Høringskonferanse – «Ta hele Nordland i bruk»

27. januar la det såkalte Nordlandsutvalget frem sin rapport, som blant annet konkluderte med at de tre høgskolene i Nordland burde slås sammen. Dette har skapt mye debatt, og alle tre høgskolestyrene har sagt nei til denne fusjonen. 31. mai ble det avholdt høringskonferanse om denne rapporten på Quality Grand Hotel Narvik.

Dårlig informasjon fra Kunnskapsdepartementet(KD)
I sin høringsuttalelse kritiserte Studentparlamentet i Narvik(SPiN) KD for behandlingen av denne saken. Ingen av de lokale studentdemokratiene ble invitert til å delta i høringsprosessen, noe SPiN mener burde være en selvfølge i en slik sak.
Nok en gang må SPiN komme med sterk kritikk av KD sin behandling. Selv om høringskonferansen finner sted i Narvik har ikke SPiN fått invitasjon til å delta, og i tillegg har det vært meget begrenset informasjon på KD sine nettsider. Gjennom bakveier har SPiN fått tak i programmet til konferansen og fikk på denne måten meldt seg på i tide. Det har også kommet SPiN for øre at heller ikke Studentenes Landsforbund har mottatt invitasjon til høringskonferansen.
SPiN ser seg også enig med Rune Edvardsen (Narvik AP) og Aage Frantzen (NITO) med at høgskolestyrene og flere av de store aktørene i næringslivet i fylket burde vært invitert til denne høringskonferansen.

Fusjon eller ikke fusjon, det var spørsmålet
Debatten i forkant av denne høringskonferansen har i hovedsak dreiet seg om fusjon eller ikke fusjon. Det var helt klart under konferansen at det ikke var stemning for fusjon. At fusjonsplanene mellom HiHarstad, UiTromsø og HiFinnmark har strandet hjelper vel ikke på i denne retning.
Den eneste aktøren som sto frem med klar støtte til fusjon av de tre høgskolene i Nordland var Nordland fylkeskommune.

Samfunnskontrakt
Tidligere i år lanserte Tora Aasland begrepet samfunnskontrakt. En utdypning av dette begrepet ble gitt på konferansen:
Samfunnskontrakten skal
– se prosesser over tid (gjerne 5-10 år)
– se ut over fylkesgrensene
– involvere aktører utover KD og universitets- og høgskoleinstitusjonene
– bidra til å identifisere både hva institusjonene skal gjøre, og hva de ikke skal gjøre
Samfunnskontrakten ble meget godt mottatt i salen, og alle som snakket om den var positive. Statsråden gjentok også at institusjonene i Nord-Norge skal være piloter i utviklingen av samfunnskontrakter.

NHO
Edel Storelvmo, regionsdirektør i NHO Nordland er en av personene som har deltatt i utvalget. Under konferansen snakket hun derimot ikke på vegne av utvalget, men om NHO sitt syn på «Mennesker, kunnskap og kompetanse» i Nordland. Storelvmo trekker frem Nordland som motoren i nordnorsk industri, med begrunnelse at omsetningsvolumet vokser raskere enn i landet forøvrig, ca. 120 mrd i 2010, og at eksporten de siste årene nærmest har eksplodert.
Likevel trekker hun frem en del tall som stiller Nordland i en vanskelig situasjon. Andelen av befolkningen med høyere utdanning går ned sammenliknet med landet forøvrig, og at andel sysselsatte med høyere utdanning spesielt innenfor naturvitenskapelige- og tekniske fag er mye lavere enn i resten av landet.
Storelvmo mener utfordring #1 er å sikre tilgang på relevant arbeidskraft. 
Til slutt avslører hun at NHO jobber med å fullføre et policydokument som vil si at Narvik og HiN må være det naturlige senteret for høyere teknologisk utdanning i Nord-Norge.

Rektorene har ordet
Rektorene fra Narvik, Bodø og Nesna holdt hvert sitt innlegg hvor de dro frem utfordringer og samarbeidspunkt. Disse tre rektorene har møttes jevnlig siden utvalget la frem sin rapport, og institusjonsstyrene har også avholdt et felles styreseminar.
Arne Erik Holdø, Narvik
– HiN utdanner de aller fleste kommuneingeniørene i de to nordligste fylkene, og kan dermed ikke ses på som viktig bare for Nordland fylke
– Randsoneinstitusjoner er viktige. For HiN vil dette si NORUT Narvik og KoRus Nord
– HiN er med på å skape ny industri i regionen blant annet ved samarbeid med Forskningsparken i Narvik og NORUT
– Ønsker seg en MBA (master business and administration) i teknologi i samarbeid med Bodø
– Har nettbaserte tilbud på ingeniørutdanningen, med studiesentra i gang eller planlagt på følgende steder; Hammerfest, Finnsnes, Vesterålen, Lofoten, Bodø og Mo i Rana
Pål Pedersen, Bodø
– Var usikker på om konklusjonene var en god idè
– Utfordringene er reelle, hva kan vi gjøre?
– Har på rektormøtene klart å identifisere noen samarbeidsområder
– Med hjelp fra fylkeskommunen og departementet skal det la seg gjøre å opprette desentraliserte studiesteder
– Støtter en PhD i Teknologi i Narvik
Helge Larsen, Nesna
– Kompetanseheving i Nordland nødvendig
– «Where you stand depends on where you sit» vs «Where you stand depends on how you choose to see it»
– Tilgjengelighet og tilstedeværelse viktig
– Studiested lokalisert på Helgeland viktigere enn institusjonstilhørighet
– Ønsker å styrke RHU (Råd for Høyere Utdanning i Nord-Norge)
– Satser på å avholde felles styreseminar med Bodø og Narvik en gang i halvåret

Universitetet i Tromsø følger godt med på prosessene i Nordland
Jarle Aarbakke, rektor UiTromsø, kunne meddele forsamlingen at fusjonsplanene mellom HiHarstad, HiFinnmark og UiTromsø er lagt til side. Institusjonene vil fortsette det tette samarbeidet, med trykk på arbeidsdeling, noe han mener er det vanskeligste punktet i begrepet SAK (Samarbeid, Arbeidsdeling og faglig Konsentrasjon). Aarbakke berømmet også Nordland fylkeskommune for at de bryr seg om høyere utdanning.
Avslutningen på Aarbakkes innlegg lar jeg stå som et rent sitat: «Det er ikke hver dag statsråd og statssekretær reiser ut av Oslo. Sammen. Det viser at dette er en tung og viktig sak.»

Statsrådens oppsummering
Konferansen ble avsluttet med oppsummering av statsråd Tora Aasland. Her sier hun at KD fortsatt vil være begeistret over samarbeid, og at KD fortsatt vil bry seg. Om prosessen sier hun at den har utløst debatt og kreativitet, noe jeg må si meg enig i, selv om samfunnsdebatten for det meste har gått rundt selve fusjonsspørsmålet. Til HiNarvik sier hun at de bør ta et godt steg sørover før de ser nordover. Med dette vil jeg tro at hun mente at HiNarvik burde utvikle løsninger for ingeniørutdanning også i sørfylket.
Statsråden er klar på at arbeidet med punktene i den såkalte hurtigruteinnstillingen må starte snarest: «Sett igang med arbeidsgrupper, jeg vil ha noen i løpet av året og noen til neste år».

Hurtigruteinnstillingen
4 punkter vedtatt på felles styreseminar på hurtigruten 11. mai
– Felles studietilbud både på program- og emnenivå
– Hvordan organisere og bygge desentraliserte studiesentra
– Å utvikle tverrinstitusjonelt samarbeid når det gjelder infrastruktur og administrative tjenester
– Å utvikle insentivordninger for å fremme ideer i SAK-tiltak fra studentene, institusjonene og det lokale næringsliv.

Reklame

Norsk studentorganisasjon (NSO)

Endelig er de to nasjonale studentorganisasjonene i Norge slått sammen, og Norsk studentorganisasjon er stiftet. 1. juli er datoen den skal virke fra, så frem til det må man forholde seg til «de gamle»; Studentenes Landsforbund (StL) og Norsk Studentunion (NSU).

Foreløpig finnes ingen logo for Norsk studentorganisasjon (NSO), derfor bruker jeg logoen for Stiftelsesmøtet

Historikk
NSU
– Stiftet 1936
– Ca. 93 000 medlemmer ved 6 universitet og 7 vitenskapelige høgskoler.
StL
– Stiftet 1996
– Ca. 100 000 medlemmer ved 31 statlige og private høgskoler

Helt siden året før Universitetsrådet og Høgskolerådet slo seg sammen til Universitets- og Høgskolerådet i 2000 har det vært jobbet med denne sammenslåingen, og det måtte tre ganger opp til StLs Landsmøte og NSUs Landsting før begge organisasjonene stemte for med høyt nok flertall.
Faktisk har det vært flertall i alle avstemninger, men i første forsøk i 2000 nådde ikke NSU opp til sitt mål om 4/5 flertall. I 2007 var det StL sin tur til å havne rett under sitt mål på 3/4 flertall, men etter dette forsøket ble det umiddelbart satt igang arbeidet med neste forsøk, og året etter ble nytt forhandlingsutvalg satt ned.
På StLs Landsmøte i 2009 ble sammenslåingen enstemmig vedtatt, helgen etter NSUs Landsting hadde sagt klart ja på samme punkt.

Stiftelsesmøtet (SM)
Stiftelsesmøtet ble avholdt 22. -25. april 2010, med selveste HM Kronprins Håkon Magnus som æresgjest.
Over 400 deltakere, hvorav rundt halvparten delegater var samlet i Oslo Kongressenter for denne viktige begivenheten.

Navn på organisasjonen var første sak på møtet, og her er resultatet:
Norsk: Norsk studentorganisasjon, forkortet NSO
Engelsk: National union of students in Norway, forkortet NUS-Norway
Samisk: Samisk navn ble ikke vedtatt under møtet, men skal vedtas på første landsstyremøtet etter råd fra en sakkyndig komite.

I forkant av møtet bekymret flere av delegatene seg for at det skulle være stor politisk uenighet mellom de to organisasjonene. Til tross for en del forskjellig politikk på en del punkter var det ikke noe klart skille mellom gamle StL-ere og NSU-ere på noen av sakene. Uenighetene gikk ikke mellom, men på tvers av, alle mulige slags grupperinger, og dette lover veldig godt for den nye organisasjonen. To sterke politiske leire ville ført til en vanskelig start for NSO, men dette ser heldigvis ikke ut til å være et spørsmål verdt å dvele med.
Det som helt klart skiller NSU og StL er de organisatoriske tradisjonene, men med en god blanding av eksisterende løsninger vil det nok ikke ta lang tid før nye tradisjoner har satt seg.

Gaver til NSO
Foreløpig brukes http://stlognsu.no/ som nettside for NSO, men dette er kun i en overgangsfase. Samskipnadsrådet var så raus at de ga domenet student.no til NSO, og mye tyder på at dette vil bli tatt i bruk som hjemmeside i løpet av året.
Av andre gaver verdt å nevne var LOs gave til kontoret: 1 års abonnement på frukt. 5 kilo hver mandag, levert på døren.

Asketrøbbel
Vulkanen Eyafjallajökul på Island skapte mye hodebry og ekstraarbeid i forkant av SM. På grunn av faren for utbrudd ble det gitt beskjed til alle delegasjonene som opprinnelig skulle fly til Oslo at de måtte sjekke alternative reiseruter. Noen tok skikkelig av, mens andre hadde mer is i magen.
– Bodødelegasjonen kjørte ned til Trondheim for så å busses sammen med (sør)trønderbataljonen videre sørover.
– De fleste på vestlandet valgte buss og/eller tog
– Tromsødelegasjonen tok hurtigruta(!) til Trondheim og tog derfra, noe som resulterte at de ikke kom frem før etter møtet hadde startet. Tenker ‘hurtig’ ikke er det ordet de vil forbinde med denne reiseruta i etterkant.
– Narvikdelegasjonen var av de som hadde is i magen, og satset på fly. Alternativet ville vært over ett døgns reise før ankomst i Tigerstaden.

Mediauttalelser og filmer
Hilsningstaler, filmer laget for møtet og mediauttalelser kan finnes på følgende sider:
http://www.youtube.com/norskstudentorg
http://stlognsu.no/?page_id=474 – Bilder og video
http://stlognsu.no/?page_id=700 – Medieklipp

Tora ustø på isen

«Studentene, studentene, studentene…» sa statsråd Tora Aasland fra talerstolen på landsmøtet til Studentenes Landsforbund i 2008.
Lurer på hva hun tenkte med det utspillet, for å høre på oss har hun ikke gjort. Tenker hun i det hele tatt på studentene når hun tar avgjørelsene sine?

Da Djupedal ble byttet ut, og Kunnskapsdepartementet ble delt mellom to statsråder var det mange som fikk forhåpninger om en bedre tid for høyere utdanning. Men det berømmelige hvileskjæret ble så vidt dekket inn før Tora viser seg veldig ustø på isen igjen.

Studentene ønsket økning av basisbevilgningene med 1 mrd.
Statsbudsjettet avslører at det ikke kommer et rødt øre mer i basisbevilgninger. På toppen av det hele inndras det midler som ble tildelt i revidert budsjett i 2008 og 2009. Disse midlene er økte midler etter hvileskjæret samt midler i forbindelse med den såkalte «krisepakken».

Studentene ønsket 11 måneders studiestøtte.
Dette er et punkt alle partiene er enige om, men det ser ut til at viljen til å love(eller var det lyve) er større enn viljen til å innføre. I statsbudsjettet var det som forventet ikke en økning til 11 måneder, men det var forventet en indeksregulering av studiestøtten. Reguleringen endte på latterlige 1,6%, noe som tilsvarer 140,- i måneden for studentene. Til sammenlikning forventes det en generell lønnsvekst på 3,5% i 2010. Større lønnsvekst ellers i samfunnet fører til en prisvekst på varer og tjenester som er høyere enn 1,6%, noe som igjen betyr at studentene faller ytterligere tilbake og lenger under fattigdomsgrensen.
Jeg skulle likt å se Aasland forklare den svake økningen på 1,6% i studiestøtten når folketrygdens grunnbeløp (G) ble justert opp med 4, 2%(!)

Studentene ønsket minst 1000 nye studentboliger, samt en økning i tilskuddssatsene
Siden studentene kom med dette kravet er det blitt kjent at veksten i studenttallet i Norge vil være betydelig de neste årene, med opp mot 80.000 flere studenter innen denne stortingsperioden er omme. Dette tilsier at behovet for studentboliger øker i tilsvarende grad. 1000 nye studentboliger i året er ikke nok.
I statsbudsettet ligger det 1000 nye studentboliger, men ingen økning av tilskuddssatsene.

2500 nye studieplasser…
… ble innvilget over årets statsbudsjett, men hva hjelper det når de eksisterende plassene ikke er fullfinansiert, og vi ikke har bolig til disse ekstra kroppene?
En økning av antall studenter som ikke er fullfinansierte via basisbevilgningen vil tilføye nok et sugerør i den nokså slunkne pengesekken til institusjonene. Og hva er det som kuttes når budsjettet blir stramt? Studiekvaliteten går ned blant annet som følge av færre lærerstyrte timer og færre laboratorieøvninger. Dårligere studiekvalitet fører igjen til dårligere studenter, som taper i konkurransen mot studenter fra andre land. 
«Kunnskapsnasjonen Norge» ligger som et Soria Moria slott i det fjerne. Alle ønsker seg dit, men ingen makter å finne veien.

 

Kilder: StL, Regjeringens nettsider, St.prop 1 (2009-2010)

Praksis i ingeniørutdanning

ALLE ønsker å innføre praksis i ingeniørutdanningen.
– Arbeidsgiverne ønsker det
   (ref. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO))
– Arbeidstakerne ønsker det
   (ref. Norges Ingeniør og Teknologorganisasjon (NITO))
– Studentene ønsker det
   (ref. Studentenes Landsforbund (StL) og NITO Studentene)
-Institusjonene ønsker det
   (ref. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT))
– Til og med Kunnskapsdepartementet (KD) og Nærings- og handelsdepartementet (NHD) har hatt døra på gløtt når det gjelder dette punktet.

Hvorfor skjer det da ingenting?

Profesjonsstudie
Ingeniørstudiet er betegnet som et profesjonsstudie, og skal da gi studentene kompetanse nok til å gå rett ut i jobb som ingeniør. Dette er sjelden tilfelle i dag. Studentene må gjennom en intern opplæringsperiode i bedriften før de slippes løs «alene».
Ofte blir det tatt i bruk trainee-ordninger som kan vare i opp til 2 år. Kompetansen studentene har etter slike lange trainee-ordninger er riktignok noe høyere og spesialisert til egen bedrift enn man kan forvente etter endt ingeniørutdannelse. Men man kan sannelig begynne å tenke over hvorfor det i det hele tatt eksisterer slike ordninger.

Frafall
Som de fleste opptatt av høyere utdanning har fått med seg, er frafallet på ingeniørutdanningen skyhøyt. Rundt halvparten av de som starter en slik utdanning kommer ikke til å fullføre. Noe av grunnen til dette kan være at studentene på ingeniørutdanningen allerede første studieår ofte blir møtt  av «en vegg av realfag» som den fødte matematiker kan bli demotivert av. Og det er nettopp i løpet av første studieår de fleste faller fra ingeniørutdanningen.

Hvordan så finne motivasjon til å fortsette studiene? Kommer studentene først over realfagsbarrieren og starter med linjefagene er mye gjort, få faller av etter dette stadiet.

Ingeniørmangel
Statistisk Sentralbyrå (SSB) har sågar anslått at Norge kommer til å mangle 5 000 ingeniører innen år 2010.
Hva vil de langsiktige konsekvensene av en slik ingeniørmangel være?
Hva skjer om en kommune ikke får tak i ingeniører?
En kan heller ikke se bort fra at enkelte bedrifter flagger ut fordi det er vanskelig å finne kvalifisert arbeidskraft i Norge.

En reduksjon i frafallet fra rundt 50 prosent ned til rundt 25 prosent ville ført til at veldig mange flere fullførte utdanningen sin, og norges ingeniørproblem ville vært betraktelig mindre.

Hvordan skal en så redusere frafallet?

Praksis som kvalitetshever og motivasjonsfaktor
Mennesker har til alle tider skaffet seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger gjennom praksis. Gjennom observasjon, egne erfaringer og veiledning fra kyndige personer vil en student i praksistiden få økt kompetanse og økt utbytte av studiet.
En observasjonspraksis tidlig i studieløpet vil kunne gi studentene den motivasjonen de trenger for å ikke falle av studiet. I tillegg vil studentene kunne få mer utbytte av undervisningen senere ved å kople teori og praksis sammen.
Når studentene har fått inn mer av teorien, både fra realfagene og linjefagene kommer tiden da de skal prøve selv. Selvsagt under veiledning fra kyndig fagpersonell. Praksis i andre og tredje studieår vil forberede studentene på arbeidslivet på en helt annet måte enn ved bare å sitte på skolebenken. Teori og praksis blir knyttet sammen, og i tillegg får studentene oppleve hvordan dette passer inn i resten av arbeidsoppgavene på bedriften.

11 måneders studiestøtte

Studentenes Landsforbund (StL) og Norsk Studentunion (NSU) gjennomførte i mai en postkortkampanje for 11 måneders studiestøtte. Over 10.000 studenter fra hele landet har signert postkort med krav om studiestøtte også i juni.

I dag, torsdag 11. juni ble postkortene overlevert statsråd Tora Aasland utenfor kunnskapsdepartementet.

-Postkortene er en sommerhilsen fra studentene der vi ber om 11 måneders studiestøtte. I dag kommer den siste utbetalingen fra Statens lånekasse for utdanning 15. mai. Halvparten av de som har signert kravet har eksamen etter 10. juni. Som følge av at semestrene har blitt lengre krever derfor studentene en ekstra måned med studiestøtte utbetalt i juni, sier Øistein Svelle og Ingvild Reymert, leder i StL og NSU.

Alle stortingspartiene unntatt FrP har programfestet 11 måneders studiestøtte, og studentorganisasjonene har derfor forhåpninger om at dette blir lagt inn i statsbudsjettet for 2010.

Studentparlamentet i Narvik (SPiN) krysser det de har av fingre og tær, og håper på at det allerede på neste års statsbudsjett blir avsatt midler til 11 måneders studiestøtte.

Hvordan øke kvaliteten i høgere utdanning?

Svar: Gi institusjonen et økonomisk handlingsrom

 

I Soria Moria lover regjeringspartiene en styrking av høgere utdanning med intensjon om at studentene skal støttes sterkere gjennom studiene, både faglig og finansielt. Studentene er glade for at regjeringen innfridde i årets statsbudsjett med 1000 nye studentboliger, men økning av utdanningskvaliteten er det vanskeligere å se spor av. Kostnadene for mange universiteter og høgskoler har økt raskere enn bevilgningene de siste tre årene, med ansettelsesstopp, stopp i nye investeringer, kutt i studieplasser, mindre veiledning og etter vår mening dårligere undervisning som resultat.

 

Denne uken legger regjeringen på sin budsjettkonferanse mye av føringene for statsbudsjettet for 2010, og dette blir regjeringens siste sjanse til å gjennomføre det løftet vi har ventet på innen høgere utdanning. Antallet studenter vil øke betraktelig de neste årene på grunn av finanskrisen. Når skal Høgskolen i Narvik få et økonomisk handlingsrom slik at vi som studenter merker det på utdanningen?

 

Både Studentenes Landsforbund og Norsk Studentunion krever en kunnskapsmilliard i økte basisbevilgninger som ikke er øremerket. Disse krav støtter vi ved Høgskolen i Narvik.

 

For at møte Kvalitetsreformens intensjoner om bedre kvalitet gjennom mer oppfølging av studentene, bedre rammekvalitet og høgere kompetanse blant de tilsatte må vi ha en klar styrking av basisbevilgningen slik at institusjonene slipper å kutte når nye krav uten fullfinansierte øremerkede midler dukker opp. En solid og forutsigbar basisbevilgning sikrer rom til å tilby utdanning av høy kvalitet. Basisbevilgningen er den viktigste garantien for langsiktig utvikling av Høgskolen i Narvik.

 

Vi vil derfor utfordre Anna-Kristin Ljunggren på hva hun mener om regjeringens satsning på høyere utdanning de siste årene, og hva hun håper å kunne legge frem når statsbudsjettet for 2010 presenteres.

Mattementorer på HiN

Lenge har det vært lavt nivå på matematikkunnskapen i den norske skolen. Mange har klødd seg i håret og prøvd å finne ut hvordan man kan behjelpe dette, men ingen har kommet opp med gode nok ideer. Dette tenkte også Farid Nolen over da han studerte teknisk fysikk på Chalmers Tekniska Högskola i Sverige. Han hadde imidlertid en løsning ingen andre hadde tenkt over før han; bruk studenter som forbilder for elevene! En gammel mattelærer på 55 år vil ikke klare å motivere elevene på samme måte som studenter bare noen få år eldre enn elevene selv.

Det er ikke «anlegg for matte» som avgjør om man blir god i matematikk, det er ved trening man blir god.
-Hjernen er som hvilken som helst annen muskel, og trenger trening for å kunne prestere på høyt nivå, sier Farid og sammenlikner trening i treningsstudio med å løse matteoppgaver.

Med disse idéene i bakhodet dro Farid og noen venner avgårde til en videregående skole i nærheten. Her inviterte de elevene med seg til högskolan for å «trene mattemuskelen». Den skolen de besøkte var en av de med verst karaktersnitt i området, men oppmøtet var bra og resultatet bedre. Flere av elevene har nå tatt steget inn i høyere utdanning og fungerer selv som mentorer for nye kull med videregående elever.

Farids idé om trening av mattemuskelen er nå adoptert av studentene på HiN, og flere grupper elever og studenter møtes på høgskolen ukentlig. Foreløpig er prosjektet i startfasen i Narvik, men så langt lover det godt for at dette blir en suksess. På oppstartsmøtet 26. januar møtte det 13 elever, men siden dette har mange kommet til. Alt i alt er det nå 8 mattementorer på ca 25 elever. Gruppene styrer seg selv, og det er ikke noe oppmøteplikt på samlingene.

Som en liten gulrot, både for elevene og studentene som er med på dette prosjektet, stiller NHO Nordland opp med bedriftspresentasjoner og «drømmedag i bedrift» for gruppene.

Prosjektet er et samarbeid mellom NHO, StL og NITO Studentene samt Studentparlamentet i Narvik. Høgskolen i Narvik bidrar med lokaler og annen nødvendig infrastruktur.