Østensjøutvalget, med mandat fra Kunnskapsdepartementet(KD) har utredet høgskolestrukturen i Nordland fylke. Det endte som jeg spådde 21. august: Utvalget går inn for en fusjon av de tre høgskolene i Nordland, Høgskolen i Nesna(HiNe), Høgskolen i Bodø(HiBo) og Høgskolen i Narvik(HiN).
Hvorfor var ikke dette overraskende?
Bare ved en kort kikk på mandatet (med en unaturlig geografisk grense) og sammensetningen av utvalget (som er sentrert fra Bodø og sørover) kan man se at denne gruppen var satt ned for å komme til en på forhånd ønsket konklusjon. At høgskolene i møtet med utvalget ytret at en fusjon ikke var formålstjenelig er ikke lagt til grunn i det hele tatt. Høgskolen i Narvik er således i en særstilling ved at både avstand og fagsammensetning gjør det mer naturlig å se nordover. Hvorfor skal det da på død og liv være fylkesgrensene som avgjør hvem som hører best sammen?
Forholdet nordover
Universitetet i Tromsø(UiT) er den eneste aktøren innen realfag/teknologi utenom HiN i Nord-Norge. UiT er størst på realfag, men har også noen bachelorgrader i ingeniørfag, og er sådann i konkurranse med HiN om studentmassen. HiN er den største innen teknologifeltet, med 7 bachelorgrader innen ingeniørfag og 6 mastergrader innen teknologi. Med den tynne befolkningen i Nord-Norge er det ekstremt viktig at disse to institusjonene kan samarbeide om fellesgrader, eller bli enige om en arbeidsdeling innen feltet. Dette vil bli vanskeligere om HiN tvinges inn i en universitetsstruktur med base i Bodø. UiT vil nok forsvare og styrke sin posisjon innen realfag og teknologi, spesielt om de får gjennom fusjon med Høgskolen i Harstad (HiH) og HiFm. Det vil nok ikke være helt unaturlig for UiT å starte ingeniørutdanning i Alta eller Harstad om HiN velger å vende blikket sørover.
HiNs ansvar
I og med at HiN er den største aktøren på ingeniørsiden i Nord-Norge ligger ansvaret ikke bare på å forsyne Nordland fylke med uteksaminerte ingeniører, men hele landsdelen. Dette ansvaret har HiN tatt ved blant annet å ha forkurs og første år ingeniør i Høgskolen i Finnmark(HiFm) sine lokaler i Alta.
Høsten 2009 ble det også startet opp nettbasert ingeniørutdannig med studiesentra over hele landsdelen. Dette viser at HiN – den teknologiske høgskolen i Nord-Norge – tar sitt ansvar alvorlig, og ønsker å bidra med ingeniørutdanning til hele landsdelen, ikke bare til Nordland fylke.
Hvorfor ønsker ikke HiN samarbeid med Bodø?
Det er ingenting galt med Bodø, heller ikke HiBo. Tvert imot har de gjort en kjempejobb med å bringe HiBo opp på dagens nivå, og det er vel bare snakk om tid før de har universitetsstatus. Problemet ligger ikke i geografien, eller befolkningen for den saks skyld. Problemet er at om en ser bort fra administrative stordriftsfordeler finnes det ikke gode grunner til en fusjon mellom HiN og HiBo. Vi er rett og slett for ulike fagmessig.
Ja, HiN har også en økonomiutdanning, men sammenliknet med Bodø er denne bare nåla i høystakken og vil kanskje bli slukt i en fusjon.
Ja, HiN har også sykepleierutdanning, men denne samarbeider mot Tromsø fordi eierne av sykehuset i Narvik sitter der.
Hvorfor denne rapporten?
En populær teori er at minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, ikke ønsker å gi Høgskolen i Bodø universitetsstatus på grunn av den relativt lave studentmassen. Å nekte HiBo dette vil være svært vanskelig, da de fyller nødvendige kriterier. Den letteste måten å gi legitimitet til et universitet basert i Bodø vil da være å gjøre det større enn det er i dag, med andre ord å fusjonere inn HiN og HiNe.
PEBondestad 