Høringskonferanse – «Ta hele Nordland i bruk»

27. januar la det såkalte Nordlandsutvalget frem sin rapport, som blant annet konkluderte med at de tre høgskolene i Nordland burde slås sammen. Dette har skapt mye debatt, og alle tre høgskolestyrene har sagt nei til denne fusjonen. 31. mai ble det avholdt høringskonferanse om denne rapporten på Quality Grand Hotel Narvik.

Dårlig informasjon fra Kunnskapsdepartementet(KD)
I sin høringsuttalelse kritiserte Studentparlamentet i Narvik(SPiN) KD for behandlingen av denne saken. Ingen av de lokale studentdemokratiene ble invitert til å delta i høringsprosessen, noe SPiN mener burde være en selvfølge i en slik sak.
Nok en gang må SPiN komme med sterk kritikk av KD sin behandling. Selv om høringskonferansen finner sted i Narvik har ikke SPiN fått invitasjon til å delta, og i tillegg har det vært meget begrenset informasjon på KD sine nettsider. Gjennom bakveier har SPiN fått tak i programmet til konferansen og fikk på denne måten meldt seg på i tide. Det har også kommet SPiN for øre at heller ikke Studentenes Landsforbund har mottatt invitasjon til høringskonferansen.
SPiN ser seg også enig med Rune Edvardsen (Narvik AP) og Aage Frantzen (NITO) med at høgskolestyrene og flere av de store aktørene i næringslivet i fylket burde vært invitert til denne høringskonferansen.

Fusjon eller ikke fusjon, det var spørsmålet
Debatten i forkant av denne høringskonferansen har i hovedsak dreiet seg om fusjon eller ikke fusjon. Det var helt klart under konferansen at det ikke var stemning for fusjon. At fusjonsplanene mellom HiHarstad, UiTromsø og HiFinnmark har strandet hjelper vel ikke på i denne retning.
Den eneste aktøren som sto frem med klar støtte til fusjon av de tre høgskolene i Nordland var Nordland fylkeskommune.

Samfunnskontrakt
Tidligere i år lanserte Tora Aasland begrepet samfunnskontrakt. En utdypning av dette begrepet ble gitt på konferansen:
Samfunnskontrakten skal
– se prosesser over tid (gjerne 5-10 år)
– se ut over fylkesgrensene
– involvere aktører utover KD og universitets- og høgskoleinstitusjonene
– bidra til å identifisere både hva institusjonene skal gjøre, og hva de ikke skal gjøre
Samfunnskontrakten ble meget godt mottatt i salen, og alle som snakket om den var positive. Statsråden gjentok også at institusjonene i Nord-Norge skal være piloter i utviklingen av samfunnskontrakter.

NHO
Edel Storelvmo, regionsdirektør i NHO Nordland er en av personene som har deltatt i utvalget. Under konferansen snakket hun derimot ikke på vegne av utvalget, men om NHO sitt syn på «Mennesker, kunnskap og kompetanse» i Nordland. Storelvmo trekker frem Nordland som motoren i nordnorsk industri, med begrunnelse at omsetningsvolumet vokser raskere enn i landet forøvrig, ca. 120 mrd i 2010, og at eksporten de siste årene nærmest har eksplodert.
Likevel trekker hun frem en del tall som stiller Nordland i en vanskelig situasjon. Andelen av befolkningen med høyere utdanning går ned sammenliknet med landet forøvrig, og at andel sysselsatte med høyere utdanning spesielt innenfor naturvitenskapelige- og tekniske fag er mye lavere enn i resten av landet.
Storelvmo mener utfordring #1 er å sikre tilgang på relevant arbeidskraft. 
Til slutt avslører hun at NHO jobber med å fullføre et policydokument som vil si at Narvik og HiN må være det naturlige senteret for høyere teknologisk utdanning i Nord-Norge.

Rektorene har ordet
Rektorene fra Narvik, Bodø og Nesna holdt hvert sitt innlegg hvor de dro frem utfordringer og samarbeidspunkt. Disse tre rektorene har møttes jevnlig siden utvalget la frem sin rapport, og institusjonsstyrene har også avholdt et felles styreseminar.
Arne Erik Holdø, Narvik
– HiN utdanner de aller fleste kommuneingeniørene i de to nordligste fylkene, og kan dermed ikke ses på som viktig bare for Nordland fylke
– Randsoneinstitusjoner er viktige. For HiN vil dette si NORUT Narvik og KoRus Nord
– HiN er med på å skape ny industri i regionen blant annet ved samarbeid med Forskningsparken i Narvik og NORUT
– Ønsker seg en MBA (master business and administration) i teknologi i samarbeid med Bodø
– Har nettbaserte tilbud på ingeniørutdanningen, med studiesentra i gang eller planlagt på følgende steder; Hammerfest, Finnsnes, Vesterålen, Lofoten, Bodø og Mo i Rana
Pål Pedersen, Bodø
– Var usikker på om konklusjonene var en god idè
– Utfordringene er reelle, hva kan vi gjøre?
– Har på rektormøtene klart å identifisere noen samarbeidsområder
– Med hjelp fra fylkeskommunen og departementet skal det la seg gjøre å opprette desentraliserte studiesteder
– Støtter en PhD i Teknologi i Narvik
Helge Larsen, Nesna
– Kompetanseheving i Nordland nødvendig
– «Where you stand depends on where you sit» vs «Where you stand depends on how you choose to see it»
– Tilgjengelighet og tilstedeværelse viktig
– Studiested lokalisert på Helgeland viktigere enn institusjonstilhørighet
– Ønsker å styrke RHU (Råd for Høyere Utdanning i Nord-Norge)
– Satser på å avholde felles styreseminar med Bodø og Narvik en gang i halvåret

Universitetet i Tromsø følger godt med på prosessene i Nordland
Jarle Aarbakke, rektor UiTromsø, kunne meddele forsamlingen at fusjonsplanene mellom HiHarstad, HiFinnmark og UiTromsø er lagt til side. Institusjonene vil fortsette det tette samarbeidet, med trykk på arbeidsdeling, noe han mener er det vanskeligste punktet i begrepet SAK (Samarbeid, Arbeidsdeling og faglig Konsentrasjon). Aarbakke berømmet også Nordland fylkeskommune for at de bryr seg om høyere utdanning.
Avslutningen på Aarbakkes innlegg lar jeg stå som et rent sitat: «Det er ikke hver dag statsråd og statssekretær reiser ut av Oslo. Sammen. Det viser at dette er en tung og viktig sak.»

Statsrådens oppsummering
Konferansen ble avsluttet med oppsummering av statsråd Tora Aasland. Her sier hun at KD fortsatt vil være begeistret over samarbeid, og at KD fortsatt vil bry seg. Om prosessen sier hun at den har utløst debatt og kreativitet, noe jeg må si meg enig i, selv om samfunnsdebatten for det meste har gått rundt selve fusjonsspørsmålet. Til HiNarvik sier hun at de bør ta et godt steg sørover før de ser nordover. Med dette vil jeg tro at hun mente at HiNarvik burde utvikle løsninger for ingeniørutdanning også i sørfylket.
Statsråden er klar på at arbeidet med punktene i den såkalte hurtigruteinnstillingen må starte snarest: «Sett igang med arbeidsgrupper, jeg vil ha noen i løpet av året og noen til neste år».

Hurtigruteinnstillingen
4 punkter vedtatt på felles styreseminar på hurtigruten 11. mai
– Felles studietilbud både på program- og emnenivå
– Hvordan organisere og bygge desentraliserte studiesentra
– Å utvikle tverrinstitusjonelt samarbeid når det gjelder infrastruktur og administrative tjenester
– Å utvikle insentivordninger for å fremme ideer i SAK-tiltak fra studentene, institusjonene og det lokale næringsliv.

Reklame

Drømmetall for Høgskolen i Narvik

Onsdag 28. april offentliggjorde Samordna opptak sine første søkertall for høsten 2010. I forhold til fjorårets tall er antall søkere på landsbasis stabilt, med en liten negang på godt under en prosent. Det kan ikke sies om Høgskolen i Narvik sine mildt sagt hyggelige tall. Forrige uke kunne jeg gjengi en pressemelding fra HiN som fortalte om 229 søkere til de seks masterstudiene innen teknologi (tidligere kalt sivilingeniør). Denne ukes tall er minst like bra!

40% økning
HiN, med en samlet studentmasse på 1200-1300 studenter, har hele 1076 førsteprioritetssøkere til høstens opptak. Dette inkluderer også lokalt opptak og internasjonale studenter. Det er en økning på utrolige 40% fra ifjor på samme dato. Rektor Arne Erik Holdø uttaler følgende i en pressemelding fra HiN:
– Vi er svært fornøyde med årets utvikling. Dette er ikke bare positivt for Høgskolen i Narvik, men også for rekrutteringen til byen. Tallene viser også at vi gjør mye riktig og det gir oss motivasjon til å forsterke og utvikle det arbeidet vi gjør og står overfor. Vi er i ferd med å befeste vår posisjon som den teknologiske høgskolen i Nord-Norge, og det vil nødvendigvis gi resultater.

Satser på rekruttering
I år har HiN endret på markedsførings- og rekrutteringsstrategien, og økt satsingen på dette feltet. Blant annet har det vist seg ved stor interesse på de store utdanningsmessene hvor høgskolen har fornyet seg og på den måten bedre rettet seg mot dagens ungdom.
På en av disse messene ble sågar HiN sin stand, på tross av sin relativt lave størrelse, kåret til beste stand av Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet (NTNU).

Nettopp oppsatt stand på utdanningsmesse

Hvordan fordeler tallene seg?
Økningen på bachelorprogrammene er meget god, men det som helt klart skiller seg ut er søkningen til masterprogrammene, og da spesielt med tanke på internasjonale søkere. En god forklaring på dette er at HiN, med støtte fra studentparlamentet, kjører fem av seks linjer på engelsk fra høsten av. Dette gjør at de internasjonale studentene som ønsker seg til HiN ikke trenger å bruke ett år på norskopplæring før de kan ta fatt på sine tekniske studier.

Brutt ned i noe mer spesifikke tall, ser søkningen slik ut:
Totalt antall søkere til ingeniørutdanning: 307
Dette inkluderer nettbasert utdanning, Y-vei og tresemesterordning(TRES)
Totalt antall søkere til masterstudier: 229
Inkluderer internasjonale søkere
Totalt antall internasjonale søkere, uavhengig av linje: 148
I tillegg er det god søkning på sykepleierutdanningen, økonomi og administrasjon, forkurs og på etter- og videreutdanningskursene skolen tilbyr.

Omprioriteringer og endelig opptak
Fortsatt er det veldig usikkert hva som blir det endelige opptaket. Søkerne kan omprioritere sine ønsker helt frem til 1. juli, men det kan like gjerne bli flere førsteprioritetssøkere til HiN enn færre.
Videre er hovedopptaket 20. juli, og da har søkerne en uke på seg til å eventuelt godta sitt tilbud om plass.
Restetorget starter samme dag som hovedopptaket, og lokalt etterfyllingsopptak starter 5. august.
Endelig statistikk er ikke mulig å få før etter frist for innbetaling av semesteravgift, men ved skolestart til høsten skal det meste være klart.

Høgskolene i nord fredet fra tvungen fusjon?

Spørsmålet om høgskolene i Nordland fylke skal slås sammen eller ikke, har siden Nordlandsutvalget leverte sin utredning 27. januar i år, vært et hett dabatttema i det langstrakte fylket i Nord-Norge. Det har til tider versert stygge kommentarer fra debattanter fra begge sidene i debatten, og beskyldningene har haglet mellom Bodø- og Narvikmiljøet.

Kort oppsummering
For de som ikke har fått med seg denne debatten kan jeg oppsummere kort:
– Etter press fra Nordland Fylkeskommune nedsatte Tora Aasland 30. juni 2009 et utvalg som skulle se på strukturen av høyere utdanning i Nordland fylke
– Både før utvalget leverte sin rapport og i etterkant har jeg, og flere med meg, kritisert den geografiske begrensingen i mandatet. Hovedpoenget har vært at hele Nord-Norge burde vært tatt med i analysene.
– Utvalget leverte sin rapport 27. januar 2010 med følgende hovedkonklusjon; alle de tre høgskolene i Nordland fylke burde fusjoneres og danne grunnlaget for Universitetet i Nordland
– Høgksolen i Narvik går ut i media 29. januar og sier følgende: «Høgskolen i Narvik (HiN) kan ikke godta en løsning for høyere utdanning i Nordland som ikke omhandler hele landsdelen.»
– Debatten raser i lokalavisene. Bodømiljøet beskylder Narvikmiljøet for å gå i skyttergravene, mens Narvikmiljøet beskylder Bodømiljøet for å være i overkant grådig. Lite konstruktivt i de fleste debattinnleggene.
– Saken kommer på høring, med frist 30. april. Høringskonferanse er satt til 31. mai.

Hvor står vi nå?
I lokalavisen Fromover står det å lese onsdag 24. mars, at Aasland freder HiN (foreløpig). Hun presenterer fremtiden som lagt opp i hendene til høgskolene selv. Aasland sier også at en eventuell tvungen fusjon etter Grunnloven skal behandles i Statsråd, og må skje ved Kongelig resolusjon. Foruten disse kommentarene sier statsråden utrolig lite konkret over en og en halv side med tekst, ikke uventet av en høytstående politiker.

Høgskolen i Narvik skal på sitt neste styremøte 15. april ta opp saken. Utfallet av dette møtet vil være en av følgende scenarioer; arbeider mot fusjonering med Bodø, arbeider mot fusjonering med Tromsø eller fortsette som selvstendig institusjon.

Studentparlamentet i Narvik (SPiN) leverer i disse dager inn sin høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementet (KD). I denne står det blant annet at SPiN er mot en tvungen fusjon, men at det er ønskelig med mer samarbeid mellom institusjonene i landsdelen, ikke avgrenset til Nordland fylke. SPiN kommer videre med kritikk til KD for deres behandling av prosessen, i tillegg til kritikk av den geografiske begrensingen i mandatet. Hele denne høringsuttalelsen vil bli postet på denne bloggen.

En rekke aktører forbereder sine høringsuttalelser, og det er ventet at de fleste som kommer fra Narvik og omegn ikke vil støtte en fusjon, mens de som kommer fra Bodø og omegn kommer til å støtte fusjonstanken.

Konklusjon
Ingenting er sikkert før KD oppsummerer høringskonferansen. Dette kan ta lang tid.

Tidligere bloggposter om denne saken:
Utredning om høgskolesektoren i Nordland
Ta hele Nordland i bruk

SPiNs høringsuttalelse:
Høringsuttalelse «Ta hele Nordland i bruk»

Høringsuttalelse Nordlandsutredningen

Under følger Studentparlamentet i Narvik sin høringsuttalelse på «Ta hele Nordland i bruk», eller Nordlandsutredningen som den populært kalles.

Høringsuttalelse, ”Ta hele Nordland i bruk”

Studentparlamentet i Narvik (SPiN) ønsker å takke for muligheten til å svare på denne høringen. Viser for øvrig til Studentorganisasjonen i Bodø (SoB) sin høringsuttalelse når det gjelder innledning og første kapittel i dette dokumentet.

SPiN er meget kritisk til måten Kunnskapsdepartementet har behandlet denne saken. Ingen av de lokale studentorganisasjonene har vært direkte invitert til verken å delta på pressekonferanse ved overleveringen, delta i høringsrunden og heller ikke direkte invitert til høringskonferansen. Med tanke på at utvalgets konklusjon vil ha stor innvirkning på både den vanlige student og studentorganisasjonene i fylket, er dette bemerkelsesverdig.

SPiN er i tillegg kritisk til det begrensede geografiske mandatet, og mener man må se hele Nord-Norge under ett når man skal vurdere strukturen på høyere utdanning i fylket. Manglende analyser av konsekvenser i forhold til Universitetet i Tromsø er en stor svakhet i utredningen.

Utfordringer i Nordland fylke
Strukturen på høyere utdanning er ikke alene nok til å løse kompetanseproblemet i Nordland fylke.
Større satsing på videregående skole med for eksempel flere og bedre rådgivere vil virke positivt på frafall i videregående skole og dermed søkningen til høyere utdanning.

Det vises til at det er relativt sett færre personer mellom 20 og 30 år i Nordland enn i landet for øvrig, noe som begrenser tilgangen til høyere utdanning. Med dette utgangspunkt har ikke fylket råd til det store frafallet som er i videregående skole. Fylkeskommunen må også gjøre grep for å motivere elevene til å ta realfag, slik at de har mulighet til å starte på høyere teknologisk utdanning.

Utvalget peker også på at næringslivet i fylket har et betydelig etterslep i forståelsen av hva som kreves av høyt kompetente for å være verdifulle nok. Det er også betydelige avvik i holdningene ledelsen har i forhold til høyt utdannet personell. Næringslivet og NHO må komme på banen og fortelle de unge hva det er behov for av arbeidskraft, for på den måten rekruttere kvalifisert personell. Et mer aktivt næringsliv kan også være en positiv faktor med tanke på å hindre ungdommene i å forlate fylket.

SPiN ser positivt på det høye fokuset desentraliserte studietilbud har hatt i utvalget. I et fylke med geografiske utfordringer som Nordland, er det viktig med flere og gode desentraliserte tilbud.

Strukturelle endringer foreslått av utvalget
Ingen av de skisserte løsningene på ny struktur i Nordland fylke er gode løsninger, men det er klart at det er nødvendig med mer samarbeid mellom institusjonene innad i fylket. SPiN vil ikke uttale seg om forholdet mellom HiNesna og HiBodø, men HiNarvik er best tjent med å fortsatt stå alene, for på den måten stå fritt til å samarbeide med både det kommende universitetet i Bodø og Universitetet i Tromsø. Årsaken til dette er at virksomheten og opptaket til HiNarvik er til dels overlappende med UiTromsø sin aktivitet og nedslagsområde, og en fusjon i Nordland vil mest sannsynlig føre til en skjerpet konkurranse fra Tromsø.

Det er av utvalget konkludert med stort behov for teknisk utdanning i sørfylket, og dette er en av grunnene til at de foreslår fusjon. HiNarvik har ekspandert sin virksomhet siden utvalget hentet sine data, og det planlegges ekspansjon av tilbudet.
HiNarvik har opprettet eller er i gang med å opprette tilbud på Helgeland, i Salten, i Vesterålen, i Midt-Troms. Utdanningene det her er snakk om er forkurs og ingeniørutdanning.

HiNarvik har i mange år hatt et godt samarbeid med HiFinnmark, og har tilbudt forkurs og første år på ingeniørutdanningen i Alta. Dette har resultert i at Finnmark har fått tilført nødvendig ingeniørkompetanse, spesielt i kommunesektoren. Et stort antall av studentene som har gått i Alta har uttalt at de aldri ville valgt denne utdanningen om de ikke kunne startet den i sitt eget hjemfylke.

Studentdemokrati
En fusjon/føderasjon vil ikke gagne studentdemokratiet. Medbestemmelsesrett og påvirkningsmulighet for Narvik-studentene vil vanskeliggjøres av en slik sammenslåing. SPiN ser det som naturlig at en felles studentorganisasjon vil ha sete i Bodø, og med størrelsesforholdet på institusjonene samt store avstander tatt i betraktning, vil det bli utfordrende å opprettholde en reell medbestemmelsesrett for lokaldemokratiet i Narvik.

Lav FoU-aktivitet
Utvalget konkluderer med at Nordland fylke har veldig lav FoU-aktivitet.

SPiN mener utvalget har en lettvint løsning på dette problemet ved at et universitet i Nordland kan opprette egne doktorgradsutdanninger selv, fremfor å måtte søke NOKUT om godkjenning. Utvalget mener det vil bli mindre krevende for teknologimiljøene i Narvik å få godkjent en doktorgrad i eget universitet enn av NOKUT. SPiN mener det ikke bør være en forskjell i det arbeidet som gjøres i forkant av en doktorgradssøknad til eget universitetsstyre i forhold til NOKUT. Om et universitet letter på kravene for doktorgrader kan kvaliteten på denne utdanningen stå i fare.

Videre er det verdt å nevne at HiNarvik de siste år har økt antall publikasjonspoeng betraktelig, og vil også fortsette satsing på FoU fremover.

Narvik 2010-03-25
For SPiN

_________________________
Pål Espen Bondestad, leder

Ta hele Nordland i bruk

Østensjøutvalget, med mandat fra Kunnskapsdepartementet(KD) har utredet høgskolestrukturen i Nordland fylke. Det endte som jeg spådde 21. august: Utvalget går inn for en fusjon av de tre høgskolene i Nordland, Høgskolen i Nesna(HiNe), Høgskolen i Bodø(HiBo) og Høgskolen i Narvik(HiN).

Hvorfor var ikke dette overraskende?
Bare ved en kort kikk på mandatet (med en unaturlig geografisk grense) og sammensetningen av utvalget (som er sentrert fra Bodø og sørover) kan man se at denne gruppen var satt ned for å komme til en på forhånd ønsket konklusjon. At høgskolene i møtet med utvalget ytret at en fusjon ikke var formålstjenelig er ikke lagt til grunn i det hele tatt. Høgskolen i Narvik er således i en særstilling ved at både avstand og fagsammensetning gjør det mer naturlig å se nordover. Hvorfor skal det da på død og liv være fylkesgrensene som avgjør hvem som hører best sammen?

Forholdet nordover
Universitetet i Tromsø(UiT) er den eneste aktøren innen realfag/teknologi utenom HiN i Nord-Norge. UiT er størst på realfag, men har også noen bachelorgrader i ingeniørfag, og er sådann i konkurranse med HiN om studentmassen. HiN er den største innen teknologifeltet, med 7 bachelorgrader innen ingeniørfag og 6 mastergrader innen teknologi. Med den tynne befolkningen i Nord-Norge er det ekstremt viktig at disse to institusjonene kan samarbeide om fellesgrader, eller bli enige om en arbeidsdeling innen feltet. Dette vil bli vanskeligere om HiN tvinges inn i en universitetsstruktur med base i Bodø. UiT vil nok forsvare og styrke sin posisjon innen realfag og teknologi, spesielt om de får gjennom fusjon med Høgskolen i Harstad (HiH) og HiFm. Det vil nok ikke være helt unaturlig for UiT å starte ingeniørutdanning i Alta eller Harstad om HiN velger å vende blikket sørover.

HiNs ansvar
I og med at HiN er den største aktøren på ingeniørsiden i Nord-Norge ligger ansvaret ikke bare på å forsyne Nordland fylke med uteksaminerte ingeniører, men hele landsdelen. Dette ansvaret har HiN tatt ved blant annet å ha forkurs og første år ingeniør i Høgskolen i Finnmark(HiFm) sine lokaler i Alta.
Høsten 2009 ble det også startet opp nettbasert ingeniørutdannig med studiesentra over hele landsdelen. Dette viser at HiN  – den teknologiske høgskolen i Nord-Norge – tar sitt ansvar alvorlig, og ønsker å bidra med ingeniørutdanning til hele landsdelen, ikke bare til Nordland fylke.

Hvorfor ønsker ikke HiN samarbeid med Bodø?
Det er ingenting galt med Bodø, heller ikke HiBo. Tvert imot har de gjort en kjempejobb med å bringe HiBo opp på dagens nivå, og det er vel bare snakk om tid før de har universitetsstatus. Problemet ligger ikke i geografien, eller befolkningen for den saks skyld. Problemet er at om en ser bort fra administrative stordriftsfordeler finnes det ikke gode grunner til en fusjon mellom HiN og HiBo. Vi er rett og slett for ulike fagmessig.
Ja, HiN har også en økonomiutdanning, men sammenliknet med Bodø er denne bare nåla i høystakken og vil kanskje bli slukt i en fusjon.
Ja, HiN har også sykepleierutdanning, men denne samarbeider mot Tromsø fordi eierne av sykehuset i Narvik sitter der.

Hvorfor denne rapporten?
En populær teori er at minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, ikke ønsker å gi Høgskolen i Bodø universitetsstatus på grunn av den relativt lave studentmassen. Å nekte HiBo dette vil være svært vanskelig, da de fyller nødvendige kriterier. Den letteste måten å gi legitimitet til et universitet basert i Bodø vil da være å gjøre det større enn det er i dag, med andre ord å fusjonere inn HiN og HiNe.

Studentenes Pedagogikkærespris

Hvert år deler studentene i Narvik ut en pris til årets beste foreleser/veileder. Studentenes Pedagogikkærespris(SPÆP) deles ut på bakgrunn av nominasjoner fra studentene selv. Årets utdeling finner sted 18. november.

Siden Studentparlamentet i Narvik (SPiN) startet med denne prisen i 2003, har seks forelesere mottatt prisen, en av de har fått den to ganger. I 2005 kunne ikke juryen bestemme seg om en kandidat, noe som resulterte i at to forelesere delte prisen.

Tidligere vinnere:
2003: Tor Kildal
2004: Ragnhild Rensaa
2005: Gabrielle Kitzmüller og Viggo Storelvmo
2006: Arlene Hall
2007: Pål Skoland
2008: Tor Kildal (for andre gang)
2009: ?

I forbindelse med prisutdelingen spanderer SPiN kake til alle oppmøtte studenter og ansatte:

 

Monsterkake SPÆP

 

Vinneren får en statuett og diplom som bevis på prisen, og alle nominerte får diplom.

 

Statuett, diplom og blomster til vinneren

 

Statutter for SPÆP:
«SPÆP skal tildeles den faglærer, foreleser, veileder (heretter nevnt som foreleser) som har direkte kontakt med HiN. Denne kan for eksempel ha en veileder funksjon ved en institusjon, som for eksempel eldresenter, sykehus etc.
Personen trenger IKKE å være ”stasjonert” på HiN.
Prisen skal deles ut for at studentene skal vise at de verdsetter de foreleserne som er gode, med et godt faglig innhold og nivå. Kriteriene er foreslått slik:
 
Hvordan formidler foreleser faget?  Foreleser v.s student.
Er foreleser engasjert?
Er foreleser nyskapende
Er foreleser oppdatert? (nyere forskning, undersøkelser, litteratur, eksterne kilder, osv.)
Brukes kun læreboka/ kompendier? (leses det direkte fra disse?)
Får studentene rask tilbakemeldinger fra foreleser ang. spørsmålstillinger?
Har foreleser god planlegging mht. timeplan, labøvinger osv.)
Har foreleser god struktur i læringsopplegget/ klassen?
Er undervisningen variert/ inkluderende(les at studentene lærer på forskjellig måte)
 
Vi i SPiN vil poengtere at vi skal utelukkende fokusere på de foreleserne og forelesningene som er bra, og fremheve disse.»

SPiN ønsker alle de nominerte lykke til, og inviterer til prisutdeling i Glassgata på HiN onsdag 18. november kl. 12:00.

På han igjen… Studiestart HiN

Tirsdag 11. august var det igjen duket for studiestart på Høgskolen i Narvik. Vel 40 faddere tok i mot de over 340 nye studentene som for første gang satte sine føtter i HiNs lokaler. Som seg hør og bør ble studentene ønsket velkommen av både rektor og ordfører, før de ble invitert på grilling med minikonsert i kantina.

Siste post på programmet denne dagen var en tur med fjellheisen, og sosialisering på fjellheisrestauranten. Uheldigvis skyet det til rett før ankomst på fjellet, så studentene fikk ikke nyte den flotte utsikten over byen og nærområdene.

Torsdag 13. august ble alle invitert på den årlige «Rombaksturen» som består av togtur til Katterat stasjon, fulgt av en fin gåtur ned til Rombaksbotn. Her ble de møtt med varme griller og konsert med Ståle og Trespa, et lokalt band.

Gjennom de tre ukene fadderordningen varer blir det arrangementer for de nye studentene nesten hver dag, med favoritter som; pub-til-pub runde, colourparty (farge signaliserer sivil status), klatring i klatrehallen, bowling og grilling i Ornesvika.

Studentparlamentet ønsker alle nye (og gamle) studenter velkommen til byen, og ønsker de lykke til med studiene!

The European Student Barometer

The European Student Barometer gjennomføres av trendence som igjen er en del av GTI Group. GTI Group er etter egne ord: «Europe’s leading publisher of graduate careers information.»

Høsten 2008 ble Studentparlamentet i Narvik(SPiN) kontaktet med spørsmål om å bli med i denne europeiske undersøkelsen. Vi takket selvfølgelig ja til dette, og distribuerte undersøkelsen blant våre studenter kort tid etter.

Undersøkelsen er delt i to hovedområder, og jeg vil formidle en del av resultatene under de forskjellige delene.

Generell info
Deltakertallet fra Narvik kan virke noe lite, men det er faktisk over 10% av studentmassen. Av de 137 som svarte på undersøkelsen tilhørte 113 kategorien ingeniør/IT-studenter. På landsbasis svarte 1037 at de tilhørte denne kategorien.

Deltakere:
Totalt: 196.019
Norge: 3237
Narvik: 137

Alder:
Narvik    24,4 år
Norge    23,7 år
Europa    22,8 år

Antatt lengde på høyere utdanning:
Narvik    4,8 år
Norge    4,9 år
Europa    5,5 år

Utdanning og evaluering av universitet
Under evaluering av skolen kommer det frem at studentene i Narvik er langt over snittet fornøyd med:

Fasiliteter    84,7% vs 67,7%
Forelesers tilgjengelighet og hjelpsomhet    82,3% vs 66,4%
Studentliv og aktiviteter på campus    75,9% vs 58,3%
Tilgjengelig bopel    70,8% vs 49,2%
Billig å bo    61,6% vs 46,3%

På veldig mange punkter ligger vi veldig nærme både det europeiske og det norske snittet, så de vil jeg ikke gå nærmere inn på.
På et par punkter lå vi derimot en del under spesielt Europa, men også noe under resten av Norge, noe som kan forklares med at vi er en liten høgskole.

Akademisk rykte    40,2% vs 72,6%
Rykte blant arbeidsgivere    38,4% vs 66,3%

På det siste punktet mener jeg helt klart at den gjengse student har en feil oppfatning av arbeidsgivernes syn på våre studenter, noe den store deltakelsen på vår Næringslivsdag er med på å bevise.

På en skala fra 1 til 7 ble også studentene bedt om å vurdere hele skolen under ett. Studentene i Narvik ga HiN en karakter på 4,9, noe som er helt likt snittet i Europa.

På spørsmål om studentene var interessert i å ta en mastergrad utenlands svarte 35,4% av HiN-studentene positivt. Dette er lavere enn snittet både i resten av Norge og i Europa, men veldig mye høyere enn tallet på de som faktisk reiser ut. Her er det potensiale til utveksling, så de nye avtalene om utvekslinger kommer godt med (jeg skal omtale disse avtalene i en senere blogg).
Når det gjelder ønsket destinasjonsland for en mastergrad utenlands er det overraskende nok mange som ønsker seg til Tyskland(26,3%). Foran Tyskland kommer USA og Storbritania med 44,7% og 42,1%
Om en snur på dette og ser på hvem som vil til Norge, er det polske studenter som ønsker seg mest hit, med 11,9%. 

Karriere
Generelt sett kan en si at studentene i Narvik er mer optimistisk enn resten av europeerne både når det gjelder tid før første jobb, antall søknader som skal til og hvor mange timer de må jobbe hver uke.

Hvor lange tror du det tar før du får deg jobb?
Narvik    3,3 måneder
Norge    2,9 måneder
Europa    4,2 måneder
Lavest: Russland    2,5 måneder

Antall jobbsøknader som skal til for å få jobb? (estimat)
Narvik    10,5 søknader
Norge    10,9 søknader
Europa    21,2 søknader
Lavest: Nederland    8,4 søknader

Forventet lønn i første jobb:
Narvik    €45 864
Norge   €43 813
Europa    €25 108
Høyest: Danmark €51 221

Ønsket antall uketimer:
Narvik    41,3 timer
Norge    43,3 timer
Europa    44,1 timer

Ønsket antall år i første jobb:
Narvik    6,3 år
Norge    6,3 år
Europa    5,0 år

 

 

 

Orakeltjeneste

Høgskolen i Narvik (HiN) er tungt inne på teknologiområdet, med 7 bachelorlinjer innen ingeniørfag og 6 masterlinjer innen teknologi, og det er derfor mange realfag studentene skal gjennom.

Realfag er som kjent relativt tunge fag som krever mye av studentene. Noen studenter klarer seg ikke like godt gjennom disse fagene i forhold til linjefagene. Når det i tillegg til dette kjøres noe som kalles felles første år* i Narvik, blir det en ekstra belastning for disse studentene.

Tidligere eksisterte det noe som kaltes orakeltjeneste på HiN. Dette besto i at høgskolen betalte studentassistenter for å være tilgjengelig i kantina på ettermiddagstid et par ganger i uka. Alle studenter som trengte hjelp innen realfag var velkommen til å møte for å få hjelp.

Dette skoleåret har det ikke vært orakeltjeneste, grunnet to ting; det har vært vanskelig å rekruttere studentassistenter, og i tillegg har høgskolen det litt trangt økonomisk for tiden.

Studentparlamentet i Narvik (SPiN) oppfordrer høgskolen til å starte opp med orakeltjeneste igjen fra høsten 2009, og begrunner dette med:
– orakeltjenesten kan minske strykprosenten på realfag ved HiN
– orakeltjenesten kan føre til mindre frafall fra ingeniørstudiene ved HiN
– bedre nivå på realfagene fører til bedre ingeniører

*Felles første år vil si at realfagene presses inn på første studieår, og linjefagene flyttes over til år 2 og 3. Dette er gjort for å tilpasse studiene til de som tar første året ingeniør i Bodø og Alta. Det har vært mye støy rundt felles første år, og det er et viktig krav fra studentene at høgskolen går bort fra denne ordningen.

 

Masterkontrakt

For å sikre  at masterlinjene ved Høgskolen i Narvik (HiN) klarer å utvikle seg videre er det nødvendig med større søkertall. I den forbindelse går nå høgskolen ut og frir til næringslivet. Målet er å tilby et utvalg av studentene som starter sin mastergrad ved HiN en kontrakt med flere frynsegoder. Til gjengjeld signerer studentene på at de blant annet binder seg til aktuell bedrift i 6 måneder etter endt utdanning.

Eksempler på hva høgskolen ønsker næringslivet skal stille opp med, er bærbar PC, treningskort, sommerjobb i bedriften, støtte til diplomoppgave i utlandet og andre attraktive fordeler. Studentparlamentet i Narvik (SPiN) ønsker slike kontrakter med studentene velkommen og håper dette kan være med på å øke søkningen til HiNs masterlinjer.

Første bedrift det forhandles med er FUNN IT som er stasjonert i Narvik. Forhandlingene er bare så vidt i gang, men SPiN ser optimistisk frem til avtalen er i boks.

Ett av punktene som må diskutteres videre, er hvorvidt det kun er søkere fra vår egen bachelorlinje i data som kan nyte godt av disse kontraktene. SPiN ser både fordeler og ulemper emd slik intern utlysning, og vil gjerne være med i den videre utviklingen av slike kontrakter.