Drømmetall for Høgskolen i Narvik

Onsdag 28. april offentliggjorde Samordna opptak sine første søkertall for høsten 2010. I forhold til fjorårets tall er antall søkere på landsbasis stabilt, med en liten negang på godt under en prosent. Det kan ikke sies om Høgskolen i Narvik sine mildt sagt hyggelige tall. Forrige uke kunne jeg gjengi en pressemelding fra HiN som fortalte om 229 søkere til de seks masterstudiene innen teknologi (tidligere kalt sivilingeniør). Denne ukes tall er minst like bra!

40% økning
HiN, med en samlet studentmasse på 1200-1300 studenter, har hele 1076 førsteprioritetssøkere til høstens opptak. Dette inkluderer også lokalt opptak og internasjonale studenter. Det er en økning på utrolige 40% fra ifjor på samme dato. Rektor Arne Erik Holdø uttaler følgende i en pressemelding fra HiN:
– Vi er svært fornøyde med årets utvikling. Dette er ikke bare positivt for Høgskolen i Narvik, men også for rekrutteringen til byen. Tallene viser også at vi gjør mye riktig og det gir oss motivasjon til å forsterke og utvikle det arbeidet vi gjør og står overfor. Vi er i ferd med å befeste vår posisjon som den teknologiske høgskolen i Nord-Norge, og det vil nødvendigvis gi resultater.

Satser på rekruttering
I år har HiN endret på markedsførings- og rekrutteringsstrategien, og økt satsingen på dette feltet. Blant annet har det vist seg ved stor interesse på de store utdanningsmessene hvor høgskolen har fornyet seg og på den måten bedre rettet seg mot dagens ungdom.
På en av disse messene ble sågar HiN sin stand, på tross av sin relativt lave størrelse, kåret til beste stand av Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet (NTNU).

Nettopp oppsatt stand på utdanningsmesse

Hvordan fordeler tallene seg?
Økningen på bachelorprogrammene er meget god, men det som helt klart skiller seg ut er søkningen til masterprogrammene, og da spesielt med tanke på internasjonale søkere. En god forklaring på dette er at HiN, med støtte fra studentparlamentet, kjører fem av seks linjer på engelsk fra høsten av. Dette gjør at de internasjonale studentene som ønsker seg til HiN ikke trenger å bruke ett år på norskopplæring før de kan ta fatt på sine tekniske studier.

Brutt ned i noe mer spesifikke tall, ser søkningen slik ut:
Totalt antall søkere til ingeniørutdanning: 307
Dette inkluderer nettbasert utdanning, Y-vei og tresemesterordning(TRES)
Totalt antall søkere til masterstudier: 229
Inkluderer internasjonale søkere
Totalt antall internasjonale søkere, uavhengig av linje: 148
I tillegg er det god søkning på sykepleierutdanningen, økonomi og administrasjon, forkurs og på etter- og videreutdanningskursene skolen tilbyr.

Omprioriteringer og endelig opptak
Fortsatt er det veldig usikkert hva som blir det endelige opptaket. Søkerne kan omprioritere sine ønsker helt frem til 1. juli, men det kan like gjerne bli flere førsteprioritetssøkere til HiN enn færre.
Videre er hovedopptaket 20. juli, og da har søkerne en uke på seg til å eventuelt godta sitt tilbud om plass.
Restetorget starter samme dag som hovedopptaket, og lokalt etterfyllingsopptak starter 5. august.
Endelig statistikk er ikke mulig å få før etter frist for innbetaling av semesteravgift, men ved skolestart til høsten skal det meste være klart.

Reklame

”Ingeniøren 2020” – Borte i en sky av aske?

14. og 15. april deltok jeg på den kanskje mest interessante konferansen jeg noen gang har deltatt på. Navnet var som overskriften antyder ”Ingeniøren 2020”, og satte fokus på hvordan ingeniørutdanningen kan utvikle seg frem mot gitte årstall. Konferansen fant sted i Høgskolen i Bergen(HiB) sine lokaler i Nygårdsgata. Et stort pluss ved konferansen var den åpenheten om forskjellige utfordringer som ble fremvist. ”Alle” utfordringer ble belyst, og mange mulige løsninger ble presentert.
Oppdraget for å arrangere konferansen ble gitt HiB av Kunnskapsdepartementet(KD), delvis knyttet til den pågående revidering av rammeplan for ingeniørutdanning.

Ingeniøren 2020 – Innovasjon og utvikling i norsk ingeniørutdanning

KD sier følgende om konferansen:
Når vi jobber med kvalitetsutvikling i høyere utdanning kan vi ikke se på hvilke kompetansekrav som stilles til dagens ingeniører. Vi må stille oss spørsmålet ”Hvilken kompetanse vil ingeniører trenge i fremtiden?” Vi må skru sammen en ingeniørutdanning som skaper den kompetansen som er ønskelig, ut fra tanker og ønsker om hvordan fremtidens arbeidsmarked vil utvikle seg. Og det ønsker vi å gjøre sammen med både utdanningsinstitusjonene, arbeidsgiverne og arbeidslivets organisasjoner. Det var bakgrunnen for at vi tok initiativ til denne konferansen som vi nå i ettertid synes ble meget vellykket. Vi håper også deltagerne deler det synet.

Problembasert læring
Jeg må si at det foredraget jeg var mest skeptisk til i forkant var fra medisinutdanningen på NTNU. Hva i all verden kan de bidra med av ideer til ingeniørutdanningen tenkte jeg, og sikkert flere med meg. Det skulle vise seg at deres oppbygging av studiet rund problembasert læring(PBL) var noe av det som gav meg mest utbytte på hele konferansen. Kort fortalt går PBL ut på at studentene får forelagt et problem, og må selv finne ut hva de må kjenne til for å løse dette problemet. Studentene fordyper seg så i teorien slik at de kan finne løsning på oppgaven.
Jeg tror et innslag av problembasert læring i ingeniørutdanningen kan være med på å kraftig øke motivasjonen for å gjøre en innsats i de kanskje kjedelige teorifagene.

Besøk fra Danmark og Sverige
Andre foredrag som jeg spesielt bet meg merke i var fra representanter fra Danmarks Tekniske Universitet(DTU) og Chalmers. Meget interessante innspill fra de to landene det er mest naturlig å sammenlikne oss med.

DTU sin rolle

Lite studenter
Med så mye skryt til HiB og programkomiteen føler jeg at det er nødvendig med noen negative kommentarer også. Deltakelsen på konferansen var god, men jeg ville gjerne sett mer innslag fra HiB-miljøet, og da spesielt studentene. Så vidt jeg kunne registrere var det bare en HiB-student med, og hun deltok som medlem i en av arbeidsgruppene under rammeplanutvalget.

Slides fra konferansen
Slides og mer info om konferansen finnes på følgende nettside: http://www.hib.no/aktuelt/konferanse/ing2020-program.asp
Gjennomgang av disse anbefales på det sterkeste, selv om man ikke får med seg samme opplevelse som oss konferansedeltakere. Også status for arbeidet med revideringen ble presentert – ta en titt og kom gjerne med innspill!

Borte i en sky av røyk
Morgenen torsdag 15. april ble det klart at det ikke ville være mulig å komme seg fra Bergen med fly samme dag, på grunn av vulkanutbruddet på Island, og dette preget i stor grad pausene under konferansen. Dette la heldigvis ingen demper på arrangementet, men tilførte et merkelig preg på alle samtaler. Vi får håpe det som skjedde på Island denne uken ikke er sammenliknbart med fremtidens ingeniørutdanning.
Etter mye frem og tilbake fikk Kunnskapsdepartementet booket en buss til Oslo for de som skulle denne vei. Denne bloggposten er faktisk skrevet under denne bussturen, og derfor følger noen bilder fra turen.

Fleisher’s Hotel

Flott foss

20 minutter stopp på grunn av sprengning

Ta hele Nordland i bruk

Østensjøutvalget, med mandat fra Kunnskapsdepartementet(KD) har utredet høgskolestrukturen i Nordland fylke. Det endte som jeg spådde 21. august: Utvalget går inn for en fusjon av de tre høgskolene i Nordland, Høgskolen i Nesna(HiNe), Høgskolen i Bodø(HiBo) og Høgskolen i Narvik(HiN).

Hvorfor var ikke dette overraskende?
Bare ved en kort kikk på mandatet (med en unaturlig geografisk grense) og sammensetningen av utvalget (som er sentrert fra Bodø og sørover) kan man se at denne gruppen var satt ned for å komme til en på forhånd ønsket konklusjon. At høgskolene i møtet med utvalget ytret at en fusjon ikke var formålstjenelig er ikke lagt til grunn i det hele tatt. Høgskolen i Narvik er således i en særstilling ved at både avstand og fagsammensetning gjør det mer naturlig å se nordover. Hvorfor skal det da på død og liv være fylkesgrensene som avgjør hvem som hører best sammen?

Forholdet nordover
Universitetet i Tromsø(UiT) er den eneste aktøren innen realfag/teknologi utenom HiN i Nord-Norge. UiT er størst på realfag, men har også noen bachelorgrader i ingeniørfag, og er sådann i konkurranse med HiN om studentmassen. HiN er den største innen teknologifeltet, med 7 bachelorgrader innen ingeniørfag og 6 mastergrader innen teknologi. Med den tynne befolkningen i Nord-Norge er det ekstremt viktig at disse to institusjonene kan samarbeide om fellesgrader, eller bli enige om en arbeidsdeling innen feltet. Dette vil bli vanskeligere om HiN tvinges inn i en universitetsstruktur med base i Bodø. UiT vil nok forsvare og styrke sin posisjon innen realfag og teknologi, spesielt om de får gjennom fusjon med Høgskolen i Harstad (HiH) og HiFm. Det vil nok ikke være helt unaturlig for UiT å starte ingeniørutdanning i Alta eller Harstad om HiN velger å vende blikket sørover.

HiNs ansvar
I og med at HiN er den største aktøren på ingeniørsiden i Nord-Norge ligger ansvaret ikke bare på å forsyne Nordland fylke med uteksaminerte ingeniører, men hele landsdelen. Dette ansvaret har HiN tatt ved blant annet å ha forkurs og første år ingeniør i Høgskolen i Finnmark(HiFm) sine lokaler i Alta.
Høsten 2009 ble det også startet opp nettbasert ingeniørutdannig med studiesentra over hele landsdelen. Dette viser at HiN  – den teknologiske høgskolen i Nord-Norge – tar sitt ansvar alvorlig, og ønsker å bidra med ingeniørutdanning til hele landsdelen, ikke bare til Nordland fylke.

Hvorfor ønsker ikke HiN samarbeid med Bodø?
Det er ingenting galt med Bodø, heller ikke HiBo. Tvert imot har de gjort en kjempejobb med å bringe HiBo opp på dagens nivå, og det er vel bare snakk om tid før de har universitetsstatus. Problemet ligger ikke i geografien, eller befolkningen for den saks skyld. Problemet er at om en ser bort fra administrative stordriftsfordeler finnes det ikke gode grunner til en fusjon mellom HiN og HiBo. Vi er rett og slett for ulike fagmessig.
Ja, HiN har også en økonomiutdanning, men sammenliknet med Bodø er denne bare nåla i høystakken og vil kanskje bli slukt i en fusjon.
Ja, HiN har også sykepleierutdanning, men denne samarbeider mot Tromsø fordi eierne av sykehuset i Narvik sitter der.

Hvorfor denne rapporten?
En populær teori er at minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, ikke ønsker å gi Høgskolen i Bodø universitetsstatus på grunn av den relativt lave studentmassen. Å nekte HiBo dette vil være svært vanskelig, da de fyller nødvendige kriterier. Den letteste måten å gi legitimitet til et universitet basert i Bodø vil da være å gjøre det større enn det er i dag, med andre ord å fusjonere inn HiN og HiNe.

Orakeltjeneste

Høgskolen i Narvik (HiN) er tungt inne på teknologiområdet, med 7 bachelorlinjer innen ingeniørfag og 6 masterlinjer innen teknologi, og det er derfor mange realfag studentene skal gjennom.

Realfag er som kjent relativt tunge fag som krever mye av studentene. Noen studenter klarer seg ikke like godt gjennom disse fagene i forhold til linjefagene. Når det i tillegg til dette kjøres noe som kalles felles første år* i Narvik, blir det en ekstra belastning for disse studentene.

Tidligere eksisterte det noe som kaltes orakeltjeneste på HiN. Dette besto i at høgskolen betalte studentassistenter for å være tilgjengelig i kantina på ettermiddagstid et par ganger i uka. Alle studenter som trengte hjelp innen realfag var velkommen til å møte for å få hjelp.

Dette skoleåret har det ikke vært orakeltjeneste, grunnet to ting; det har vært vanskelig å rekruttere studentassistenter, og i tillegg har høgskolen det litt trangt økonomisk for tiden.

Studentparlamentet i Narvik (SPiN) oppfordrer høgskolen til å starte opp med orakeltjeneste igjen fra høsten 2009, og begrunner dette med:
– orakeltjenesten kan minske strykprosenten på realfag ved HiN
– orakeltjenesten kan føre til mindre frafall fra ingeniørstudiene ved HiN
– bedre nivå på realfagene fører til bedre ingeniører

*Felles første år vil si at realfagene presses inn på første studieår, og linjefagene flyttes over til år 2 og 3. Dette er gjort for å tilpasse studiene til de som tar første året ingeniør i Bodø og Alta. Det har vært mye støy rundt felles første år, og det er et viktig krav fra studentene at høgskolen går bort fra denne ordningen.

 

Mattementorer på HiN

Lenge har det vært lavt nivå på matematikkunnskapen i den norske skolen. Mange har klødd seg i håret og prøvd å finne ut hvordan man kan behjelpe dette, men ingen har kommet opp med gode nok ideer. Dette tenkte også Farid Nolen over da han studerte teknisk fysikk på Chalmers Tekniska Högskola i Sverige. Han hadde imidlertid en løsning ingen andre hadde tenkt over før han; bruk studenter som forbilder for elevene! En gammel mattelærer på 55 år vil ikke klare å motivere elevene på samme måte som studenter bare noen få år eldre enn elevene selv.

Det er ikke «anlegg for matte» som avgjør om man blir god i matematikk, det er ved trening man blir god.
-Hjernen er som hvilken som helst annen muskel, og trenger trening for å kunne prestere på høyt nivå, sier Farid og sammenlikner trening i treningsstudio med å løse matteoppgaver.

Med disse idéene i bakhodet dro Farid og noen venner avgårde til en videregående skole i nærheten. Her inviterte de elevene med seg til högskolan for å «trene mattemuskelen». Den skolen de besøkte var en av de med verst karaktersnitt i området, men oppmøtet var bra og resultatet bedre. Flere av elevene har nå tatt steget inn i høyere utdanning og fungerer selv som mentorer for nye kull med videregående elever.

Farids idé om trening av mattemuskelen er nå adoptert av studentene på HiN, og flere grupper elever og studenter møtes på høgskolen ukentlig. Foreløpig er prosjektet i startfasen i Narvik, men så langt lover det godt for at dette blir en suksess. På oppstartsmøtet 26. januar møtte det 13 elever, men siden dette har mange kommet til. Alt i alt er det nå 8 mattementorer på ca 25 elever. Gruppene styrer seg selv, og det er ikke noe oppmøteplikt på samlingene.

Som en liten gulrot, både for elevene og studentene som er med på dette prosjektet, stiller NHO Nordland opp med bedriftspresentasjoner og «drømmedag i bedrift» for gruppene.

Prosjektet er et samarbeid mellom NHO, StL og NITO Studentene samt Studentparlamentet i Narvik. Høgskolen i Narvik bidrar med lokaler og annen nødvendig infrastruktur.