Posts Tagged ‘nito’

”Ingeniøren 2020” – Borte i en sky av aske?

april 16, 2010

14. og 15. april deltok jeg på den kanskje mest interessante konferansen jeg noen gang har deltatt på. Navnet var som overskriften antyder ”Ingeniøren 2020”, og satte fokus på hvordan ingeniørutdanningen kan utvikle seg frem mot gitte årstall. Konferansen fant sted i Høgskolen i Bergen(HiB) sine lokaler i Nygårdsgata. Et stort pluss ved konferansen var den åpenheten om forskjellige utfordringer som ble fremvist. ”Alle” utfordringer ble belyst, og mange mulige løsninger ble presentert.
Oppdraget for å arrangere konferansen ble gitt HiB av Kunnskapsdepartementet(KD), delvis knyttet til den pågående revidering av rammeplan for ingeniørutdanning.

Ingeniøren 2020 – Innovasjon og utvikling i norsk ingeniørutdanning

KD sier følgende om konferansen:
Når vi jobber med kvalitetsutvikling i høyere utdanning kan vi ikke se på hvilke kompetansekrav som stilles til dagens ingeniører. Vi må stille oss spørsmålet ”Hvilken kompetanse vil ingeniører trenge i fremtiden?” Vi må skru sammen en ingeniørutdanning som skaper den kompetansen som er ønskelig, ut fra tanker og ønsker om hvordan fremtidens arbeidsmarked vil utvikle seg. Og det ønsker vi å gjøre sammen med både utdanningsinstitusjonene, arbeidsgiverne og arbeidslivets organisasjoner. Det var bakgrunnen for at vi tok initiativ til denne konferansen som vi nå i ettertid synes ble meget vellykket. Vi håper også deltagerne deler det synet.

Problembasert læring
Jeg må si at det foredraget jeg var mest skeptisk til i forkant var fra medisinutdanningen på NTNU. Hva i all verden kan de bidra med av ideer til ingeniørutdanningen tenkte jeg, og sikkert flere med meg. Det skulle vise seg at deres oppbygging av studiet rund problembasert læring(PBL) var noe av det som gav meg mest utbytte på hele konferansen. Kort fortalt går PBL ut på at studentene får forelagt et problem, og må selv finne ut hva de må kjenne til for å løse dette problemet. Studentene fordyper seg så i teorien slik at de kan finne løsning på oppgaven.
Jeg tror et innslag av problembasert læring i ingeniørutdanningen kan være med på å kraftig øke motivasjonen for å gjøre en innsats i de kanskje kjedelige teorifagene.

Besøk fra Danmark og Sverige
Andre foredrag som jeg spesielt bet meg merke i var fra representanter fra Danmarks Tekniske Universitet(DTU) og Chalmers. Meget interessante innspill fra de to landene det er mest naturlig å sammenlikne oss med.

DTU sin rolle

Lite studenter
Med så mye skryt til HiB og programkomiteen føler jeg at det er nødvendig med noen negative kommentarer også. Deltakelsen på konferansen var god, men jeg ville gjerne sett mer innslag fra HiB-miljøet, og da spesielt studentene. Så vidt jeg kunne registrere var det bare en HiB-student med, og hun deltok som medlem i en av arbeidsgruppene under rammeplanutvalget.

Slides fra konferansen
Slides og mer info om konferansen finnes på følgende nettside: http://www.hib.no/aktuelt/konferanse/ing2020-program.asp
Gjennomgang av disse anbefales på det sterkeste, selv om man ikke får med seg samme opplevelse som oss konferansedeltakere. Også status for arbeidet med revideringen ble presentert – ta en titt og kom gjerne med innspill!

Borte i en sky av røyk
Morgenen torsdag 15. april ble det klart at det ikke ville være mulig å komme seg fra Bergen med fly samme dag, på grunn av vulkanutbruddet på Island, og dette preget i stor grad pausene under konferansen. Dette la heldigvis ingen demper på arrangementet, men tilførte et merkelig preg på alle samtaler. Vi får håpe det som skjedde på Island denne uken ikke er sammenliknbart med fremtidens ingeniørutdanning.
Etter mye frem og tilbake fikk Kunnskapsdepartementet booket en buss til Oslo for de som skulle denne vei. Denne bloggposten er faktisk skrevet under denne bussturen, og derfor følger noen bilder fra turen.

Fleisher’s Hotel

Flott foss

20 minutter stopp på grunn av sprengning

Praksis i ingeniørutdanning

september 21, 2009

ALLE ønsker å innføre praksis i ingeniørutdanningen.
– Arbeidsgiverne ønsker det
   (ref. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO))
– Arbeidstakerne ønsker det
   (ref. Norges Ingeniør og Teknologorganisasjon (NITO))
– Studentene ønsker det
   (ref. Studentenes Landsforbund (StL) og NITO Studentene)
-Institusjonene ønsker det
   (ref. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT))
– Til og med Kunnskapsdepartementet (KD) og Nærings- og handelsdepartementet (NHD) har hatt døra på gløtt når det gjelder dette punktet.

Hvorfor skjer det da ingenting?

Profesjonsstudie
Ingeniørstudiet er betegnet som et profesjonsstudie, og skal da gi studentene kompetanse nok til å gå rett ut i jobb som ingeniør. Dette er sjelden tilfelle i dag. Studentene må gjennom en intern opplæringsperiode i bedriften før de slippes løs «alene».
Ofte blir det tatt i bruk trainee-ordninger som kan vare i opp til 2 år. Kompetansen studentene har etter slike lange trainee-ordninger er riktignok noe høyere og spesialisert til egen bedrift enn man kan forvente etter endt ingeniørutdannelse. Men man kan sannelig begynne å tenke over hvorfor det i det hele tatt eksisterer slike ordninger.

Frafall
Som de fleste opptatt av høyere utdanning har fått med seg, er frafallet på ingeniørutdanningen skyhøyt. Rundt halvparten av de som starter en slik utdanning kommer ikke til å fullføre. Noe av grunnen til dette kan være at studentene på ingeniørutdanningen allerede første studieår ofte blir møtt  av «en vegg av realfag» som den fødte matematiker kan bli demotivert av. Og det er nettopp i løpet av første studieår de fleste faller fra ingeniørutdanningen.

Hvordan så finne motivasjon til å fortsette studiene? Kommer studentene først over realfagsbarrieren og starter med linjefagene er mye gjort, få faller av etter dette stadiet.

Ingeniørmangel
Statistisk Sentralbyrå (SSB) har sågar anslått at Norge kommer til å mangle 5 000 ingeniører innen år 2010.
Hva vil de langsiktige konsekvensene av en slik ingeniørmangel være?
Hva skjer om en kommune ikke får tak i ingeniører?
En kan heller ikke se bort fra at enkelte bedrifter flagger ut fordi det er vanskelig å finne kvalifisert arbeidskraft i Norge.

En reduksjon i frafallet fra rundt 50 prosent ned til rundt 25 prosent ville ført til at veldig mange flere fullførte utdanningen sin, og norges ingeniørproblem ville vært betraktelig mindre.

Hvordan skal en så redusere frafallet?

Praksis som kvalitetshever og motivasjonsfaktor
Mennesker har til alle tider skaffet seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger gjennom praksis. Gjennom observasjon, egne erfaringer og veiledning fra kyndige personer vil en student i praksistiden få økt kompetanse og økt utbytte av studiet.
En observasjonspraksis tidlig i studieløpet vil kunne gi studentene den motivasjonen de trenger for å ikke falle av studiet. I tillegg vil studentene kunne få mer utbytte av undervisningen senere ved å kople teori og praksis sammen.
Når studentene har fått inn mer av teorien, både fra realfagene og linjefagene kommer tiden da de skal prøve selv. Selvsagt under veiledning fra kyndig fagpersonell. Praksis i andre og tredje studieår vil forberede studentene på arbeidslivet på en helt annet måte enn ved bare å sitte på skolebenken. Teori og praksis blir knyttet sammen, og i tillegg får studentene oppleve hvordan dette passer inn i resten av arbeidsoppgavene på bedriften.

Future Climate – Engineering Solutions

mai 18, 2009

«Som ingeniører har vi evnen, og ikke minst ansvaret, for å identifisere teknologier og løsninger politikerne kan benytte seg av når beslutninger vedrørende klima skal tas. »

Dette er poenget Future Climate prøver å nå frem med. 13 ingeniørorganisasjoner fra 12 land over hele verden står sammen om dette prosjektet, som skal demonstrere hva som allerede finnes av teknologi og løsninger for «klimavennlig» energi.

Resultatet av prosjektsatsningen skal presenteres på en konferanse i København i starten av september. På konferansen vil det bli presentert felles anbefalinger fra organisasjonene bak Future Climate. Disse anbefalingene rettes mot FN og berørte av Kyoto-avtalen.

I forbindelse med dette prosjektet lanseres det en fotokonkurranse via Flickr. Fotografiene vil bli gjennomgått av en jury av fotografer og ingeniører, og de 50 beste vil bli utstilt på konferansen i september. En vinner vil få mulighet til å reise til København for å delta på konferansen, alt betalt selvfølgelig.
Bildene vil også bli utstilt i flere land etter konferansen, og gitt til FN som en illustrasjon på hva ingeniører kan utrette med våre felles klimautfordringer.

Mer om konkurransen, og hvordan du kan delta her.
Deadline er 1. august.
Vær oppmerksom på at bildene ikke vises i nettløsningen umiddelbart. Dette er fordi bildene skal gjennom sikkerhetssystemet til Flickr. Det vil ta noen dager før man er «godkjent» som en snill bruker av Flickr.

Hentet fra Future Climate på Facebook:
As engineers, we have both the ability – and a special responsibility – to help identify technologies and solutions that politicians can utilize when decisions regarding the climate must be made.

Join this group if you agree that engineers hold the key to developing the technological solutions needed to deal with climate change – It is all about Engineering Solutions.

Future Climate – Engineering Solutions is an international project for engineering associations. The purpose of the project is to demonstrate technologies and solutions for sustainable energy, thereby supporting national and international efforts to reduce emissions of greenhouse gases (GHG) within a 2 degree scenario.

The result of this work will be presented at a Conference taking place on September 3-4, 2009 in Copenhagen. This Conference will present joint recommendations made by the participating organisations addressing the UN, the parties of the Kyoto protocol, and those individuals and organizations who are prepared to commit themselves to the new climate agreement.

13 Associations of Engineers from 12 different countries worldwide are participating in the “Future Climate” project.

Australia: APESMA
Bulgaria: Federation of Scientific Engineering Unions in Bulgaria
Denmark: The Danish Society of Engineers, IDA
Finland: The Finnish Association of Graduate Engineers, TEK
Finland: Union of Professional Engineers, UIL
Germany: The Association of German Engineers, VDI
India: The Institution of Engineers
Ireland: Engineers Ireland
Japan: The Japan Society of Mechanical Engineers, JSME
Norway: The Norwegian Society of Engineers, NITO
Sweden: The Swedish Association of Graduate Engineers
UK: Institution of Mechanical Engineers
USA: The American Society of Mechanical Engineers, ASME

0111

EYE – European Young Engineers

mai 5, 2009

European Young Engineers(EYE) er et europeisk nettverk for ingeniører og ingeniørstudenter. To ganger i året samles medlemmer fra 14 forskjellige land til konferanser rundt om i Europa. Medlemmene i EYE er organisasjoner som enten tar seg av faglig utvikling for medlemmene, eller organisasjoner som tar seg av lønns- og arbeidsvilkår (i Norge er det som regel samme organisasjon som tar seg av begge deler). Jeg var selv så heldig at jeg fikk være med på konferansen de hadde i København våren 2008, hvor jeg deltok på seminar om vindkraft. Bildet i headingen på bloggen er tatt ved Middelgrunden vindmøllepark utenfor København under denne konferansen.

Neste EYE-konferanse finner sted 29.-31. mai i Hasselt, Belgia, hvor temaet er «Energy of the future». Her får deltakerne være med på foredrag, workshops og firmabesøk hos internasjonalt ledende bedrifter innen sitt felt. I tillegg til det faglige programmet er det alltid lagt opp til sosiale arrangement og aktiviteter for de unge teknologene. Som tidligere deltaker kan jeg garantere at den faglige delen vil være av topp kvalitet, og det sosiale opplegget vil bringe minner for livet!

Nytt av året er at NITO, som eneste norske medlemsorganisasjon, er blitt medlem av EYE. Dette åpner opp en ny dør for alle NITO-medlemmer under 35 år, og jeg vil anbefale dere å delta på en eller flere EYE-konferanser.

Konferansene går på engelsk, og er lagt opp på en slik måte at det skal være billig å delta. Dette betyr at om en ikke ønsker noe mer privat blir innlosjeringen ofte på pensjonat, eller liknende.

Følg med på hjemmesiden til EYE, og sjekk ut om det kan være interessant for deg å delta!

Næringslivsdagen i Narvik

april 3, 2009

NæringslivsdagenHøgskolen i Narvik (HiN) er høstsemesterets store happening. Siden den spede starten i 2004 har dagen vokst seg til en av landets største med nesten 100 besøkende bedrifter. Dette til tross for at det bare er noe over 1000 studenter på campus i Narvik. Noe av årsaken er nok den sterke teknologiprofilen HiN har, og det skrikende behovet det har vært etter ingeniører de siste årene. Næringslivsdagen er, og har alltid vært, 100% studentdrevet. Dette faktum er kanskje nøkkelen til den store suksessen dagen har blitt over disse 5 årene.

Høsten 2008 besøkte nærmere 90 bedrifter HiN, noe mindre enn året før, men nok til å fylle «Glassgata» med bedrifter. Etter en lang dag fyllt med standbesøk og bedriftspresentasjoner inviterte styringsgruppen tradisjon tro alle bedriftene på middag i kantina. Nytt av året var at vi satset noe ekstra på kveldsunderholdning med blant annet stand-upshow med Dag Sørås og Christer Torjussen. Dette lokket mange studenter og dermed var målet for avslutningen på dagen nådd; skape en mer uformell arena for møte mellom student og bedrift.

I forbindelse med dagen gis det også ut en avis, i samarbeid med lokalavisa Fremover. Her blir utvalgte prosjekter og nyheter fra HiN presentert, samt oversikt over besøkende bedrifter. En av bedriftene som ble presentert på forsiden av fjorårets avis kom med «kofferten full av jobber», og det føltes som dette var virkeligheten for flere av de besøkende bedriftene.

Denne høsten vil vi igjen ekspandere, denne gangen gjennom samarbeid med Teknologifestivalen i Nord-Norge(TiNN). Grunnen til samarbeidet fra vår side er den faglige og politiske tyngden TiNN kan bringe med seg. De to arrangementene vil gå separat, men med overlappende tidsplan.

Årets Næringslivsdag er satt til 14. oktober, og selv om vi står overfor en global finanskrise, venter vi mange bedrifter også i år. TiNN starter ved lunsj 14. oktober og fyller denne og neste dag med foredrag fra noen av de største navnene innenfor energi- og klimateknologi. I løpet av første dag vil de også ha messevandring på Næringslivsdagen.
Påmelding til disse arrangementene vil være tilgjengelig på de respektive nettsider i løpet av mai måned.

Formålet med Næringslivsdagen er som beskrevet i vedtektene:
Hovedmål:
-legge forholdene til rette slik at avgangsstudenter ved HiN kan knytte kontakt med flest mulig potensielle arbeidsgiverbedrifter
Delmål:
-bedre kontakten mellom HiN og næringslivet i Nordland spesielt og Norge generelt
-via kontakt student-bedrift på Næringslivsdagen, generere flest mulig hovedoppgaveprosjekt med næringslivet som oppdragsgiver
-via kontakt høgskole-bedrift på Næringslivsdagen, generere flest mulig prosjekter for studentene ved HiN

Vel møtt på Høgskolen i Narvik 14. og 15. oktober!

Ansvarlige organisasjoner for Næringslivsdagen er:
Studentparlamentet i Narvik
Narvik Studentersamfunn
NITO Studentene Narvik
Tekna Student Narvik

Mattementorer på HiN

februar 10, 2009

Lenge har det vært lavt nivå på matematikkunnskapen i den norske skolen. Mange har klødd seg i håret og prøvd å finne ut hvordan man kan behjelpe dette, men ingen har kommet opp med gode nok ideer. Dette tenkte også Farid Nolen over da han studerte teknisk fysikk på Chalmers Tekniska Högskola i Sverige. Han hadde imidlertid en løsning ingen andre hadde tenkt over før han; bruk studenter som forbilder for elevene! En gammel mattelærer på 55 år vil ikke klare å motivere elevene på samme måte som studenter bare noen få år eldre enn elevene selv.

Det er ikke «anlegg for matte» som avgjør om man blir god i matematikk, det er ved trening man blir god.
-Hjernen er som hvilken som helst annen muskel, og trenger trening for å kunne prestere på høyt nivå, sier Farid og sammenlikner trening i treningsstudio med å løse matteoppgaver.

Med disse idéene i bakhodet dro Farid og noen venner avgårde til en videregående skole i nærheten. Her inviterte de elevene med seg til högskolan for å «trene mattemuskelen». Den skolen de besøkte var en av de med verst karaktersnitt i området, men oppmøtet var bra og resultatet bedre. Flere av elevene har nå tatt steget inn i høyere utdanning og fungerer selv som mentorer for nye kull med videregående elever.

Farids idé om trening av mattemuskelen er nå adoptert av studentene på HiN, og flere grupper elever og studenter møtes på høgskolen ukentlig. Foreløpig er prosjektet i startfasen i Narvik, men så langt lover det godt for at dette blir en suksess. På oppstartsmøtet 26. januar møtte det 13 elever, men siden dette har mange kommet til. Alt i alt er det nå 8 mattementorer på ca 25 elever. Gruppene styrer seg selv, og det er ikke noe oppmøteplikt på samlingene.

Som en liten gulrot, både for elevene og studentene som er med på dette prosjektet, stiller NHO Nordland opp med bedriftspresentasjoner og «drømmedag i bedrift» for gruppene.

Prosjektet er et samarbeid mellom NHO, StL og NITO Studentene samt Studentparlamentet i Narvik. Høgskolen i Narvik bidrar med lokaler og annen nødvendig infrastruktur.