet i Tromsø er en stor svakhet i utredningen.

Utfordringer i Nordland fylke
Strukturen på høyere utdanning er ikke alene nok til å løse kompetanseproblemet i Nordland fylke.
Større satsing på videregående skole med for eksempel flere og bedre rådgivere vil virke positivt på frafall i videregående skole og dermed søkningen til høyere utdanning.

Det vises til at det er relativt sett færre personer mellom 20 og 30 år i Nordland enn i landet for øvrig, noe som begrenser tilgangen til høyere utdanning. Med dette utgangspunkt har ikke fylket råd til det store frafallet som er i videregående skole. Fylkeskommunen må også gjøre grep for å motivere elevene til å ta realfag, slik at de har mulighet til å starte på høyere teknologisk utdanning.

Utvalget peker også på at næringslivet i fylket har et betydelig etterslep i forståelsen av hva som kreves av høyt kompetente for å være verdifulle nok. Det er også betydelige avvik i holdningene ledelsen har i forhold til høyt utdannet personell. Næringslivet og NHO må komme på banen og fortelle de unge hva det er behov for av arbeidskraft, for på den måten rekruttere kvalifisert personell. Et mer aktivt næringsliv kan også være en positiv faktor med tanke på å hindre ungdommene i å forlate fylket.

SPiN ser positivt på det høye fokuset desentraliserte studietilbud har hatt i utvalget. I et fylke med geografiske utfordringer som Nordland, er det viktig med flere og gode desentraliserte tilbud.

Strukturelle endringer foreslått av utvalget
Ingen av de skisserte løsningene på ny struktur i Nordland fylke er gode løsninger, men det er klart at det er nødvendig med mer samarbeid mellom institusjonene innad i fylket. SPiN vil ikke uttale seg om forholdet mellom HiNesna og HiBodø, men HiNarvik er best tjent med å fortsatt stå alene, for på den måten stå fritt til å samarbeide med både det kommende universitetet i Bodø og Universitetet i Tromsø. Årsaken til dette er at virksomheten og opptaket til HiNarvik er til dels overlappende med UiTromsø sin aktivitet og nedslagsområde, og en fusjon i Nordland vil mest sannsynlig føre til en skjerpet konkurranse fra Tromsø.

Det er av utvalget konkludert med stort behov for teknisk utdanning i sørfylket, og dette er en av grunnene til at de foreslår fusjon. HiNarvik har ekspandert sin virksomhet siden utvalget hentet sine data, og det planlegges ekspansjon av tilbudet.
HiNarvik har opprettet eller er i gang med å opprette tilbud på Helgeland, i Salten, i Vesterålen, i Midt-Troms. Utdanningene det her er snakk om er forkurs og ingeniørutdanning.

HiNarvik har i mange år hatt et godt samarbeid med HiFinnmark, og har tilbudt forkurs og første år på ingeniørutdanningen i Alta. Dette har resultert i at Finnmark har fått tilført nødvendig ingeniørkompetanse, spesielt i kommunesektoren. Et stort antall av studentene som har gått i Alta har uttalt at de aldri ville valgt denne utdanningen om de ikke kunne startet den i sitt eget hjemfylke.

Studentdemokrati
En fusjon/føderasjon vil ikke gagne studentdemokratiet. Medbestemmelsesrett og påvirkningsmulighet for Narvik-studentene vil vanskeliggjøres av en slik sammenslåing. SPiN ser det som naturlig at en felles studentorganisasjon vil ha sete i Bodø, og med størrelsesforholdet på institusjonene samt store avstander tatt i betraktning, vil det bli utfordrende å opprettholde en reell medbestemmelsesrett for lokaldemokratiet i Narvik.

Lav FoU-aktivitet
Utvalget konkluderer med at Nordland fylke har veldig lav FoU-aktivitet.

SPiN mener utvalget har en lettvint løsning på dette problemet ved at et universitet i Nordland kan opprette egne doktorgradsutdanninger selv, fremfor å måtte søke NOKUT om godkjenning. Utvalget mener det vil bli mindre krevende for teknologimiljøene i Narvik å få godkjent en doktorgrad i eget universitet enn av NOKUT. SPiN mener det ikke bør være en forskjell i det arbeidet som gjøres i forkant av en doktorgradssøknad til eget universitetsstyre i forhold til NOKUT. Om et universitet letter på kravene for doktorgrader kan kvaliteten på denne utdanningen stå i fare.

Videre er det verdt å nevne at HiNarvik de siste år har økt antall publikasjonspoeng betraktelig, og vil også fortsette satsing på FoU fremover.

Narvik 2010-03-25
For SPiN

_________________________
Pål Espen Bondestad, leder

Ta hele Nordland i bruk

Østensjøutvalget, med mandat fra Kunnskapsdepartementet(KD) har utredet høgskolestrukturen i Nordland fylke. Det endte som jeg spådde 21. august: Utvalget går inn for en fusjon av de tre høgskolene i Nordland, Høgskolen i Nesna(HiNe), Høgskolen i Bodø(HiBo) og Høgskolen i Narvik(HiN).

Hvorfor var ikke dette overraskende?
Bare ved en kort kikk på mandatet (med en unaturlig geografisk grense) og sammensetningen av utvalget (som er sentrert fra Bodø og sørover) kan man se at denne gruppen var satt ned for å komme til en på forhånd ønsket konklusjon. At høgskolene i møtet med utvalget ytret at en fusjon ikke var formålstjenelig er ikke lagt til grunn i det hele tatt. Høgskolen i Narvik er således i en særstilling ved at både avstand og fagsammensetning gjør det mer naturlig å se nordover. Hvorfor skal det da på død og liv være fylkesgrensene som avgjør hvem som hører best sammen?

Forholdet nordover
Universitetet i Tromsø(UiT) er den eneste aktøren innen realfag/teknologi utenom HiN i Nord-Norge. UiT er størst på realfag, men har også noen bachelorgrader i ingeniørfag, og er sådann i konkurranse med HiN om studentmassen. HiN er den største innen teknologifeltet, med 7 bachelorgrader innen ingeniørfag og 6 mastergrader innen teknologi. Med den tynne befolkningen i Nord-Norge er det ekstremt viktig at disse to institusjonene kan samarbeide om fellesgrader, eller bli enige om en arbeidsdeling innen feltet. Dette vil bli vanskeligere om HiN tvinges inn i en universitetsstruktur med base i Bodø. UiT vil nok forsvare og styrke sin posisjon innen realfag og teknologi, spesielt om de får gjennom fusjon med Høgskolen i Harstad (HiH) og HiFm. Det vil nok ikke være helt unaturlig for UiT å starte ingeniørutdanning i Alta eller Harstad om HiN velger å vende blikket sørover.

HiNs ansvar
I og med at HiN er den største aktøren på ingeniørsiden i Nord-Norge ligger ansvaret ikke bare på å forsyne Nordland fylke med uteksaminerte ingeniører, men hele landsdelen. Dette ansvaret har HiN tatt ved blant annet å ha forkurs og første år ingeniør i Høgskolen i Finnmark(HiFm) sine lokaler i Alta.
Høsten 2009 ble det også startet opp nettbasert ingeniørutdannig med studiesentra over hele landsdelen. Dette viser at HiN  – den teknologiske høgskolen i Nord-Norge – tar sitt ansvar alvorlig, og ønsker å bidra med ingeniørutdanning til hele landsdelen, ikke bare til Nordland fylke.

Hvorfor ønsker ikke HiN samarbeid med Bodø?
Det er ingenting galt med Bodø, heller ikke HiBo. Tvert imot har de gjort en kjempejobb med å bringe HiBo opp på dagens nivå, og det er vel bare snakk om tid før de har universitetsstatus. Problemet ligger ikke i geografien, eller befolkningen for den saks skyld. Problemet er at om en ser bort fra administrative stordriftsfordeler finnes det ikke gode grunner til en fusjon mellom HiN og HiBo. Vi er rett og slett for ulike fagmessig.
Ja, HiN har også en økonomiutdanning, men sammenliknet med Bodø er denne bare nåla i høystakken og vil kanskje bli slukt i en fusjon.
Ja, HiN har også sykepleierutdanning, men denne samarbeider mot Tromsø fordi eierne av sykehuset i Narvik sitter der.

Hvorfor denne rapporten?
En populær teori er at minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, ikke ønsker å gi Høgskolen i Bodø universitetsstatus på grunn av den relativt lave studentmassen. Å nekte HiBo dette vil være svært vanskelig, da de fyller nødvendige kriterier. Den letteste måten å gi legitimitet til et universitet basert i Bodø vil da være å gjøre det større enn det er i dag, med andre ord å fusjonere inn HiN og HiNe.

Nettbasert ingeniørutdanning

Som en langsiktig strategisk satsing for å tilby studenter som ikke har mulighet til å flytte til Narvik, starter Høgskolen i Narvik (HiN) fra høsten -09 opp med nettbasert ingeniørutdanning. På denne måten ønsker HiN å styrke legitimiteten som den teknologiske høgskolen i hele Nord-Norge.

De nettbaserte studietilbudene som vil bli lyst ut fra høsten 2009 er:
–           Bygg og industri
–           Datateknikk
–           Prosessteknologi
Søknadsfrist er satt til 1. juni.

HiN skal tilby undervisning på nett med obligatoriske samlinger i Narvik. Samlingene er nødvendige for utførelser av laboratoriearbeid. Eksamener er i første omgang satt til å kjøres i Narvik, men disse kan også kjøres desentralisert etter særskilt avtale.

Det nettbaserte tilbudet skal være av så høy kvalitet, pedagogisk og faglig, at en dyktig student skal kunne gjennomføre dette alene. Imidlertid ser HiN at det vil være nødvendig med et klasserom, øvingslærere og infrastruktur (IT) tilknyttet studietilbudet. HiN lanserer derfor ”studieverksted” hvor disse tingene er tilgjengelige. Målet er å skape et lokalt studiemiljø som skal øke kvaliteten på studiene. ”Studieverkstedene” vil finansieres og driftes av lokale samarbeidspartnere.

Til nå har HiN et konkret opplegg under utvikling i Hammerfest, i Høgskolen i Finnmark (HiFm) sine lokaler. HiFm vil også stille med øvingslærer her. Energicampus Nord vil også jobbe frem energirelaterte fag i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner som vil komplettere tilbudet ved at disse fagene innpasses i HiNs studieprogram etter nærmere avtale.

Det er nedsatt en arbeidsgruppe som jobber med den teknisk-pedagogiske plattformen for kursene og det er enda en del utfordringer på informasjons- og markedsfeltet, men HiN er positive på at disse utfordringene vil bli løst innen rimelig tid.

For å finansiere utviklingen av denne løsningen har HiN vært avhengig av støtte fra eksternt hold, men det har vist seg at det var lettere enn først antatt. Administrasjonsdirektør Kjetil Kvalsvik uttaler seg på denne måten: ”Jeg har aldri møtt maken til godvilje fra omverdenen som vi har til denne utviklingen”.

Studentparlamentet i Narvik (SPiN) ser positivt på nettbasert ingeniørutdanning, men vil påpeke at den aller beste løsningen for studenter nok er å flytte til Narvik og ta studiene her. SPiN vil også holde skarpt øye med gjennomføringen av dette prosjektet for å sikre at studentenes rettigheter blir fulgt opp, slik at kvaliteten på utdanningen ikke forringes.

SPiN ønsker høgskolen lykke til med dette prosjektet!